Sist oppdatert 08.05.2025.
Lauritz GrĂžnvold ble fĂždt inn i en familie med diplomater, leger, forfattere og andre kulturpersonligheter. SĂ„ det var helt naturlig at han etter endt gymnas og juridisk embetseksamen, fikk jobb i utenrikstjenesten. Da han var 31 Ă„r flyttet han til Tokyo. Ă ret var 1922, og han hadde fĂ„tt jobb som charge dâaffaires ved ambassaden i Tokyo. Her ble han vĂŠrende i seks Ă„r, helt til 1928.
I 1928 fikk han 1. dan i judo. Graden ble tildelt honorÊrt av Matsui Judo Club i 1928. Her hadde Lauritz GrÞnvold trent judo sÄ Ä si daglig i nesten 5 Är.
Judo pÄ 1950-tallet
Etter at Lauritz GrÞnvold trente judo i Japan, sÄ er det ikke sÊrlig snakk om judo i Norge fÞr pÄ begynnelsen av 50-tallet. Da skal det ha vÊrt en liten gruppe ivrige sjeler, «the inner circle» eller «the gang» , som trente judo pÄ Sam Melbergs institutt i kjelleren Bislet bad i Oslo.
Sam Melberg (1912-1998) var ingen hvem som helst. Han drev med stuping og hadde representert Norge under OL i 1936.
I 1942 ga han ut boka «Jiu-jitsu â Knep og parader til selvforsvar». I parentes stĂ„r det en stavemĂ„te av jujutsu som jeg ikke har sett fĂžr: zyu zyutu. I innledningen av boka har broren til Sam Melberg, HĂ„kon Melberg, skrevet et forord som heter «Vitenskapen Ă„ slĂ„ss». Forordet innledes med det retoriske spĂžrsmĂ„let «Er jiu jitsu en ny dille?»
Boka ligger ute pÄ nettsidene til Nasjonalbiblioteket, og den er morsom Ä lese fordi den sÄ Äpenbart er skrevet i en helt annen tid. Enkelte ganger er den sÄ politisk ukorrekt at det bare er Ä riste pÄ hodet, mens andre ganger har den noen gode poeng.
Etter andre verdenskrig Äpnet Sam Melbergs et institutt der man kunne trene jujutsu. Sam Melbergs institutt pÄ Bislett Bad ble rett og slett et knutepunkt for norsk kampsport fra 1950-tallet og utover. Det var her norsk judo og norsk karate startet opp i organiserte former.
De fĂžrste judotreningene ble ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. I ettertid har Henrik Lundh blitt regnet som den som startet med judo i Norge. Denne fĂžrste gjengen besto av blant andre Henrik Lundh, Torkel Sauer, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen, Olav Knutsen og Harald FĂžrland. Her kan du lese en reportasje om treningen denne fĂžrste tida.
Robert Marchant som kom fra Frankrike pÄ besÞk til Oslo, foretok de fÞrste graderingene. Den fÞrste i Norge med 1. dan var Henrik Lundh i 1956. Deretter fulgte bÄde Torkel Sauer og Per Ombudstvedt.
Det er sikkert mye Ä fortelle om treningen disse fÞrste Ärene. Den lille gjengen mÞttes jevnt og trutt. Inspirasjon og treningsmetoder ble bÄde plukket opp fra ulike judobÞker, men ogsÄ fra andre europeiske land der man allerede hadde trent judo i flere Är. Danmark, England og Frankrike nevnes som eksempler pÄ dette.
Allerede pÄ slutten av 1950-tallet var det god kontakt mellom judoentusiastene i Norge og Sverige. Blant annet besÞkte en av svensk judos grunnleggere, Bo KÀrfstedt, Bislet Bad der Henrik Lundh og Torkel Sauer holdt pÄ, i 1957.
Judo pÄ 1960-tallet
Utover 1960-tallet ble det man kan kalle for tur- og lÞkkekulturen gradvis erstattet av idrettskulturen. Den organiserte idretten kom pÄ moten, og med fjernsynet ble nordmenn kjent med idrett og idrettshelter. Judo var pÄ ingen mÄte plaget med mye sendetid pÄ tv.
