Sist oppdatert 21.03.2023.
Bruce Lee hadde et positivt forhold til judo. Flere av instruktørene og utøverne på treningssenteret hans trente judo, og Lee synes flere av judoteknikkene var gode. I boken Tao of Jeet Kune Do ser vi også hvordan han synes kontrollteknikkene i judo var nyttige. Han la også vekt på den perfekte timingen som kreves for å utføre judoteknikker. Dessuten får okuri eri jime, tai otoshi, o soto gari, tomoe nage spesiell omtale.
De aller fleste kjenner Bruce Lee som en spektakulær og ekstremt hurtig fighter på filmer fra 1970-tallet. Ikke alle er klar over at han også var en reflektert person med stor sans for det enkle, direkte og effektive i alle kampformer han trente. De teknikkene han viste oss i filmene sine er ikke alltid de teknikkene han så på som gode teknikker i reelle kampsituasjoner.
Bruce Lee ble født i Dragens år – en gang mellom klokken 06.00 og 08.00 den 27. november 1940. Han døde 20. juli 1973, bare 33 år gammel. Det finnes mange teorier om hvorfor, eller rettere sagt, hvordan han døde. Uansett hva årsaken var, døde Bruce Lee som en levende legende. Selv om han hadde sannsynligvis fortsatt ville hatt mye å tilføre folk verden over, hadde han allerede gjort et uutslettelig inntrykk på dem han møtte gjennom sine bøker, filmer, treninger og i sosiale sammenhenger.
Allerede fra hans første åndedrag forsto omgivelsene at han kom til å bli en energibunt, og det ble han til de grader! Bruce Lee ble født i San Francisco på Jackson Street Hospital i Chinatown. Faren hans, Lee Hoi Chuen, var en velkjent skuespiller, og da Bruce Lee ble født var han sammen med Cantonese Opera Company fra Hong Kong på en turné i USA. Moren hans het Grace Lee. Hun var halvt tysk og halvt kinesisk. Grace Lee døpte sønnen Lee Jun Fan, som betyr “kommer tilbake”. Senere har hun uttalt at hun var sikker på at sønnen kom til å reise tilbake til USA senere i livet, og at det var derfor hun valgte dette navnet.
En sykepleier på Jackson Street Hospital foreslo navnet Bruce, men det ble ikke tatt i bruk før ha begynte på La Salle College i Hong Kong mange år senere. Hjemme hos foreldrene ble han one kalt Sal Fon som er et feminint navn. Foreldrene hadde mistet sin førstefødte sønn, og i henhold til kinesisk tradisjon ble alle de neste sønnene gitt jentenavn. På den måten skulle de onde åndene bli lurt.
Bruce Lee var bare 3 måneder gammel da han var med i en kinesisk film som ble innspilt i San Francisco, USA. Den første seriøse rollen han spilte var i filmen “The Beginning of a Boy” da han var seks år gammel.
To år senere spilte han i en ny Hong Kong-film. Her valgte han navnet Lee Sin Lung – Lee lille drage. Det ble etterhvert det navnet han ble best som i Asia. Bruce Lee spilte i 20 filmer før han fylte 18 år.
Bare 13 år gammel begynte Bruce Lee med gung fu. Senere prøvde han tai chi chuan sammen med faren sin, men de langsomme bevegelsene passet ikke for den energiske unge mannen. Noen år senere spurte Bruce Lee moren som om lov til å trene gung fu. Hun svarte ja, og den første treneren hans het Yip Man. Hos Yip Man lærte Lee wing chun gung fu. Bruce Lee trente hver eneste dag etter skolen og hadde stor framgang på kort tid.
Bruce Lee var velkjent i nabolaget. Han var en kjekk ung mann, og nå hadde han også begynt å interessere seg for jenter. Broren hans, Peter Lee, husker at Bruce brukte neste 15 minutter foran speilet bare for å ordne hårsveisen. Utseende hans, selvsikkerheten og ryktet hans som en dyktig gung fu-utøver, gjorde at de fleste visste hvem han var.
I 1958 vant Bruce Lee Crown Colony Cha-Cha Championship, og i det samme året deltok han i 1958 Boxing Championships og vant over Gar Elms som hadde vunnet mesterskapet de tre forgående årene.
I 1959 reiste Bruce Lee til USA både for å unngå – bråk med gategjenger i Hong Kong, og for å studere. Moren hadde blitt lei av å forhandle med det lokale politiet hver gang Bruce Lee havnet i bråk.
I USA tjente han penger ved i gi instruksjon i jun fan gung fu som var hans versjon av wing chun gung fu. Etter hvert åpnet han sitt eget treningssenter. Han hadde ikke holdt på lenge før han ble utfordret av andre personer som ikke hadde sansen for det Bruce Lee drev med. Det de mislikte aller mest var at han underviste personer som ikke var fra Kina.
Mange av de mektigste kineserne i USA så svært alvorlig på dette, men Lee ville ikke høre på deres innsigelser. Han ble utfordret til kamp og takket ja til dette. Den unge Bruce Lee insisterte på at kampen skulle inne sted der og da og uten regler. Likevel ble det bestemt at kampene ikke skulle være for voldsomme. I løpet av noen sekunder hadde han overvunnet sin
motstander Wong.
I lang tid etter kampen plaget det Lee at han hadde brukt så lang tid(!) på å vinne kampen. Dermed revurderte han hele sitt syn på kampformer. Resultatet kjenner vi som jeet kune do – the way of the intercepting fist.
