Alle vi som vokste opp med Bruce Lee husker “one inch punch”. I så å si alle dokumentarer vi så om den legendariske Bruce Lee fikk vi se et ganske opptak i svart-hvitt av en ung Lee som utfører dette slaget på en oppvisning. Oppvisningen var et pauseinnslag på Long Beach International Karate Championships som fant sted i 1964.
Bruce Lee demonstrerer flere av teknikkene sine, men det som virkelig gjør inntrykk på publikum er hans berømte one inch punch (se videoen nedenfor).
Bruce Lee står oppreist med en balansert og bred benstilling som er ganske typisk for flere kampformer. Den ene armen er så å si strak; det er bare en ørliten bøy i albueleddet. Armen er rettet mot en annen utøver som er kledd i lyse klær. Plutselig strekker Bruce Lee armen rett ut, og dermed treffer han motstanderen med et slag som får motstanderen til å ramle bakover.
Bruce Lee slår på en ganske ukonvensjonell måte, men han klarer likevel på en mesterlig måte å spontant og samtidig la alle ledd og muskler spille sammen slik at akselerasjonen og kraften i slaget blir enorm.
Denne koordinasjonen krever aktivitet i en helt spesifikk del av hjernen. Selv om hele hjernen selvsagt er mer eller mindre aktivert (i alle fall er det fint å håpe at det gjelder de fleste av oss), så viser det seg at karateutøvere som er spesielt gode til å utføre denne teknikken, også har flere nervebaner i den delen av lillehjernen (SCP)som er ansvarlig for koordinere bevegelsene våre.
Kilde
R.E. Roberts, P.G. Bain, B.L. Day, M. Husain, Individual Differences in Expert Motor Coordination Associated with White Matter Microstructure in the Cerebellum, Cerebral Cortex, Volume 23, Issue 10, October 2013, Pages 2282–2292, https://doi.org/10.1093/cercor/bhs219
Bilde av Dan Burton på Unsplash