Judofolket begynte Ä organisere seg i mer faste former, og lÞpet av de neste 20 Ära var norsk judo absolutt med pÄ idrettsrevolusjonen der antallet som var organisert i idretten firedoblet seg.
PĂ„ 1960-tallet dukket det opp mange nye judoklubber. Den aller fĂžrste judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). Den ble offisielt stiftet 12. oktober 1960.
I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo, og det tok mange Är fÞr kvinner fikk vÊre med pÄ treninger. Her var ikke Norge tidlig ute pÄ noen som helst slags mÄte. Men i 1965 graderte, den da 17 Är gamle, VeslemÞy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger judoklubb seg til gult belte.
Robert Marchant som hadde trent under den legendariske Kawaishi sto for en god del av den tidlige utviklingen av judo her i Norge. Marchant sÞrget for Ä gradere bÄde Henrik Lundh til 4. dan, Torkel Sauer til 3. dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2. dan.
Det var ogsÄ i lÞpet av 1960-tallet av Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet. Det skjedde 28. juni 1967, og her ble Torkel Sauer som hadde vÊrt med fra oppstarten pÄ Bislet Bad, den fÞrste presidenten.
I 1969 fikk Ăivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass pĂ„ det fĂžrste treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges IdrettshĂžyskole. I 1969 fikk vi de fĂžrste dommerne med C-lisens, Ole-JĂžrgen HammerstrĂžm og Atle Lundsrud.
Og nÄr man utdanner dommere, sÄ er det ogsÄ naturlig Ä arrangere et skikkelig NM. Det fÞrste individuelle Norgesmesterskapet for menn, konkurranser for kvinner var fortsatt uaktuelt, ble arrangert i Blindernhallen i Oslo, 16. februar. Og her vant NJJK vant 5 av 6 NM-titler.
Judo pÄ 1970-tallet
PÄ slutten av 1960-tallet ble Geof Gleeson invitert til Norge. Gleeson hadde trent judo pÄ selveste Kodokan i Ärene mellom 1952-1955. Han var landslagstrener for britene i 20 Är, og han skrev flere bÞker om judo. Den tidligere nevnte Olle Edeklev hadde pÄ denne tiden 4. den, og han var innom NJJK i 1974 og underviste i kata.
Det var ogsÄ i 1974 at Norges Judoforbund fikk sine fÞrste Êresmedlemmer. Ikke overraskende var det Henrik Lundh og Torkel Sauer, begge fra NJJK, som ble de fÞrste som mottok denne hederen.
Norges Judoforbund brukte Gleeson som rÄdgiver store deler av 70-tallet, og det fÞrte til en viss endring av mÄten man trente judo pÄ. Teknikkene var selvsagt mer eller mindre like, men dette handlet mer om mÄten man underviste judo pÄ og hvilke detaljer man la vekt pÄ.
Denne uenigheten fÞrte til en hel del harde fronter i Judo-Norge, blant annet var det ikke lenger en selvfÞlge at den hÞyest graderte var den beste instruktÞren. IfÞlge Geof Gleeson handlet beltegrader om kamp- og teknisk ferdighet. Og det er jo ganske lett Ä se for seg at det gÄr an Ä falle ned i skyttergravsargumentasjon omkring dette temaet.
Judo pÄ 1980-tallet
1980-tallet er kanskje den tiden jeg husker best, for det var da jeg begynte med judo. Jeg begynte i Drammen Judo Club, og her var Thor KirksĂŠther formann og ubestridt leder.
Jeg husker at det var mange pÄ treningene, og det er kanskje pÄ Ättitallet at medlemstallene i norsk judo var pÄ topp. Norges Judoforbund hadde eksistert i mange Är, og NJF var ivrige stÞttespillere for nye klubber. Det var ogsÄ hÞy aktivitet nÄr det gjelder konkurranser, treningsleirer og trenere fra fjern og nÊr ble invitert. Dette samsvarer godt med hva man opplevde i den organiserte idretten ellers ogsÄ.
