Sist oppdatert 22.10.2023.
Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt på i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.
I tillegg til å vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bør kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan være spennende å se litt nærmere på disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten høre i podcasten min eller du kan lese mer på denne siden. Dette er del 3, og den skal handle om beskjedenhet.
Ekte ydmyke mennesker lever ikke for seg selv eller for sitt image, men for livet i seg selv, i en tilstand av fred og ren nytelse.
Neel Burton
Beskjedenhet i etymologien
Det norske ordet beskjedenhet kommer fra et tysk ord som betyr belært, forstandig og klok. Og selv om disse begrepene ikke er synonyme, så gir det oss et lite hint om hvordan beskjedenhet kan se ut.
Det er også fascinerende at respekt har en del konnotasjoner og synonymer med, om ikke store, så små og viktige forskjeller. Det er for eksempel forskjell på å beskjedenhet når det gjelder omtaler av bolig eller inntekt, og det å være beskjeden.
Det er også uenighet mellom forskere og filosofer når det gjelder distinksjonen mellom beskjedenhet og ydmykhet. Noen mener at det kort sagt går ut på det samme, men andre mener at beskjedenhet er rettet mot ytre forhold, mens ydmykhet er av mer privat karakter.
Andre mener at ydmykhet handler om å nedgradere og undervurdere seg selv, mens beskjeden ikke gjør det – altså er et mer nøytralt begrepet. Og det er selvsagt atter andre som mener det motsatte.
Beskjedenhet i filosofien
Den egenskapen ved beskjedenhet som har fascinert filosofene mest er at den har en slags unnvikende natur. Beskjedenhet skal liksom ikke overdrives, heller ikke når det gjelder omtale. Da mister begrepet sin styrke – på en måte.
Det virker som om å vite at du er beskjeden på en eller annen måte ødelegger det; den beskjedne personen, ser det ut til, må være uvitende om sin egen beskjedenhet.
Av alle dydene i verden, syntes den meg å lykkes minst for den som praktiserer den, å være beskjedenheten.
Prosper Jolyot de Crais-Billon
Beskjedenhet er, som noen sier det, en slags etisk blindsone:
«Hvis du har det, vil du ikke vite det, og hvis du ser ut til å vite at du har det, har du det sannsynligvis ikke!»
Denne litt merkelige egenskapen ved beskjedenhet gjør at det ikke er så lett å kategorisere beskjedenhet som en moralsk dyd. De fleste moralske dyder kjennetegnes ved at de skal leves ut fullt og helt, men slik er det altså ikke med beskjedenhet. Med en gang du omtaler deg selv som beskjeden, har du på en måte ødelagt det.
Du kan si at du er ærlig, og du kan omtale andre som ærlige. Det er stort sett greit. Men å si om seg selv at man er beskjeden er annerledes enn å omtale andre som beskjedne. Det blir litt som når man hopper over en pause for å bli ferdig med noe. Det er helt greit å gjøre det på eget initiativ, men å be andre om å gjøre det er noe annet – selv om det som faktisk skjer er helt det samme. Man hopper over en pause for å bli ferdig.
Slik er det med beskjedenhet eller ydmykhet også. Det ligger i begrepets natur at man ikke kan omtale seg selv som det. Det er kvalitativt forskjellig fra å omtale andre som det.
Det er interessant å se at beskjedenhet alltid står i forhold til en annen egenskap. Man er alltid beskjeden i forhold til noe annet, for eksempel intelligens, ferdigheter i judo, kunnskap om et tema, rikdom og så videre.
Man kan også være beskjeden på vegne av andre, for eksempel noe ens egne barn har oppnås, seiere som en favorittutøver eller et lag har oppnådd.
Det beste med beskjedenhet er intelligensen som må brukes for å holde seg til den.
Pierre Reverdy
Beskjedenhet handler ikke om å føle seg mindreverdig eller underdanig, servil. Vi kan dermed si at det ydmyke mennesket ikke ser på seg selv som underlegne andre fordi de har sluttet å tro på sin overlegenhet. De er derfor ikke uvitende om hva de er verdt eller kan være verdt, men de nekter å være fornøyd med det.
Ydmykhet er ikke uvitenhet om hva man er, men snarere kunnskap eller erkjennelse om hva man ikke er. Ydmykhet er den klare dyden til det mennesket som vet hvordan man ikke skal være Gud. Å være ydmyk er å elske sannheten mer enn deg selv.
André Comte-Sponville
Beskjedenhet i judo
I judosammenheng er det viktig at beskjedenheten er ekte. Den skal ikke overdrives, det er ikke falsk beskjedenhet vi er ute etter, men den ekte følelsen basert på en grunnleggende holdning til seg selv, andre og alt i livet.
Den falske beskjedenheten har til hensikt å tiltrekke seg komplimenter, og det er absolutt ikke det vi er på jakt etter.
Den ekte beskjedenheten går gjerne hånd i hånd med ydmykhet og respekt – som vi snakket om i episode 60. Å være oppriktig i sin beskjedenhet er ikke lett, for det må handle om en ekte grunnholdning til den rollen man har i samspill med andre.
I judo ser vi kanskje beskjedenhet komme mest til uttrykk i konkurranser, men også på treninger når man øver på teknikker eller øver på kamp med andre utøvere.
Som i alle andre aktiviteter der man skal lære noe, kan det være fristende å framheve seg selv og sine egne ferdigheter. Kanskje utøvere med høyere beltegrader ser på seg selv som flinkere enn de andre utøverne på trening, kanskje de som vinner konkurranser glemmer å vise respekt overfor de andre utøverne som også har jobbet hardt for å komme seg dit de nå er.
I judo, som i alle annen idrett, er de beste mesterne som regel enormt ydmyke og beskjedne på egne vegne, fordi de vet hvor stor innsats som kreves for å oppnå gode resultater, og de vet at det er mange som har bidratt til at de har oppnådd det de har gjort.
I judosammenheng, og spesielt og konkurranser, kan ydmykhet og beskjedenhet defineres som det å være klar over egne svakheter, samtidig som du er klar over dine styrker – uten at du annonserer eller viser disse tydelig.
Hvordan vise beskjedenhet?
Her er et par tips om hvordan du som judoutøver kan vise beskjedenhet:
- Legg vekt på positive og realistiske tilbakemeldinger.
- Akspeter hverandre for den dere er.
- Gi hverande nye sjanser, uten betingelser.
- Ikke være arrogant.
- Vinn uten å feire eller skryte (altfor mye).
Kilder
- IJF (u.a.) Modesty: This is Talking About Ourselves Without Pride
- Sorensen, Roy, 1988, Blindspots, Oxford: Clarendon Press.