JudoMania > selvforsvar > Ep. 19: Realistisk selvforsvar

Realistisk selvforsvar

Episode 1906.12.202112 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.03.2023.

Politiet tilhÞrer en helt spesiell gruppe yrkesutÞvere. De har mulighet til Ä bruke fysisk makt for Ä utfÞre jobben sin. I utgangspunktet forholder politiet seg til en sÄkalt maktpyramide. PÄ det laveste nivÄet i pyramiden handler det rett og slett om det Ä vÊre til stede. Og i de aller fleste tilfeller og overfor de aller fleste av oss er det mer enn nok.

PÄ det Þverste nivÄet, det Ättende nivÄet, i pyramiden er det snakk om bruk av skytevÄpen. Hvorvidt politiet i Norge skal bruke, ikke bruke, ha tilgang til vÄpen og sÄ videre blir stadig debattert i media.

Omtrent midt i denne figuren handler det om pĂ„gripelsesteknikker. PĂ„gripelsesteknikker er kanskje det som ligner mest pĂ„ selvforsvarsteknikker. NĂ„r det gjelder pĂ„gripelsesteknikker, sĂ„ ligner mange av disse teknikkene mye pĂ„ det man trener pĂ„ i judosammenheng, og det er ikke uten grunn av flere profilerte judotrenere og -utĂžvere ofte har drevet med instruksjon av politiet. Og her snakker vi helt tilbake til den aller fĂžrste tiden etter at Jigoro Kano utviklet judo. Jeg har selv vĂŠrt med pĂ„ noen slike treningsĂžkter med politiet pĂ„ 1990-tallet – bĂ„de i Oslo pĂ„ PolitihĂžgskolen, og pĂ„ Drammen politikammer.

Politiet trener altsÄ pÄ teknikker for Ä kontrollere en person, holde vedkommende fast, sÞrge for at personen ikke skader andre eller seg selv og sÄ videre. Stort sett foregÄr treningen i kontrollerte omgivelser og situasjoner. Men hva skjer om en person motsetter seg arrestasjon? Da holder det jo ikke Ä bare holde vedkommende fast. Det er jo ganske stor forskjell pÄ fysisk Ä holde fast en medgjÞrlig person og det Ä faktisk bryte, kvele, eller pÄ andre mÄter forsÞke Ä kontrollere en motvillig person.

Politiets bruk av fysisk makt

Anders Lohne Lie har skrevet en rapport som heter «Politiets bruk av fysisk makt«, og der kan man lese mye interessant. 59 % av politistudentene har ikke tilfredsstillende ferdigheter i bruk av fysisk makt. Det skal ikke mye motstand til fĂžr det blir vanskelig Ă„ utfĂžre vanlige pĂ„gripelsesteknikker.

Samtidig kan man ogsĂ„ lese i rapporten at det ikke alltid er sammenheng mellom det politiet Ăžver pĂ„ og det de gjĂžr pĂ„ gata – altsĂ„ i det virkelige livet. Det er rett og slett ofte stor forskjell mellom liv og lĂŠre. Og det er kanskje kjernen i det som har med selvforsvarstrening generelt Ă„ gjĂžre ogsĂ„? Trening er Ă©n ting, virkeligheten er noe annet.

Fysisk vold

Fysisk vold er dessverre en realitet, ikke bare her og nÄ, men til alle tider og i alle kulturer, egentlig. Arkeologiske funn viser at opp mot, og noen ganger langt mer enn, 10 % av alle dÞdsfall skyldes vold, altsÄ at en person dreper en annen. Slik var det i flere europeiske land til langt inn pÄ 1800-tallet.

Det finnes selvsagt mange mÄter Ä motvirke dette pÄ. Mange av strategiene handler om de virkelig store linjene som samfunnsnormer og felles holdninger til hva som er greit og hva som ikke er greit. Tall viser ogsÄ at lovregulerte stater er langt mindre voldelige enn samfunn uten en organisert statsdannelse.

Steven Pinker som har skrevet «A History of Violence» sier at vi uten tvil lever i den mest fredelige perioden i menneskehetens historie.

Og fordi styresett, utdanningsnivÄ og tillit til myndighetene har sÄ mye Ä si, sÄ tilhÞrer Norge de absolutt sikreste stedene Ä leve i den absolutt sikreste tidsalderen i menneskenes historie. Da snakker vi trygt samfunn.

wc

Vold mot kvinner

Selv om vi lever i den minst voldelige tiden noensinne, er det likevel noen av oss, og sĂŠrlig kvinner, som utsettes for dramatiske og truende situasjoner.

