Kampsport fra Afrika

Oppdatert 26.10.2022.

Kampformer ligner ganske mye på hverandre. Det er for eksempel mange likheter mellom bryting selv om opphavet er såpass ulike land som Hellas, Korea eller Norge. Uansett hvor i verden man er, så handler kampformer om å vinne over motstanderen ved hjelp av de samme teknikkene. Men det er et helt kontinent det sjelden snakkes om når det gjelder kampformer, og det er Afrika.

Så å si alle samfunn på det afrikanske kontinentet har sin lokale variant av kampformer. Det er utallige kampformer fra Afrika, og mange av disse har fått en viktig plass i kulturuttrykket i flere samfunn. Noen av kampformene praktiseres som idrett, mens andre har blitt stilisert og fungerer mest som oppvisningsøvelser når man feirer noe eller skal markere en viktig anledning.

Det er også sånn at kolonitiden påvirket alle former for kulturuttrykk i Afrika, også kampformene. Ulike folkegrupper ble slått sammen og skilt, helt tilfeldig, av de europeiske kolonimaktene. Det betyr at flere kampformer også har blitt påvirket av hverandre, og i noen tilfeller, blandet sammen.

En annen utfordring har vært mangelen på skriftlige kilder. Mange afrikanske samfunn har kun overført kunnskap ved hjelp av muntlige fortellinger, og alt oppløses som en følge av undertrykkelse, slavehandel og dramatiske hendelser, så er det vanskelig å ta vare på kunnskap.

Tahtib

Den eldste kampformen jeg har funnet kilder om heter tahtib. Her snakker vi om en kampform som man kan spore tilbake til 2500 år før vår tidsregning. I Egypt, der denne kampformen kommer fra, er det på denne tiden de kongelige bestemmer seg for å bygge pyramider til ære for seg selv. Pyramidene i Giza blir bygd på denne tida. Både det egyptiske og mesopotamiske samfunnet er godt i gang med skriftspråk og en avansert byutvikling og -administrasjon. Den indiske kulturen er i startgropa, og Kinas Shangdynasti ligger fortsatt 6-700 år inn i framtida. Dette er altså lenge, lenge siden.

511px-Egypte_louvre_105
To egyptiske menn som praktiserer tahtib.

Guillaume Blanchard, July 2004, Fujifilm S6900 ;, CC BY-SA 1.0 , via Wikimedia Commons

I det egyptisk samfunnet utvikler man en kampform som senere utviklet seg til en folkedans. I utgangspunktet ligner denne kampformen på alle andre kampformer der man slåss med lange stokker, men etter hvert ligner den mer og mer på en dans der man bruker basstrommer, tabl, og obo, mizmar, for å gi rytme til dansen.

De eldste kildene til informasjon om tahtib er veggmalerier fra gravkammer Abusir. Disse maleriene er altså datert til omtrent 2500 år før vår tidsregning. På bakgrunn av disse kildene har man funnet ut at tahtib var en del av den militære treningen. Soldatene øvde på tahtib, bueskyting og bryting. Det er også klart at vanlige bønder og arbeidere likte å drive med denne formen for kampkunst. Etter hvert ble tahtib en aktivitet som var vanlig i festlige lag som for eksempel bryllup.

Tahtib-oppvisning

I den moderne versjonen konkurrerer både kvinner og menn mot hverandre. Hodet regnes som den mest sårbare delen av kroppen, og teknikkene fokuserer derfor både på forsvar av og angrep mot hodet. I kamp vinner man hvis man berører hodet til motstanderen én gang, eller kroppen tre ganger.

Dambe

Dambe er en form for boksing som opprinnelig ble praktisert av Hausa-folket i Nigeria, Niger og Tsjad. Ordet betyr rett og slett boksing. Opprinnelig var dette en form for bryting, og da var kampformen kjent som kokowa. Etter hvert har bryteteknikkene forsvunnet og det har blitt mer fokus på slag og boksing. Dermed har det også vært et navnebytte til boksing, dambe.

Enlarge

1280px-A_national_sport-Dambe_-_Deidei_2010
Dambe-utøvere

Jeremy Weate, CC BY 2.0 , via Wikimedia Commons

Reglene er ganske enkle. Utøverne deles ikke inn i vektklasser. Man går tre runder, og rundene avsluttes hvis en av de følgende tre hendelsene inntreffer:

  1. Det er ingen aktivitet.
  2. En av deltagerne eller en dommer ber om pause.
  3. En av utøvernes hender, knær eller en del av kroppen (over knærne, regner jeg med) berører bakken.

Det er om å gjøre å få motstanderen til å gi opp kampen i løpet av disse tre rundene. Det er ganske vanlig med skader. Hvis en utøver blir slått i bakken, kalles det å drepe motstanderen. Så språkbruken er ganske tøff.

Dambe-kamper

Den ene armen kalles spydet, og den surres inn i et tøystykke med en god del tau rundt, gjerne helt opp til albuen. Dette er den offensive armen, og den slår man med. Den andre armen kalles skjoldet, og den kan brukes til å beskytte seg. Det er blant annet mulig å ta tak i hånda til motstanderen med skjoldet.

Det er også lov til å sparke motstanderen.

Tradisjonelt ble dambe praktisert av rivaliserende landsbyer. Hensikten var det samme som i andre lokaloppgjør i for eksempel fotball, gjøre innbyggerne stolte. I tillegg har dambe fungert som en overgangsrite og forberedelse til krig.

I moderne tid blir dambe typisk praktisert av byungdom både organisert på treningssentre og i en mer løs og tilfeldig form i diverse bakgårder.

Lutte traditionelle

Lutte traditionelle er kanskje den mest utbredte kampformen fra Afrika. Den har sin opprinnelse i Vest-Afrika i land som Niger, Togo, Gambia og Senegal. Den er kjent under flere navn, men det er det franskklingende navnet, lutte traditionelle, fra Niger og Burkina Faso som har blitt stående.

Lutte_senegalaise_Bercy_2013_-_Mame_Balla-Pape_Mor_Lo_-_32
Lutte traditionelle

Pierre-Yves Beaudouin / Wikimedia Commons

I Senegal er dette en stor og populær idrett med radio- og tv-sendte kamper. Ifølge sosiologen Abdou Wahid Kane som ble intervjuet av Afrik.com er opprinnelsen til kampformen innhøstingsfestene til stammer som kalte seg Seter og Diola.

Lutte traditionelle kan praktiseres på flere måter, men det lutte traditionnelle sans frappe som har blitt mest populær. Den er altså «sans frappe» som betyr uten slag. Det finnes også en form som er inspirert av senegalesisk bryting og der er slag tillatt. Da kalles kampformen lutte traditionnelle avec frappe

Målet med kampformen er enten å dytte motstanderen ut av ringen eller å få vedkommende i bakken – enten på rygg eller på alle fire.

Lutte traditionelle

Jeg synes det er kult at dette er en kampform som først og fremst representerer kulturen til det afrikanske bondesamfunnet. Typisk for mesterne i denne idretten er at de kommer fra enkle og små kår.

Kilder

Bilder

Musikk (podcast)

  • «Arabic» by Pedro Collares is marked with CC BY-NC-SA 3.0. To view the terms, visit https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/?ref=openverse
Avatar

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, og i 1989 fikk jeg 1. dan. Disse nettsidene har jeg lagd siden 1997. I 2021 startet jeg podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har grunnfag idrett, mellomfag nordisk og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.