Hopp til innhold
Theodore Roosevelt

Theodore Roosevelt

5 minutter å lese

Theodore Roosevelt

Theodore Roosevelt (1858–1919) var den 26. presidenten i USA (1901–1909). I 1906 fikk han Nobels fredspris for sin rolle som fredsmegler mellom Russland og Japan. Han var den – til da – yngste presidenten i USA, bare 43 år gammel, og han ble ganske populær, ikke minst på grunn av sin folkelige stil. Roosevelt var opptatt av at presidenten skulle være «a steward of the people».

Favorittuttrykket hans var: «Speak softly and carry a big stick.» Han tok initiativet til byggingen av Panama-kanalen og etterlot seg et imponerende avtrykk i amerikansk historie.

Under en valgkampreise til Milwaukee ble han skutt i brystet av en fanatiker. Roosevelt kom seg raskt på bena igjen, og kommentaren hans er betegnende for innstillingen hans til livet: «No man has had a happier life than I have led; a happier life in every way.»

Roosevelt og judo

Theodore Roosevelt var nesten blind – i beste fall svært nærsynt – og dessuten tilnærmet stokk døv. Han hadde astma, svake armmuskler og problemer med bena, og han var plaget av diverse virusinfeksjoner. Ikke akkurat utgangspunktet du forventer for en mann som skulle bli en av de mest aktive idrettsutøverne noensinne å innta Det Hvite Hus.

Men Roosevelt bestemte seg tidlig for at fysisk svakhet ikke var noe han ville leve med. Han trente boksing og bryting gjennom store deler av politikerkarrieren, og da en bokseskade satte synet hans ytterligere i fare, kastet han seg over japansk kampsport.

Den første kontakten med jujutsu kom gjennom en viss J.J. O’Brien. O’Brien var en politibetjent fra Philadelphia som hadde studert jujutsu under et opphold i Nagasaki. O’Brien lærte Roosevelt kast, armlåser og kontrollteknikker i Det hvite hus rundt 1902. Men da Roosevelt møtte Yoshitsugu Yamashita, skjønte han raskt at dette var noe helt annet. Der O’Brien hadde lært ham fragmentariske teknikker, presenterte Yamashita et fullstendig system, og ingen av teknikkene var oppstilte eller kunstige. De var ekte, reelle teknikker som faktisk fungerte.

Yoshitsugu Yamashita var en av Jigoro Kanos fremste elever og en av dem som ofte ble omtalt som «de fire voktere av Kodokan». Yamashita regnes som selve judo-pioneren i USA og ble posthumt tildelt 10. dan. I mars 1904 ble Yamashita introdusert for Roosevelt gjennom den japanske marineattachéen, kommandør Isamu Takeshita, og fikk demonstrere judo i Det hvite hus.

Roosevelt lot seg imponere. Fra mars til april 1904 trente han judo tre ettermiddager i uken. Dojoen var et rom i første etasje i Det hvite hus (eller i kjelleren ifølge enkelte kilder). Treningspartnerne var sønnene hans, privatsekretær William Loeb Jr., marineattachéen, krigsminister William Howard Taft og innenriksminister Gifford Pinchot. Ifølge sportsjournalisten Joseph R. Svinth, som har skrevet den grundigste gjennomgangen av Roosevelts judotrening, prøvde Roosevelt teknikkene sine på «kraftige, unge besøkende» hvis de andre var opptatt.

I do not like to see young Christians with shoulders that slope like a champagne bottle.

Theodore Roosevelt

Roosevelt var ingen beskjeden elev. Yamashita skal ha sagt at Roosevelt var hans beste elev, men også at han var «svært tung og svært impulsiv» – noe som hadde kostet professoren «mange blåmerker, mye bekymring og uendelig tålmodighet» under Roosevelts innledende treningsøkter i judo. Roosevelt selv var åpenbart fornøyd med fremgangen, og han sparte ikke på detaljene i et brev til sønnen Theodore Jr.:

Jeg er svært glad for at jeg har holdt på med denne japanske brytingen, men når jeg er ferdig denne gangen, er jeg ikke sikker på at jeg noen gang vil prøve det igjen … Jeg finner det en smule for voldsomt til å bare kalle det hvile. Høyre ankel og venstre håndledd og én tommel og begge stortær er hovne nok til å hemme bruken av dem, og jeg er godt marmorert av blåmerker andre steder. Likevel har jeg gjort god fremgang, og de har lært meg tre nye kast som er formidable.

Theodore Roosevelt

Roosevelt kledde treningsrommet i Det hvite hus med matter og trente med alle som var villige – inkludert kona og svigerinnen. En av de mer fargerike anekdotene fra perioden er at han lysnet opp en kjedelig statsmiddag ved å kaste den sveitsiske ministeren i gulvet og demonstrere et judogrep, til gjestenes store begeistring.

Yamashita forlot Washington rundt mai 1904. Roosevelt stoppet den regelmessige treningen under valgkampen, og det finnes ingen dokumentasjon på at han gjenopptok treningen etterpå. Noen har mistenkt at judotreningen var politisk motivert, et virkemiddel i valgkampen, og andre har antydet at vektnedgang var minst like viktig som selvforsvar. Uansett sørget treningen for mye positiv presseomtale.

Hvilken beltegrad fikk Roosevelt?

Det hevdes ofte at Roosevelt fikk svart belte (1. dan), men dette lar seg absolutt ikke dokumentere. Det finnes ingen samtidige bevis på at han fikk tildelt noen formell grad mens han levde. Påstanden om at han skal ha vært den første amerikaneren til å nå brunt belte, ser ut til å stamme fra en Penthouse-artikkel fra 1966. I 2007 tildelte USJA (United States Judo Association) Roosevelt posthumt 8. dan.

Roosevelts engasjement for judo strakte seg langt forbi hans egne treningsøkter. Da han fikk høre at Yamashita ikke ble gjenansatt ved Sjøkrigsskolen (Naval Academy), grep han personlig inn. I et brev beskrev han judo som «et ekstraordinært effektivt middel for selvforsvar og for trening i hurtighet og besluttsomhet», og mente det var uforståelig at erfarne offiserer avviste det bare fordi de aldri hadde prøvd det selv. Takket være Roosevelts press ble Yamashita gjenansatt, og judo ble undervist ved Naval Academy de første seks månedene av 1906.

Theodore Roosevelt, cirka 1910

Roosevelt levde et allsidig og aktivt liv og var glad i naturen. Men som den første presidenten som tok japansk kampsport inn i Det hvite hus, og som en som aktivt bidro til å spre judo i USA, fortjener han absolutt en plass i judohistorien.

Kilder

Skriv en kommentar