Kampsport fra Kina

Vi starter denne teksten med en av de mest kjente kinesiske novellene. Den er omtrent som det følgende. Det finnes et par varianter, men dette er den vanligste versjonen.

Kongen av Yue sa det følgende til Fan Li:

“Jeg trenger et opplegg, en plan, for å vinne tilbake initiativet igjen. Jeg trenger å utjevne forskjellene mellom oss og motstanderne våre. I et sjøslag er man avhengig av skip; i en landbasert krig, stoler man på vogner. Men både skipene og vognene våre er svekket som en følge av kvaliteten på våre korte og lange våpen. Du er min strateg; finnes det ikke en måte vi kan komme oss ut av denne knipa på?”

Fan Li svarte:

“Så vidt jeg kan huske, så passet de gamle, vise kongene alltid på å øve troppene sine i krigføring og bruk av våpen. Først når den jobben var gjort, stilte de opp troppene sine, dannet bataljoner og divisjoner og marsjerte ut i krig. Utfallet av krigen var avhengig av den jobben kamppforminstruktørene hadde gjort.

Jeg har hørt at det er en ung kvinne fra Yue som kommer fra de sørlige skogene. Folket i Yue snakker mye og positivt om henne. Jeg synes Deres Majestet burde sende henne en invitasjon, så kan du selv se hvor dyktig hun er.”

Kongen av Yue sendte av gårde en utsending med en høflig invitasjon der han spurte om det var mulig å få noen råd fra henne om bruk av sverd og hellebarder. Den unge kvinnen fra Yue reiste umiddelbart nordover for avlegge kongen en audiens. På veien møtte hun en gammel mann som sa han het “gamle Yuan”.

Gamle Yuan sa til den unge kvinnen:

“Jeg hører at du kjemper godt med en stav. Jeg vil gjerne se en demonstrasjon.”

Hun svarte:

“Jeg vil ikke holde noe skjult for deg. Du må gjerne teste ferdighetene mine, gode herre.”

Yuan dro fram en lang stav lagd av Linyu-bambus. Men bambusen var råtten i den ene enden, og den falt i bakken. Den unge kvinnen snappet den umiddelbart opp. Den gamle mannen tok tak i den øverste delen av staven og kastet den mot den unge damen, men hun klarte uten videre å feie staven vekk. Deretter slo hun staven tre ganger mot den gamle mannen og hevet til slutt staven, for å avslutte kampen med et velrettet slag.

I det samme øyeblikket hoppet den gamle mannen opp i et tre og ble til en hvit ape. Så gikk de hver sin vei.

gibbon-g707f8fb0a_1920

Den unge kvinnen gikk for å møte kongen. Da hun ankom kongens bolig, spurte han henne:

“Av alle metodene man bruker for å slåss med en stav; hvilken er den beste?”

Hun svarte:

“Jeg ble født i dypet av skogen, og jeg vokste opp i villmarken der ingen andre noen gang våger seg. Derfor var det ingen “metode” for meg, og jeg fulgte ingen instruksjonskurs, for jeg våget meg aldri inn i de føydale områdene.

Men min hemmelige lengsel etter en sann kampmetode, fikk meg til å øve i det uendelige. Jeg har aldri lært det av noen: Jeg innså bare en dag at jeg kunne gjøre det.”

“Og hvilken metode praktiserer du nå?” spurte kongen.

“Metoden min innebærer stor mystikk og dybde. Metoden involverer ulike inngangs- og utgangsdører. Jeg er opptatt av frontdører og bakdører, samt harde og myke aspekter. Åpne frontdøren og lukke bakdøren, lukker det myke aspektet og bringer det harde aspektet i forgrunnen.

Når du går nærkamp, ​​må du ha nerver av stål på innsiden, og samtidig være helt rolig på utsiden. Jeg må se ut som en anstendig ung dame og kjempe som en skremt tiger. Innstillingen min og kroppens handligner følger underbevisstheten min.

Overskygg motstanderen din som solen; men trekk det også tilbake som en skremt hare. Vær en virvel av silhuetter og skygger; vær skimrende som en luftspeiling. Pust inn, pust ut, flytt inn, flytt ut igjen, hold deg selv utenfor rekkevidde, blokker motstanderen, vertikal, horisontal, gi motstand, gi etter, og gjør alt uten lyd.

Ved å bruke en metode som denne kan én mann klare å nedkjempe hundre; hundre mann kan matche ti tusen. Hvis Deres Majestet vil teste meg, kan vi gjennomføre en demonstrasjon her og nå.”

Kongen av Yue var overlykkelig og ga henne umiddelbart tittelen “Datter av Yue”. Så beordret han divisjonssjefene og rekruttene til å øve på denne nye metoden, slik at de kunne overføre ferdighetene videre til resten av hæren. Fra da av ble metoden kjent som “Datteren av Yues sverdkunst”.

Historikk

Denne fortellingen er fra omtrent år 500 før vår tidsregning, men kinesiske kampformer kan spores enda lenger tilbake i tid.