Hver fjerde kvinne i Norge har vĂŠrt utsatt for en eller annen form for vold eller trussel om vold. Omtrent hver tiende kvinne har vĂŠrt utsatt for alvorlig vold fra partneren sin – altsĂ„ sparket, tatt kvelertak pĂ„ eller banket opp. Det er ogsĂ„ omtrent 1 av 10 kvinner som rapporterer at de har blitt voldtatt.

For hver enkelt av oss er det en lÞsning, i alle fall et forsÞk pÄ lÞsning, Ä lÊre Ä forsvare seg selv ved hjelp av teknikker bÄde med og uten vÄpen.

Det er selvsagt alltid tryggere og mer effektivt Ä unngÄ vold, altsÄ dempe konflikten eller bevege seg vekk fra den farlige situasjonen. Men enkelte ganger er det rett og slett sÄnn at man ikke kan kontrollere omgivelsene.

Det er fÞrst nÄr konflikten er uunngÄelig og at et fysisk sammenstÞt mÄ finne sted, at den fysiske selvforsvarstreningen er pÄ sin plass. Men da dukker det raskt opp en utfordring:

Hvordan kan man trene pĂ„ potensielt farlige situasjoner – uten Ă„ skade seg selv eller andre – OG – samtidig sĂžrge for at treningen gir et realistisk bilde av hva fysisk selvforsvar er?

Et selvforsvarskurs vil aldri vÊre nok. Jeg har til og med gÄtt sÄ langt som Ä si at jeg heller ville trent innebandy eller turn jevnt og trutt enn Ä stole pÄ et ti-timers selvforsvarskurs. Trener man sÄ lite, sÄ er det sÄ Ä si helt meningslÞst uansett. Har man ikke mulighet for Ä trene realistisk selvforsvar, kan man like gjerne sÞrge for Ä vÊre i god fysisk form.

Typiske selvforsvarskurs inneholder mange teknikker og innfallsvinkler som ser mer eller mindre slik ut:

«Hvis en holder deg her, sÄ gjÞr du sÄnn og sÄnn.» «Hvis noen stÄr bak deg, legger armen rundt halsen din, sÄ gjÞr du sÄnn og sÄnn.»

Dette har jeg selv vÊrt med pÄ utallige ganger. I forbindelse med selvforsvarskurs har vi trenere (stort sett bare menn) satt sammen et lite program som bestÄr av enkle teknikker fra vÄrt eget kampsportpensum.

Men intensjonen er den aller beste: Hjelpe deltagerne pÄ kurset til Ä forsvare seg mot fysiske angrep.

For sikkerhets skyld forklarer vi gjerne deltagerne pÄ kursene at «det er umulig Ä lÊre selvforsvar pÄ 10 timer». «Og vil dere lÊre enda mer, kan dere melde dere inn i klubben vÄr». Der vi i parentes bemerket egentlig ikke trener selvforsvar, men konkurranseorientert judo/karate/taekwondo.

Det er ikke noe galt i Ä Þve pÄ selvforsvarsteknikker pÄ den tradisjonelle mÄten, og litt Þving er sikkert bedre enn ingen Þving. Det kan jo hende at et frontspark, en kveling, et judokast eller et armbend, vil vÊre greit Ä ha med seg i en reell selvforsvarssituasjon. Men det er vanskelig Ä vite hvor effektivt det vil vÊre. Det er nemlig sÄ mange faktorer som spiller inn i tillegg til det tekniske.

PÄ gata, eller hjemme, for den saks skyld, er det ingen regler. Det er ingen dommere eller trenere som stopper kampen om det gÄr over stokk og stein. Alt er lov pÄ gata.

Det vil si: Egentlig er ikke alt lov pÄ gata. Det er faktisk regulert i lovverket hva som er lov. Da kalles selvforsvar for nÞdverge. Det norske lovverket sier altsÄ noe om hva som er lov i selvforsvar, eller nÞdverge:

NÞdverge innebÊrer at en ellers straffbar handling foretas for Ä avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep. Ingen kan straffes for en handling om er foretatt i nÞdverge. NÞdverge kan utÞves bÄde mot angrep pÄ person eller pÄ ting. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle hvem som eier tingen. Skal handlingen vÊre straffbefriende, kreves det at handlingen ikke overskrider det som fremstiller seg som nÞdvendig.

