Sist oppdatert 03.09.2023.
For omtrent tre Är siden fant jeg en artikkel pÄ nettsidene til det internasjonale judoforbundet (IJF). Den handlet om hvordan man bÞr skrive japanske ord og uttrykk nÄr de oversettes fra japanske tegn til latinske bokstaver. Dessuten var det litt informasjon om hvilke ord som bÞr starte med stor og liten forbokstav.
Hvis dere har lest en del bĂžker om judo eller bare besĂžkt en nettsider som tar for seg kampformer fra Asia, sĂ„ har dere kanskje sett at det samme ordet kan skrives pĂ„ ulike mĂ„ter. Det kan for eksempel stĂ„ kumi-kata et sted og kumikata et annet sted. Ikke sĂ„ rart, kanskje, for kumi-kata skrives ved hjelp av disse tegnene pĂ„ japansk: ç”ăæč.
IfĂžlge en StackExchange-side som heter English languange & usage, finnes det regler for orddeling og linjeskift pĂ„ japansk – selv om de ikke bruker bindestrek slik vi gjĂžr nĂ„r vi skriver med latinske bokstaver.
NĂ„r det gjelder oversettelser, sĂ„ er det pĂ„ mange mĂ„ter logisk Ă„ skrive en bindestrek mellom hver stavelse. Da oversetter vi ç”ăæč med ku-mi-ka-ta. Likevel kan jo dette bli ganske krevende Ă„ lese, og et viktig poeng i all skriftlig kommunikasjon er at teksten mĂ„ vĂŠre presis og tydelig.
En annen mĂ„te Ă„ gjĂžre dette pĂ„ kan vĂŠre ved Ă„ legge vekt pĂ„ at ç”ăæč er satt sammen av to ord. Da kan vi skrive det som kumi kata, men da gĂ„r vi glipp av at mange ord kan endre mening nĂ„r de stĂ„r sammen med andre ord. Derfor gir det kanskje aller mest mening Ă„ skrive ç”ăæč som kumi-kata med en bindestrek som viser at det er nettopp denne kombinasjonen av ord som gir den nĂžyaktige meningen vi er ute etter.
Romaniseringssystem
SÄ langt er alt greit, men sÄ er det ogsÄ et spÞrsmÄl om hvordan man skal skrive ordene. Skal man skrive jiu jitsu, jiu-jitsu, jujutsu, og gir det mening Ä skrive jiu-jitsu nÄr man skriver judo? Burde det ikke sa heller vÊre ju-do eller til og med jiu-do?
PĂ„ slutten av 1800-tallet da det ble Ăžkt interesse for Japan i Europa (og hele den vestlige verden), ble det nĂždvendig med et system der man pĂ„ en forutsigbar mĂ„te kunne oversette eller skrive ord og uttrykk fra det japanske sprĂ„ket med vestlige bokstaver – altsĂ„ vĂ„rt latinske alfabet. Dette kalles pĂ„ japansk for romaji (ăăŒăć) som direkte oversatt betyr romerske bokstaver.
Det finnes tre romaniseringssystem:
- Hebon-shiki romaji (ăăăłćŒăăŒăć)
- Nihon-shiki romaji (æ„æŹćŒăăŒăć)
- Kunrei-shiki romaji (èšä»€ćŒăăŒăć)
Det er varianter av hebon-shiki romaji som er den vanligste mÄten Ä omskrive japansk til latinske bokstaver pÄ. Denne metoden ble utviklet av en amerikansk misjonÊr som het James Curtis Hepburn. Og det var denne standarden som ble benyttet i en fÞrste utgaven av hans japansk-engelske ordbok som kom i 1867.
James Curtis Hepburn (i midten) med familien sin i Japan. Bildet er tatt 29. april 1880.
Nihon-shiki romaji ble utviklet tidlig pÄ slutten av 1800-tallet, og tanken var at dette systemet skulle erstatte den tradisjonelle japanske kanji-logografien. I 1885 ga den japanske fysikeren Aikitsu Tanakadate ut sin beskrivelse av hvordan de japanske tegnene kunne erstattes av vestlige bokstaver.
