Sist oppdatert 31.07.2023.
Det typiske bildet av en karateutĂžver
Det er to ting jeg fÞrst og fremst tenker pÄ nÄr jeg ser eller hÞrer ordet karate: Kiai og knusing av murstein eller brekking av planker. Selvsagt dukker det opp flere tanker ogsÄ, for jeg har tross alt trent karate. Men det bildet som umiddelbart dukker opp, handler gjerne om det klassiske ropet (som kalles kiai) og bildet av en utÞver som knekker en stabel med planker eller knuser murstein.
Kunsten Ă„ knekke planker, eller mer eller mindre hva som helst annet, har faktisk et navn: Tameshiwari (詊ăćČă. Tameshiwari betyr direkte oversatt «knusetest», og det finnes et parallelt uttrykk som handler om Ă„ teste vĂ„pen, fĂžrst og fremst sverd, tameshigiri som betyr «testkutting». Den fĂžrste delen av ordet, tameshi, kan ogsĂ„ bety forsĂžk eller prĂžve. SĂ„ man kanskje si at dette handler om Ă„ teste egne ferdigheter.
NÄr det gjelder hvilke kampformer som bruker dette som en av mange treningsformer, sÄ er kyokushin karate og taekwondo kanskje de mest kjente. Jeg har trent en annen form for karate, nemlig shotokan karate, og litt taekwondo, og pÄ de treningene jeg var med pÄ, og pÄ mitt nivÄ, var det ingen planker eller mursteiner som skulle knekkes, brekkes eller knuses.
Hvorfor brekke planker?
Tradisjonen med Ä knekke planker i karate har bÄde praktiske og symbolske Ärsaker.
Praktisk sett er det Ä brekke planker eller andre objekter en mÄte for karate-utÞvere Ä teste teknikkene sine pÄ. à brekke en eller flere planker krever riktig teknikk, fokus og kraft.
Symbolsk kan det Ä brekke planker vÊre et symbol pÄ at man klarer Ä overvinne hindringer og bryte barrierer. à brekke en planke kan fungere som en metafor pÄ Ä overvinne utfordringer og oppnÄ sine mÄl. KarateutÞvere kan for eksempel se for seg at planken representerer en hindring eller barriere i livet deres, og at de ved Ä knekke den, har den mentale og fysiske styrken som trengs for Ä overvinne hindringen.
Mas Oyama
Praksisen med Ä knekke planker i karate oppsto sannsynligvis i Okinawa, Japan. Det er ogsÄ her karate oppsto, sÄ det gir mening at det meste som kan knyttes til karate kommer fra Okinawa. IfÞlge legender, fortellinger og ubekreftede kilder brukte karateutÞverne hverdagslige gjenstander, som planker og takstein, for Ä teste teknikkene sine.
Det Ă„ knekke planker for Ă„ trene pĂ„ teknikker ble mer eller mindre satt i system av Masutatsu Oyama (性汱 ćé). Han var egentlig koreansk (Choi Yeong-eui), men flyttet etter hvert til Japan, og der ble han kjent som Mas Oyama. Mas Oyama grunnla kyokushin karate midt pĂ„ 1900-tallet.
Mas Oyama var kjent for sin utrolige fysiske styrke og sin evne til Ă„ knuse planker og andre gjenstander kun ved hjelp av hender og fĂžtter.
Hvordan gjĂžr man det?
FÞrst og fremst bÞr du aldri gjÞre dette uten kyndig veiledning, og aller mist etter Ä ha lest om det pÄ disse nettsidene eller etter Ä ha sett noen videoer pÄ Youtube. Likevel finnes det noen gode rÄd bÄde nÄr det gjelder forberedelser og teknikker.
Som det meste i kampformer handler ogsÄ dette mye om Ä utnytte fysikkens lover til egen fordel. I judo er vi opptatt av balansebrudd, tyngdepunkt og kraft og motkraft.
I karate er man gjerne opptatt av at slagene skal utvikle mest mulig trykk og kraft mot treffpunktet. Derfor holder man gjerne hÄnda pÄ en annen mÄte i karate enn det man gjÞr i boksing.
KarateutÞveren konsentrerer slagene sine pÄ et lite omrÄde av treffpunktet og prÞver Ä avslutte slagene sine rundt en centimeter inne i det, altsÄ ser en karateutÞver for seg at treffpunktet er pÄ baksiden av det punktet man skal treffe.
