Daki-wakare (抱分) er blant de 40 opprinnelige kastteknikkene som ble samlet og videreutviklet av Jigoro Kano.
Daki-wakare (抱分) klassifiseres som en yoko-sutemi-waza (横捨身技), altså et side-offerkast. Teknikken ut på at man omfavner motstanderen bakfra, og kaster ved å vri kroppen mot siden – slik at man på en måte skilles fra hverandre mens man utfører kastet.
Det finnes flere måter å utføre kastet på:
- Som et motkast (henka-waza, 変化技): Når begge står med høyre grep (migi-ai, 右相四つ) og motstanderen (uke, 受) forsøker en teknikk som seoi-nage (背負投), uchi-mata (内股) eller harai-goshi (払腰), som blottlegger («gir») ryggen, kan man bevege seg mot høyre (i kasteretningen), ta grep rundt uke, vri kroppen mot venstre, kaste seg ned (ofre egen kropp), og bruke denne bevegelsen til å kaste uke mot siden.
- Når motstanderen ligger på magen (utsubuse, うつ伏せ): Ved å løfte uke opp med grep rundt livet til vedkommende, og å bruke benet som er nærmest kasteretningen som rotasjonspunkt. Deretter kaster man seg selv sidelengs for å vippe uke rundt – som om man river ham løs fra tatamien og kaster i samme bevegelse.
Er teknikken tillatt i kamp?
Tidligere ble kastet anerkjent som en poenggivende nage-waza selv om det ble utført mens motstanderen var i ne-waza (寝技, bakketeknikk) – for eksempel i såkalt benk (turtle, tror jeg man kaller det i bjj).
I en liten periode var dette ikke tillatt, eller det ga iallfall ikke poeng, ifølge reglene. Dermed ble teknikken sjeldnere sett i konkurranser. Men ifølge de internasjonale reglene fra og med 2018, gis det poeng for kastet dersom tori kun har fotsålene i bakken, og uke ligger med maks tre kontaktpunkter (armer og knær) i matta, uten at magen berører underlaget.
💤 Kommentarer er stengt for dette innlegget.