Eller sagt pÄ en annen mÄte: Alle har rett til Ä forsvare seg, men man skal ikke bruke mer makt enn nÞdvendig for Ä avverge et angrep eller stoppe noen som begÄr en straffbar handling.

Ny straffelov – reglene om nþdverge og selvtekt

Lovdata

Og sÄnn har det vÊrt mer eller mindre de siste 120 Ärene. NÞdverge skal stÄ i forhold til angrepet, og det ble tatt inn i lovverket allerede i 1902.

Hva gjÞr en ekte situasjon vanskelig Ä hÄndtere?

BÄde politifolk og soldater trekker fram fire faktorer nÄr de skal svare pÄ hva som gjÞr en ekte situasjon vanskelig Ä hÄndtere:

  • Umiddelbar trussel, ingen tid til Ă„ tenke, der og da
  • SlĂ„ pĂ„ bryteren, «flip the switch», klikke, der og da
  • Hurtig, ting skjer raskt, der og da
  • Adrenalin

NÄr alt dette skjer samtidig og disse fÞlelsene og reaksjonene overlapper og gjensidig forsterker hverandre, sÄ er det vanskelig Ä hente fram teknikker man har trent pÄ i et kontrollert og regelstyrt miljÞ. Et samlebegrep for alt dette er stress.

Stress

Stress og stressmestring er viktig nÄr det er snakk om realistisk selvforsvar. Stress kan defineres pÄ flere mÄter, men en vanlig forklaring er at det er ubalanse mellom en persons kapasitet og de kravene situasjonen stiller. Jo stÞrre ubalanse, desto mer stress.

Det betyr i praksis at en vanskelig oppgave, som for eksempel selvforsvar, lettere vil fÞre til stress enn en enkel oppgave. Det finnes faktisk en teoretisk modell som beskriver dette fint. Den heter «The Yerkes-Dodson law». Den modellen viser at du rett og slett utfÞrer alle oppgaver best om stressnivÄet ditt ligger sÄnn midt mellom kjedsomhet og angst.

Flere forskningsrapporter fra 1990 og fram til vÄre dager slÄr fast at det aller meste av standard selvforsvarstrening foregÄr i konstruerte, rollespillignende situasjoner. Man utfÞrer teknikkene man har lÊrt i et ganske kontrollert og forutsigbart miljÞ.

I den sammenhengen er det interessant Ä lese en undersÞkelse som tar for seg hvordan stress pÄvirker politiets evne til Ä utfÞre selvforsvarsteknikker. Politibetjentene i utvalget utfÞrte tre oppgaver der de skulle sparke, blokkere eller pÄgripe en person som angrep dem med enten en gummikniv (som sannsynligvis medfÞrer lavt stressnivÄ) eller en ShocknifeŸ (som medfÞrer hÞyt stressnivÄ).

Ikke overraskende var alle verdiene nÄr det gjelder bevegelseshastighet, posisjonering og akselerasjon dÄrligere nÄr situasjonen medfÞrte et hÞyt stressnivÄ. I tillegg gjorde det hÞye stressnivÄet at politibetjentene brukte flere unnvikelsesstrategier (dukke, gÄ bakover, sparke, blokkere), og at de i mindre grad klarte Ä forholde seg til en mÄlrettet idé om Ä avvÊpne eller uskadeliggjÞre angriperen.

Slike ferdigheter [arrestasjonsteknikk] vil kreve hÞy grad av automatisering for Ä fungere nÄr de [politiet] i tillegg blir eksponert for stress. For mye stress vil kunne fÞre til at prestasjonene synker. Jo mer kompleks en teknikk er, desto mindre robust er den i mÞte med stresspÄvirkning.

Politiets trening pÄ bruk av fysisk makt

Aun Andresen, 2014

Ekte situasjoner

Nederland

Det er kun noen fÄ rapporter som har undersÞkt hvilken rolle trening pÄ selvforsvarsteknikker spiller i en virkelig, ekte, reell og voldelig situasjon. Det er selvfÞlgelig vanskelig Ä undersÞke dette pÄ en etisk forsvarlig mÄte. Men er par studier utfÞrt i 2013 og 2015 tok altsÄ opp dette spÞrsmÄlet.

