Sist oppdatert 20.03.2023.
Kanemitsu Yaichihyoe (30.03.1892 – 25.12.1966) var en sentral person i judo- og kampsportverdenen i første halvdel av 1900-tallet. Han har fått æren av å ha utviklet sentrale teknikker i bakkekamp, og de mest kjente teknikkene han sto bak er sankaku-jime og hiza-juji-gatame. Disse teknikkene har i sin tur blitt adoptert av sambo og brasiliansk jujutsu.
Kanemitsu hadde en solid jujutsu-basis da han begynte med judo. Han hadde allerede trent med dyktige trenere både på Takenouchi-ryu og Kito-ryu. I 1910 flyttet han fra Okayama til Tokyo, og da begynte han å trene judo på Kodokan. Han trente også på Dai Nippon Butoku Kai and the Budo Senmon Gakko, og forkunnskapene hans var såpass gode at han allerede etter 48 dager ble tildelt svart belte i judo. Etter dette fikk han jobb som judotrener på flere skoler og universiteter.
I juli 1921, rett før den 8. nasjonale konkurransen i kosen judo (kosen taikai), ble Kanemitsu utnevnt til judotrener for koto senmon gakko i Okayama. Kanemitsu var en sentral skikkelse i kosen judo i løpet av hele 1920-tallet, og sankaku-jime (som han hadde utviklet) ble godkjent som offisiell teknikk både i kosen judo og ordinær judo.
Kanemitsu ble 77 år, og han mottok 9. dan mot slutten av livet. Flere mente at han absolutt hadde gjort seg fortjent til 10. dan, men slik ble det altså ikke.