Jeet kune do
I jeet kune do videreførte Bruce Lee en del av de prinsippene han hadde lært av Yip Man i sin tid. De seks viktigste elementene i wing chun gung fu inner man også i jeet kune do:
Avstand – forståelsen av og evnen til å utnytte avstander er avgjørende i wing chun-teknikker. De fleste teknikkene utføres ganske tett inntil motstanderen, og man trener intenst på å bli i stand til å utnytte rommet mellom to utøvere til egen fordel.
Plassering – gjennom å forflytte seg på en fornuftig måte kan man oppnå et positivt resultat i en kamp. Fotarbeid og tyngdepunkt er her sentralt.
Forsvar og angrep – i wing chun er det ikke mulig å skille mellom forsvar og angrep. De utfyller hverandre. Utøverne tenker ikke over om de forsvarer seg eller angriper. I stedet fokuserer de på å opprettholde sin egen senterlinje fra tyngdepunktet gjennom understøttelsesflaten.
Bevegelse – evnen til å bevege seg i en kampsituasjon utvikles gjennom to øvelser – chi sao og chi gerk. Chi sao betyr sammenlimte hender, og chi gerk betyr sammenlimte føtter.
Økonomi i bevegelsene – det er ikke hastigheten som er viktig, men hvor raskt jeg kommer fram til målet. Dette kan være et passende motto for wing chun. I wing chun forsøker man å utnytte det faktum at den korteste veien mellom to punkter er en rett linje. Alle teknikkene er rettet mot motstanderens senterlinje.
Oppmerksomhet – man trener på å registrere den minste forandring i motstanderens balanse og tyndgepunkt.
Bestemte stillinger og posisjoner er viktig i wing chun. Bruce Lee gikk til en viss grad bort fra dette, men han la stor vekt på fornuftige og effektive posisjoner i jeet kune do.
Det virker som om Bruce Lee hadde sansen for treningsapparatet mook jong (wooden dummy). Trening med dette utstyret er en viktig del av wing chun gung fu. I alle fall kan man ofte se bilder av Lee der han trener med et slikt apparat. Bruce Lee konstruerte også sin egen mook jong som står utstilt i et museum i USA.
I 1970 fikk Bruce Lee en alvorlig ryggskade. Legene ba han om å holde sengen slik at ryggen skulle bli bra igjen. De neste seks månedene var sannsynligvis noen av de mest deprimerende i hans liv. Like vel klarte han ikke å ligge unna arbeid, og resultatet ble en mengde notater, tegninger og tekststykker der han samlet sine meninger og inntrykk om krigskunst og boksing (som han kalte det). Dette ble senere samlet i en bok – “Tao of Jeet Kune Do” – av Linda Lee og Ted Wong. I denne boken beskrives de grunnleggende sidene ved jeet kune do.
Bruce Lee skriver blant annet at for å forstå jeet kune do må man kvitte seg med alle idealer, mønster, stilarter. Man burde til og med slutte med å tenke på hva som er riktig i henhold til jeet kune do. Jeet kune do har ingen form, så det kan ta alle former til seg. Jeet kune do har ingen systemer, så det kan tilpasses alle systemer.
For å forstå jeet kune do må man forsøke å mestre sin egen vilje. Det dreier seg ikke om å vinne eller tape; det dreier seg ikke om stolthet og smerte. Ved å legge dette fra deg, har du ikke noe å tape. Det enkleste er den korteste veien mellom to punkter.
Bruce Lee kalte ofte jeet kune do for “form uten form”. Han skrev at man ikke skulle være opptatt av hva som er best: myk eller hard, spark eller slag, bryting eller slag og spark og så videre. I boken har han satt opp 16 punkter som viser at Bruce Lee ikke var opptatt av form, men av funksjonalitet. Han kalte disse punktene for “the facts of jeet kune do”:
- Økonomisk struktur i angrep og forsvar (angrep: levende initiativ / forsvar: sammenlimte hender).
- Varierte og “ukunstnerisk-kunstneriske”, “totale” spark og slag.
- Brutt rytme, halvtone og en eller tre og en halv tone (JKDs rytme i angrep og forsvar).
- Vekttrening og vitenskapelig tilleggstrening, pluss en helhetlig god fysisk form.
- “JKDs direkte bevegelse” i angrep og forsvar – fra enhver posisjon uten forberedelse.
- Uforutsigbar bevegelse av kroppen og lett fotarbeid.
- Myk holdning med uventede angrepsserier.
- Sterk i nærkamper.
- Uforutsigbare eksplosjoner
- Kast, grep, kontrollteknikker
- Ekstrem sparring med fullkontakt og trening mot mål som beveger seg.
- Sterke og solide redskap gjennom kontinuerlig forbedring.
- Individuelt uttrykk framfor masseproduksjon – liv framfor stilart.
- Total framfor delvis i struktur.
- Trening i “å utvide sitt eget utrykk gjennom seg selv” via fysiske bevegelser.
- Avslappet kraft og gjennombrytende kraft i en helhet. En oppmerksom avslappethet, men ikke en fysisk slapp kropp. I tillegg en åpen mental oppmerksomhet.
- Konstant flyt (rette linjer og kurver kombinert – opp og ned, buet til venstre og høyre, fram og tilbake, sirkler).
- Balanse i bevegelser – alltid. Kontinuitet.
Bruce Lee på YouTube
Kilder
Bilder
- BRUCE LEE, Mary Evans Picture, Leverandør NTB scanpix, CC-BY-NC-SA-4.0 Fotograf: Rights Managed
