Sist oppdatert 20.03.2023.
I dag deltok jeg som uke på en gradering til svart belte. Dangraderingen foregikk i de flotte lokalene til NJJK på Haugerud i Oslo. Siden det er over 20 år siden jeg gikk opp til shodan selv, så var dette både spennende og lærerikt å få være med på.
I begge tilfeller var det snakk om å gradere seg ved hjelp av nage no kata, i tillegg til en teknisk del der man viser en del teknikker og fordyper seg i noen av disse.
Da jeg graderte meg til 1. dan i desember 1989, gikk jeg kataen både som uke og tori. Det var helt greit fordi treningspartneren min, Jarne Byhre, også skulle gradere seg. I tillegg til å forberede oss særdeles godt, hadde vi trent sammen så å si daglig i fire-fem år før graderingen. Vi var altså ganske samkjørte. Det hadde vi stor glede av da vi skulle vise teknikker og gjennomføre selve graderingen.
Denne gangen var det kun snakk om å være uke, men jeg måtte i tillegg stille opp som tori da sensorene skulle spørre ut kandidaten om ukes rolle i noen av teknikkene.
Merete Aase som skulle opp til 1. dan har deltatt på flere kurs og trent og tenkt og jobbet masse med nage no kata i flere år, men vi har ikke trent spesielt mye sammen. Heldigvis hadde hun en klar idé om hvordan kataen skulle gjennomføres.
Katakursene hun har vært med på – blant annet med Rosalie Evans (5. dan) som instruktør – bidro også i sterk grad til å gjøre oss sikrere på gjennomføringen.
Sensorer på dagens dangradering var Rosalie Evans (5. dan) og Roland Ruiken (4. dan). De tok seg god tid med alle kandidatene, og de hadde en klar idé om hvordan de ville at kataene skulle se ut.
Under utspørringen var sensorene svært opptatt av at kandidatene skulle vise at de hadde en grunnleggende forståelse av prinsippene som ligger til grunn for utførelsen av teknikkene. (Les mer om gradering på Norges Judoforbunds nettsider.)
Noen kunne sikkert ønsket seg en større frihet til å gjøre kataen mer personlig, men når Teknisk komité i Norges judoforbund er såpass tydelige når det gjelder gjennomføringen av de ulike kataene (og den tekniske delen), så gjør det vel egentlig graderingene mer forutsigbare? Jeg har i alle fall sansen for at retningslinjene er tydelige.
Dessuten krever det et visst teknisk nivå og en god del erfaring hvis man ønsker å gjøre en kata personlig – uten at det går på bekostning av de grunnleggende prinsippene i judo. Og det er vel kanskje nettopp disse prinsippene som skal demonstreres i en kata?