OgsÄ her er det politibetjenter som har svart, denne gangen nederlandske, men de var hverken positive eller negative nÄr det gjaldt vurderingen av hvor nyttige selvforsvarstrening hadde vÊrt for dem i en truende situasjon. Uansett, Þnsket de seg mer trening og mer realistisk trening. Det kan kanskje tyde pÄ at de hadde en fÞlelse av at treningen hadde noe for seg.

Tyskland

I en annen undersÞkelse som ble gjennomfÞrt i Tyskland, fortalte politibetjenter at fysisk vold pÄ gata i stor grad skilte seg fra det de ble konfrontert med i treningssammenheng. En politibetjent beskrev det pÄ denne mÄten:

«Angriperne stĂ„r ikke rundt deg og angriper pĂ„ en klĂžnete mĂ„te; de jager deg. Det er kaos. Alt er annerledes enn pĂ„ trening.»

Noe av det som overrasket politibetjentene mest i de ekte situasjonene, og som ogsÄ ble rapportert som mest krevende, var aggressiviteten i angrepene og situasjonen.

Hvordan trene pÄ stressmestring?

Blant militÊre styrker som kan risikere Ä mÞte motstandere i reell nÊrkamp, er man opptatt av «Ä forvente det uventede». Kan man trene pÄ Ä forvente noe som ikke er forventet? Er det mulig Ä redusere stress gjennom mÄlbevisst trening? Blant soldatene gikk de vanligste treningsmetodene ut pÄ Ä Þve pÄ

  • Automatiserte handlinger
  • ProblemlĂžsning
  • Fysisk kamptrening
  • Variable og uforutsigbare miljĂž
  • Kontekstavhengige stressfaktorer (brĂ„k, mĂžrke, flere angripere, mĂžbler, rot osv.)

Realistisk selvforsvar

Selvforsvarstrening bĂžr kanskje baseres pĂ„ virkeligheten. Kall det gjerne virkelighetsbasert selvforsvarstrening som pĂ„ mange mĂ„ter er det det samme som scenariotrening. Hovedpoenget er at heller ikke scenariotrening er realistisk – i betydningen prikk lik virkeligheten.

I hvilken grad er miljÞet og situasjonen man trener i det samme som man kan forvente Ä mÞte i en virkelig situasjon? Hvilke begrensninger er lagt inn nÄr det gjelder vÄpen, antall motstandere, gyldige teknikker og sÄ videre? PÄ hvilken mÄte kan man legge til rette for at ogsÄ disse elementene kan Þves pÄ? Hvilken treningsprogresjon skal man ha?

BÄde utÞvernes fysiske, kognitive og emosjonelle ferdigheter mÄ Þves, men kanskje ikke alt samtidig. Vi mÄ altsÄ bort fra: «Hva gjÞr du hvis noen holder deg i hÄndleddet?» Det bÞr heller vÊre snakk om «Hvordan oppfÞrer du deg nÄr du er stressa, full av adrenalin, og du har mer eller mindre null kontroll pÄ omgivelsene og motstanderne?»

Design av scenario

Hvordan legger man til rette for et virkelighetsnĂŠrt scenario? Det er lurt Ă„ legge opp scenarioet i forhold til tre elementer:

Fysisk design

Det konkrete og fysiske designet av selvforsvarstreningen handler om alt som kan pÄvirke selve angrepet, intensiteten, kraften, hurtigheten. Det handler ogsÄ om romfÞlelse, mulighet for Þyekontakt, sikt, mÞblering, naturlige hindringer i terrenget og sÄ videre.

Utvalget av Þvelser er ogsÄ viktig. Grovmotoriske Þvelser er enklere enn finmotoriske, og komplekse mÞnstre er selvsagt vanskeligere enn enklere mÞnstre. Komplekse motoriske bevegelser kan for eksempel handle om Ä gjÞre noe som involverer minst tre uavhengige bevegelser som krever innsats fra ulike muskelgrupper.

Det fysiske elementet i en treningssituasjon har ogsÄ Ä gjÞre med de tekniske og fysiske ferdighetene til bÄde den som angriper og den som forsvarer seg. Treningen mÄ tilpasses dette. Det er ogsÄ viktig Ä huske pÄ at en politibetjent har andre behov enn en sykepleier eller lÊrer eller en som jobber i psykisk helsevern.