I boksing forsÞker man Ä bruke kraften i slaget til Ä flytte hele massen, altsÄ kroppen, til motstanderen, slik at vedkommende gjerne dyttes bakover eller til siden.
KarateutÞveren gir heller stor kraft til et lite omrÄde pÄ motstanderens kropp. IfÞlge Mas Oyama sÄ er det ekstremt viktig at treffpunktet pÄ hÄnda, hvis det er den man slÄr med, er sÄ lite som mulig. Det handler rett og slett om den formelen for trykk. Den er kraft delt pÄ areal. Trykket Þker altsÄ om arealet blir mindre.
Oyama er ogsÄ opptatt av at vinkelen du treffer mÄlet med skal vÊre sÄ nÊr 90 grader pÄ overflaten til mÄlet som overhodet mulig. I tillegg nevner han de klassiske kampsport-triksene med at kraften kommer fra underlaget, gjennom bena, via hofta og ut i armen.
I tillegg til trykk og kraft, er hastighet helt sentralt for Ä lykkes med tameshiwari. Hastigheten kan pÄvirkes pÄ flere mÄter. Det handler gjerne om styrke, fleksibilitet, reflekser og andre fysiske forutsetninger.
TEKNIKK | TOPPHASTIGHET (m/s) |
Front forward punch | 5,7 – 9,8 |
Downward hammer fist strike | 10 – 14 |
Downward knife-hand strike | 10-14 |
Roundhouse kick | 9,5 – 11 |
Wheel kick | 7,3 – 10 |
Front kick | 9,9 – 14,4 |
Side kick | 9,9 – 14,4 |
NÄr alt dette stemmer, sÄ har forskere mÄlt hastigheten til en karateutÞver til rundt 14 meter per sekund, og kraften hÄnda utÞver pÄ treffpunktet har blitt mÄlt til omtrent 3000 Newton som tilsvarer omtrent 300 kg. De samme mÄlingene har ogsÄ vist at motkraften har blitt forsvinnende liten dersom hÄnda er i en korrekt posisjon.
Hvilken del av kroppen skal du bruke?
Dersom du har trent karate eller andre kampformer der slag og spark er en del av vÄpenarsenalet ditt, sÄ vet du at man kan bruke hender, albuer, fÞtter og knÊr. I tillegg finnes det enkelte teknikker der man faktisk bruker hodet (ikke i overfÞrt betydning, men rett og slett og konkret: hodet).
Av disse kroppsdelene, er vel fĂžttene det aller beste vĂ„penet – i alle fall hvis du skal knuse eller brekke noe. FĂžttene brukes jo mer eller mindre naturlig til slike formĂ„l. Har du i tillegg sko pĂ„ fĂžttene, bĂžr du vĂŠre rimelig godt beskyttet. Men dersom mĂ„let er Ă„ imponere pĂ„ en oppvisning, er det kanskje ikke nok Ă„ hoppe pĂ„ en planke med fĂžttene slik at den til slutt knekker.
I slike tilfeller gÄr det an Ä bruke albuer eller knÊr. Jeg synes kanskje at albuen er spesielt godt egnet dersom jeg mÄtte velge mellom albuer og knÊr. Det er rett og slett ganske enkelt Ä utvikle stor kraft med et bestemt albueslag.
Den mest imponerende, men ogsÄ det mest risikable, er Ä bruke hendene. Her har man stort sett to valg (egentlig mange flere, men for enkelhets skyld), og det handler om Ä holde hÄnda knyttet eller Äpen. Her er det absolutt beste Ä holde hÄnda knyttet.
NĂ„r det gjelder hodet, sĂ„ lar jeg videoen nedenfor tale for seg… Det er ikke bare hodet som kan fĂ„ seg en knekk; det kan ogsĂ„ nakken fĂ„. Min klare anbefaling er Ă„ beskytte hodet for enhver pris.
Hvordan skal du slÄ?
Det finnes egentlig ikke sĂ„ mange tips om hvordan man skal klare Ă„ slĂ„ sĂ„pass hardt at en planke knekker. De aller fleste tipsene koker ned til at man mĂ„ tĂžrre Ă„ slĂ„ hardt, og at man mĂ„ sikte pĂ„ et punkt som er pĂ„ den andre siden av det man skal slĂ„ pĂ„ – altsĂ„ slĂ„ gjennom og forbi planken.