Tidlig pÄ 1900-tallet dukket det opp enda et system, nemlig kunrei-shiki. Dette ble etter hvert vanlig Ä bruke i grunnskolen, pÄ offisielle skilt og i visse deler av det offentlige. Turistbrosjyrer og andre informasjonstekster ble skrevet ved hjelp kunrei-shiki.
SĂ„ kom 2, verdenskrig, og etter den bestemte rett og slett general Douglas MacArthur, i et dekret 3. september 1945, at det var systemet til James Curtis Hepburn som skulle brukes i Japan. Men i 1954 bestemte japanske myndigheter at man skulle ta i bruk et modifisert kunrei-shiki.
Alt dette gjÞr at man kan finne mange varianter av japanske ord nÄr de skal skrives med vestlige bokstaver. Det offisielle Japan bruker stort sett Hepburn-systemet, men i dagliglivet brukes gjerne kombinasjoner av alle disse systemene.
System i rotet
Siden det finnes sÄ mange ulike systemer, er det fint at IJF har lagd en liten guide for hvordan vi bÞr skrive ord og uttrykk som har med judo Ä gjÞre. Nedenfor presenterer jeg et lite sammendrag, men vil du lese hele teksten fra IJF, kan du sjekke denne siden: How to Write Judo
Selv om lista nedenfor er basert pÄ det IJF skriver pÄ sine nettsider, har jeg ogsÄ lagt til et par varianter der jeg viser hvordan ordene bÞr skrives med tanke pÄ norske skriveregler. (Jeg er tross alt norsklÊrer.)
Judo – judo skal skrives som ett ord, og med smĂ„ bokstaver, bortsett fra nĂ„r ordet stĂ„r fĂžrst i setninger. Judo fĂžlger altsĂ„ de vanlige, norske skrivereglene.
Judoka eller judoutĂžver – som en hovedregel skal sammensatte ord skrives som ett ord pĂ„ norsk. Det skal altsĂ„ stĂ„ judoutĂžver, ikke judo utĂžver. Deler man opp ordet, fĂ„r det en helt annen betydning.
Kodokan – Kodokan er, i judosammenheng, et helt bestemt sted, en bygning, faktisk. Derfor skal ordet ha stor forbokstav, ogsĂ„ nĂ„r det ikke stĂ„r fĂžrst i en setning. NĂ„r det gjelder skrivemĂ„ten til Kodokansenteret, sĂ„ har jeg brukt litt ulike skrivemĂ„ter. Noen ganger bruker jeg det engelske Kodokan Institute, mens andre ganger skriver jeg Kodokansenteret. I enkelte kilder omtales ogsĂ„ judo som Kodokan judo. Jeg synes det er i nĂŠrheten av en pleonasme, i alle fall i moderne tid. Kodokan judo er, etter min mening, kun nĂždvendig Ă„ skrive dersom man Ăžnsker Ă„ understreke at det er den bestemte formen for judo som har sin opprinnelse pĂ„ Kodokan som er i fokus.
Judoteknikker – navn pĂ„ teknikker og grupper av teknikker skal skrives med smĂ„ bokstaver. Unntaket er som vanlig i starten av en setning; da skrives det fĂžrste ordet med stor forbokstav. I tillegg skal teknikker skrives med bindestrek mellom hvert ord. Her er et par eksempler:
NÄr det gjelder Ä skrive alle teknikker og grupper av teknikker med bindestrek mellom hvert ord, sÄ har jeg forsÞkt Ä gjÞre dette pÄ alle sidene her pÄ JudoMania. I utgangspunktet hadde jeg skrevet alle disse begrepene uten bindestrek, sÄ meld gjerne fra om du oppdager noen feil pÄ nettsidene mine.
Kilder
- Gottlieb, N. (2010). The RĆmaji movement in Japan. Journal of the Royal Asiatic Society, 20(1), 75-88. doi:10.1017/S1356186309990320
- Wikipedia (2023). Romanization of Japanese
Bilder
Photo by @felipepelaquim on Unsplash
Legg igjen en kommentar