Personlig husker jeg godt at Wolfgang Biedron fra Sundsvall i Sverige ofte var pÄ besÞk. Dessuten kom den franske Daniel Pinatel fra Valbonne pÄ besÞk til Hamar. Det var fÞrste gang jeg sÄ en judotrener med rÞdt og hvitt belte. I tillegg husker jeg at det kom mange trenere fra Storbritannia pÄ besÞk til dojoen pÄ Haugerud. Og, om jeg ikke husker feil, var det en polsk trener pÄ Haugerud en periode. Han het Bogdan Zienewich og hadde 3. dan. Jeg kan i alle fall huske at vi lÞp runder rundt fotballbanen utenfor dojoen til Haugerud, og at han var veldig opptatt av kuzushi.
I 1988 var selveste Keiko Fukuda, verdens hÞyest graderte kvinne, pÄ besÞk i TromsÞ.
Men det skjedde mer pÄ 80-tallet enn besÞk av flinke trenere. Det var hÞy deltagelse og aktivitet i konkurranser ogsÄ.
Noen av hĂžydepunktene var blant annet da Kay Otto Nilssen fikk bronse i junior-EM i 1981. Mesterskapet fant sted i San Marino, og Kay-Otto konkurrerte i klassen inntil 95 kg. Kay Otto Nilssen var i det hele tatt en judoutĂžver som gjorde det godt i europeisk og nordisk sammenheng gjennom hele 80-tallet.
(Da er det i parentes bemerket ekstra hyggelig at han omtalte JudoMania som «En meget bra nettside for norske judokas» allerede i 1999.)
à ret etter at Kay-Otto tok bronse i San Marino, ble det flere internasjonale medaljer til Norge. VM i judo i 1982 arrangeres i Paris, og Inger Lise Solheim fÄr sÞlv, og Heidi Andersen bronse. Dette var Norges fÞrste internasjonale medaljer for seniorutÞvere i judo.
Det samme Ă„ret arrangerer Norge EM for kvinner i Nadderudhallen, 13. og 14. mars. Her var Atle Lundsrud fra Ippon Judoklubb stevneleder. Norge deltok med utĂžvere i alle vektklassene, bortsett fra +72 kg.
I 1984 deltok Alfredo Chinchilla, Frank Evensen og Fridtjof Thoen i OL i Los Angeles. Og Äret etter, i 1985, arrangerer Norge EM for herrer pÄ Hamar.
Henrik Lundh, NJJK, graderes til 5. dan, honorĂŠrt post mortem. Han ble dermed den aller fĂžrste i Norge som fikk 5. dan.
For min egen del ble 80-tallet avsluttet med at jeg graderte med til svart belte. Det skjedde 18. desember 1989 pÄ Byskolen og Svein GÄrdsÞ var sensor.
Judo pÄ 1990-tallet
Starten av 1990-tallet er like lovende som 80-tallet. Allerede i 1992 stiller Norge med OL-deltager i judo. OL arrangeres i Barcelona, og Stig Traavik representerer Norge.
Men i lÞpet av 1990-tallet var det en viss tilbakegang i medlemstallet i norsk judo. Det hadde vÊrt opp mot 10 000 utÞvere pÄ deler av 80-tallet, men nÄ faller medlemstallet ned mot 4000. (Medlemstallet i 2024 er 4318.)
Kilder
I denne saken har judoinfo.no vĂŠrt primĂŠrkilden. Her finner du informasjon om norsk judos historie. Nettsiden driftes av Norges Judoforbund.
- Sam Melberg – grenselos og jiu-jitsu pioner
- Karl Wöst – JK Budo – Judo – IdrottOnline Klubb
- Torkel Sauer | Judoinfo.no
- Olle, en av vĂ„ra judopionjĂ€rer, har gĂ„tt bort. â Svenska Judoförbundet
- Histoire du club
- JudoInside – European Junior Championships San Marino Event
- Program EM-1982 damer | Judoinfo.no
- Medlemsvekst i judoklubbene! – Judo.no
- Lynvingen – tur og tĂžys
- Fra lĂžkka til organisert idrett – Norgeshistorie
- Hirohito – Wikipedia
Legg igjen en kommentar