Allerede 2600 år før vår tidsregning nevnes keiser Huang Di, også kjent som “den gule keiseren” og alle kineseres stamfar. Huang Di skal ha blitt hele 114 år gammel, og han skal ha hersket over Kina i 98 år. Det er allment akseptert i våre dager at “den gule keiseren” først og fremst ses på som en mytologisk skikkelse – og at det sannsynligvis er snakk om en gudeskikkelse som etterhvert har fått status som en faktisk person som har levd.

Chinese_woodcut_Famous_medical_figures_The_Yellow_Emperor_Wellcome_L0039314
“Den gule keiseren”

Gan Bozong (Tang period, 618-907), CC BY 4.0 , via Wikimedia Commons

Det kan også være verdt å huske på at mye av den kinesiske mytologien, religionen og historien ofte veves sammen, og at det ikke skilles mellom myte og historikk i særlig grad.

Men Huang Di skal uansett ha vært både en brytemester og en mester til å slåss med lange staver. Huang Dis hovedmotstander skal ha vært den like mytologiske skikkelsen Chi You som noen mener sto bak den kinesiske formen for bryting, shuai jiao.

Rundt år 0, det vil si et par hundre år – både før og etter år 0 – oppgir flere kilder at kineserne skiller mellom nærkamp med og uten våpen. Det er flere eksempler på kampformer som hadde såkalte bruksanvisninger og håndbøker eller -ruller som forklarte hvordan teknikker skulle utføres.

Det ble også skilt mellom kampformer der alt var lov, shoubo (手搏) og kampsport med regler, jueli eller jiaoli (角力). Akkurat som i Japan så er kjennetegnet på kampformene fra Kina at det er så enormt mange varianter og tradisjoner.

Kung fu

De kinesiske kampformene blir ofte kalt kung fu (som er en slags samlebetegnelse). Det finnes flere varianter av begrepet, blant de mest kjente er gung fu og wushu.

Akkurat som i Japan er mange av kampformene klassifisert etter visse kjennetegn. Shaolinmunkene har for eksempel spesialisert seg på kampformer som etterligner dyrenes bevegelser. Opprinnelig skal det ha vært fem ulike dyr som ble etterlignet, men antall dyr og, ikke minst hvilke dyr det er snakk om, kan variere noe. De som gjerne alltid nevnes er Tiger, trane, leopard, slange og drage, men også andre dyr som hest, apekatt, rådyr, frosk og skilpadde omtales – bare for å nevne noen.

De av dere som har sett animasjonsfilmene, Kung Fu Panda, kjenner sikkert igjen noen av disse dyrene.

mateusz-butkiewicz-A8uYvRvexvs-unsplash
Kung Fu Panda

Mateusz Butkiewicz, Unsplash

Andre inndelinger av kampformene er også gjenkjennelige for oss som er ekstra opptatt av de japanske stilartene. Det er for eksempel et skille mellom de indre og de ytre kampformene. De indre kampformene samles gjerne under fellesbetegnelsen neijia, og her er qi eller chi et sentralt element. Tai chi er et typisk indre kampform.

Shaolin

Shaolinmunkene er kanskje blant de aller mest velkjente kinesiske kampformutøverne. Mange har sikkert sett de utrolig akrobatiske, oransjekledde, unge mennene som gjør helt fantastisk triks? De eldste kildene som nevner shaolinmunkenes kampformer er en steintavle fra år 728. Her kan man lese om to hendelser:

  1. Et forsvar av et shaolinkloster. Munkene forsvarte seg mot banditter og røvere, og dette skal ha skjedd i år 610.
  2. Shaolinmunkene skal også ha deltatt aktivt i slaget ved Hulao i 621.

I løpet av de neste 1000 årene er det så å si ingen kilder som nevner at munkene har deltatt i kamper eller slag. Men det som derimot nevnes er at munkene trente kampformer, og ikke bare trente de kampformer, men de lot etter hvert kampformer bli en omfattende, viktig og integrert del av den formen for buddhisme som de praktiserte.

Shaolin_meister_shi_de_feng_shi_xing_long
Shaolin kung fu

Naoshol, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Kjente utøvere

Bruce Lee, Jackie Chan og Jet Li er kanskje blant de skuespillerne og kampsportutøverne som har gjort aller mest for å gjøre kinesisk kampform kjent i den vestlige verden. Selv om måten kampformene framstilles på ikke er hundre prosent representativt for hva kinesisk kampsport er, så har disse tre, og kanskje Bruce Lee spesielt, bidratt til en enorm interesse for kinesisk kampform – og særlig kung fu.

Norge

Selv om de kinesiske kampformene ikke er så utbredt i Norge, er det flere treningssenter som tilbyr treningsformer som er inspirert av både tai chi og qigong. Det er også mulig å trene wing chun kung fu og wushu.

Kilder

Avatar

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, og i 1989 fikk jeg 1. dan. Disse nettsidene har jeg lagd siden 1997. I 2021 startet jeg podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har grunnfag idrett, mellomfag nordisk og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.