Materialvalg og omgivelser
Det finnes flere tips og triks nÄr det gjelder valg av materialer som skal brekkes, knekkes eller knuses. Hvis hensikten er Ä gjÞre knekkingen sÄ enkel som mulig finnes det flere tips som alltid Ä slÄ langs fibrene i treplanken, og Ä legge plankene med litt avstand mellom seg.
Avstand mellom de ulike lagene er lurt uansett hvilket materiale du skal Þdelegge. Da vil du i praksis det Þverste laget treffe det som er rett under, og sÄ fÄr man en kjedereaksjon som forenkler det hele ganske mye.
I den klassiske formen for tameshiwari (som vi finner i kyokushin karate) stables plankene uten mellomrom. Det er betraktelig tyngre Ä slÄ seg gjennom det, enn den mÄten vi vanligvis ser der det er et visst mellomrom mellom plankene.
Jeg har aldri prÞvd Ä slÄ meg gjennom sÄ mange planker, men ifÞlge kildene kan de beste kyokushin karateuÞverne slÄ seg gjennom 4-5 planker som ligger inntil hverandre. Dersom det er mellomrom mellom plankene, kan man gjerne tredoble antall planker.
IfÞlge Jesse Enkamp (The Karate Nerd) er det flere materialer som egner seg seg til oppvisninger. Her er det viktig Ä huske pÄ at det er forskjell pÄ det Ä knekke ting for Ä imponere folk, og det Ä knekke ting for Ä teste egne evner. Utgangspunktet for denne lista er helt klart om du har tenkt Ä knekke ting i en oppvisning:
- Isblokker er det enkleste materialet, og det ser spektakulĂŠrt ut. Her trenger man ikke mer enn 1-2 cm tykke isblokker, og det ser uansett imponerende ut.
- Planker er mye vanskeligere enn isblokker, men det kan fungere. Husk at plankene bĂžr vĂŠre sĂ„ tĂžrre som mulig, og at du mĂ„ slĂ„ eller sparket langs fibrene – ikke pĂ„ tvers av dem.
- Takstein kan ogsÄ se imponerende ut. De kan ogsÄ ofte plasseres oppÄ hverandre med et visst mellomrom, og dermed er de velegnet til oppvisninger. Men takstein kommer i mange fasonger og i ulike materialer, sÄ det kan vÊre vanskelig Ä knekke dem.
- Murstein er solide. Vi bruker tross alt murstein til Ä bygge store hus. Mange av de som knuser murstein bruker et triks der de lÞfter mursteinen litt opp fra underlaget, og akkurat i det Þyeblikket de treffer mursteinen med slaget sitt, sÄ slipper de den med mot (for eksempel) betonggulvet eller asfalten.
- Steiner er skikkelig hardcore greier, men det finnes steiner som er mer porĂžse enn andre.
Det er ogsÄ lurt Ä velge et hard underlag som ikke gir etter for stÞt og trykk. Disse Þvelsene nytter ikke Ä gjÞre pÄ judomatter eller ute pÄ en gressplen. Asfalt og betong er det beste underlaget for denne typen aktivitet.
Oppsummering
Fordeler
- Du mÄ vÊre presis og nÞyaktig nÄr du utfÞrer teknikene.
- Du mÄ bruke tilstrekkelig kraft, for Ä klare Ä knuse eller brekke et objekt.
- Du opplever direkte og umiddelbart hvor effektiv en teknikk kan vĂŠre.
- Teknikkene er ikke sÄ vanskelige Ä lÊre.
- Du fÄr Þkt selvtillit.
- FĂžtter og hender blir sterkere.
- Teknikkene kan brukes pÄ oppvisninger.
- Det er gĂžy!
Ulemper
- Teknikkene er urealistiske.
- SvÊrt fÄ kampformer bruker slike teknikker.
- Du kan skade deg.
- Tilskuere kan skade seg.
- De som hjelper til med Ä stÞtte, holde og stabilisere planker og sÄ videre kan skade seg.
- Og: «Boards don’t hit back!»
Kilder
- Black Belt Wiki (u.a.) Martial Arts Breaking Techniques
- Enkamp, Jesse (2011) The Quick & Dirty Guide to Tameshiwari: Breaking Stuff the Karate Way
- Feld, M. S., Mcnair, R. E., & Wilk, S. R. (1979). The Physics of Karate. Scentific American, 240(4), 150â161. https://www.jstor.org/stable/24965179
- Oyama, Mas (2004). Mas Oyama’s Classic Karate, Sterling
- Wikipedia (2023). Breaking (martial arts)
- Wikipedia (2023) Mas Oyama
Legg igjen en kommentar