Kognitivt design

Det er viktig Ă„ Ăžve pĂ„ hvilken ferdighet man skal bruke, nĂ„r denne skal brukes, og hvordan denne skal brukes. Alt dette handler om Ă„ ta raske avgjĂžrelser i kritiske situasjoner, og det trenger ikke Ă„ handle om Ă„ velge spark, slag eller kveling. Det kan like gjerne vĂŠre snakk om Ă„ velge Ă„ holde avstand, gi tid og rom til den andre personen, men selvsagt handler det OGSÅ om teknikker.

Det er men andre ord snakk om Ä trene pÄ raskt Ä kunne identifisere tegn og signaler som tyder pÄ at en situasjon enten er i ferd med Ä oppstÄ eller at den er i ferd med Ä eskalere.

Emosjonelt design

Stress, redsel og press pÄ utÞveren kan ogsÄ trenes pÄ. Eksempler pÄ hva man kan fokusere pÄ er hvordan Þnsket om Ä unngÄ smerte pÄvirker bÄde tanker, valg man gjÞr og tekniske ferdigheter.

Disse tre elementene henger sammen og gjensidig avhengige av hverandre. Likevel kan det vĂŠre lurt Ă„ trene pĂ„ delene hver for seg. Da kan man trene med mye stĂžrre realisme pĂ„ hver enkelt del – selv om hele scenariet egentlig ikke blir en kopi av en reell situasjon.

Et eksempel pÄ en treningssituasjon kan vÊre at angriperen kan utfÞre et raskt angrep, men med svÊrt lav intensitet. Et annet eksempel er at den som forsvarer seg kan gjÞre dette sÄ raskt som mulig, men uten kontakt.

Sikkerhet er viktig!

Scenariotrening mĂ„ ta hensyn til deltagernes sikkerhet. Man kan ikke la 3 personer med ekte kniver angripe en ubevĂŠpnet person i et uoversiktlig og dynamisk miljĂž – bare for Ă„ trene pĂ„ det. Og med en gang man legger inn begrensninger, eventuelt beskyttelsesutstyr, redusert hastighet, sĂ„ blir fĂžlelsen av realisme mindre.

Eksempelet med 3 knivstikkere viser kanskje hvor vanskelig det er Ä forholde seg til begrepet realistisk i et treningsmiljÞ. Situasjonen kan vÊre realistisk med hensyn til en eller flere faktorer, mens andre mÄ begrenses.

Det vanligste er Ă„ justere hvorvidt det er snakk om

  • Ă„ bruke kunstige eller ekte vĂ„pen, begrense hvor pĂ„ kroppen det er lov til Ă„ angripe, bruke beskyttelsesutstyr, trene pĂ„ matter
  • overraskende eller planlagte angrep
  • hurtige eller langsomme bevegelser, hvilke teknikker det er lov Ă„ bruke, hvor kompliserte og sammensatte teknikkene er

Et forsÞk pÄ oppsummering

Det er ganske enkelt et uoverstigelig problem for alle som trener selvforsvar at forholdet mellom liv, helse og sikkerhet pÄ den ene siden, og realistisk selvforsvarssimulering pÄ den andre siden, stÄr i direkte motsetning til hverandre.

Jo tryggere treningen er, desto mer urealistisk er den – og motsatt. Noen av de som har forsket pĂ„ dette, kalles det for bevisste mangler i designet av treningsaktiviteter. Dette er det rett og slett ikke sĂ„ mye Ă„ gjĂžre med. Men det er viktig at mangelen pĂ„ realisme i treningssituasjonen ikke fĂžrer til mangelfulle lĂžsninger. AltsĂ„ at man trener pĂ„ teknikker som ikke fungerer fordi man blir lurt av selve treningssituasjonen. Det er for eksempel dumt Ă„ satse pĂ„ teknikker som kun fungerer fordi man trener langsomt med kniv.

SÄ da stÄr man kanskje igjen med det at man mÄ trene pÄ en tilnÊrmet realistisk mÄte, men at man aldri kan klare Ä gjenskape det fysiske, kognitive og emosjonelle stresset som kan oppstÄ i en ekte selvforsvarssituasjon?

Kom gjerne med dine egne tanker om dette i kommentarfeltet nedenfor.

Kilder

Legg igjen en kommentar

0