Sist oppdatert 20.03.2023.
E. J. Harrison ga ut boken “The Fighting Spirit of Japan” i 1913. En anekdote i boka omhandler et slagsmål der to av tidenes mest legendariske judoutøvere – Sakujiro Yokoyama (i svart til venstre på bildet) og Kyuzo Mifune (i svart til høyre på bildet) – var involvert.
Handlingen fant sted i 1909, og på denne tiden var Yokoyama den høyest graderte judoutøveren i verden med 7. dan. Han ble gjerne omtalt som den beste eksponenten for hva judo hadde å by på. Yokoyama var leder av Kodokan på denne tiden. Yokoyamas venn og trenerkollega er selveste Kyuzo Mifune som hadde tilnavnet judoguden. Han skal ha vært den beste judoteknikeren gjennom alle tider.
Yokoyama forteller om slåsskampen
Jeg husker at vi en gang i januar 1909 besøkte en viss restaurant. Kyuzo Mifune, som hadde 5. dan på Kodokan, var sammen med meg. I et hjørne av restauranten så vi en gruppe på 13 unge menn som satt og drakk sake. I rommet ved siden av satt det et par med eldre gjester og spiste mat.
Gruppen på 13 unge menn stakk stadig hodene sammen, hvisket og kastet raske blikk i vår retning. Jeg la ikke spesielt merke til noe mer. Ikke tenkte jeg at de hadde skumle hensikter heller, så Mifune og jeg satt og slappet av, småpratet og koste oss med god drikke.
Det var nå det skjedde. En av de 13 unge mennene reiste seg, kom helt bort til oss, plukket rolig opp ytterjakken og hatten min, og forsøkte å gå sin vei med tyvgodset. Selvsagt forsøkte jeg å snakke tyven til rette, og jeg ba han om å gi tilbake det han hadde tatt.
Tyven var ikke interessert i dette, og han insistrerte på at frakken og hatten var det han som eide. Dette førte til et opphisset ordskifte der situasjonen ganske raskt eskalerte, og der tyven stadig oppførte seg mer og mer truende. I tillegg hadde et halvt dusin av kameratene hans kommet for å støtte ham.
Siden det ikke var noe annet å gjøre, valgte Mifune å bli med i det som videre skjedde. Han forsøkte å unngå bruk av unødvendig vold, men løpet av mindre enn et minutt hadde han lagt alle i bakken ved hjelp av noen kjappe teknikker.
Dette førte til at resten av gjengen også fløy på oss, men jeg slo dem ned en etter en. I løpet av mindre enn tre minutter var hele opptrinnet over. Etter hvert som de gjenvant bevisstheten var de ikke sene om å stikke av. Vi lot dem dra, men anholdt en av dem og tvang ham til å tilstå.
Han forklarte at de var blitt enige om å presse oss for penger ved å true oss. De hadde latt seg lure av de fine klærne våre, og de hadde tenkt at vi ville være et enkelt bytte. Vi lot også den siste få gå i stedet for å ta vedkommende med til politiet. Vi vurderte det slik at de hadde fått sin straff.
Det eldre paret som hadde vært tilskuere til hele opptrinnet sa at det de hadde vært vitner til måtte være en praktisk demonstrasjon av jujutsu (judo), og de sa at de var imponert over hvor effektivt slike teknikker kunne være i situasjoner med så dårlige odds.
Kilder:
