Sist oppdatert 15.09.2024.
Det er hovedsaklig 3 faktorer som pÄvirker balansen vÄr. Vi har egentlig et ganske dÄrlig utgangspunkt for Ä holde balansen, for vi gÄr pÄ to, ikke fire, ben, har tyngdepunktet vÄrt omtrent en meter over bakken, og vi har en minimal stÞtteflate i fÞttene vÄre.
Fordelen med en slik fysisk oppbygning av kroppen vÄr er at vi kan opprettholde balansen i mange ulike posisjoner og i bevegelse. Og nettopp det utnytter vi absolutt hele tiden i judo.
I utgangspunktet holder vi balansen uten problemer nÄr vi sitter, stÄr, gÄr, ligger, lÞper og sÄ videre. Vi har rett og slett en forventning om at balansen er pÄ plass til enhver tid. Dersom balansen blir dÄrligere, fÞrer det til at vi begrenser oss i hverdagen. Vi legger inn en sikkerhetsmargin slik at vi ikke faller. Derfor vil dÄrlig balanse kunne fÞre til redusert aktivitetsnivÄ og redusert livskvalitet.
Kort fortalt er det tre faktorer som pÄvirker balansen vÄr. Det er visuelle inntrykk, balanseorganet i det indre Þret og muskel- og nerveimpulser. Alt dette spiller pÄ lag med hverandre og pÄvirker hverandre slik at vi stort sett klarer Ä holde balansen.
Visuelle inntrykk
Har du prÞvd Ä holde balansen med Þynene lukket? Hvis du ikke har det, sÄ kan du utfordre deg selv her og nÄ. Reis deg opp, stÄ pÄ ett ben og hold balansen. Sannsynligvis er dette ganske enkelt (i alle for dere som leser dette og som trener judo). NÄ kan du prÞve den samme Þvelsen, men med Þynene lukket. Merket du forskjell? Jeg tror de fleste synes det var enklere Ä holde balansen med Äpne Þyne.
Det er viktig Ä opprettholde muskelstyrken, for Ä ta vare pÄ balansen.
Hele slekta pĂ„ mamma sin side er fiskere, og sĂ„nn har det vĂŠrt helt tilbake til 1700-tallet. Derfor har det «Ă„ sette sjĂžbein» vĂŠrt en del vokabularet mitt siden jeg var liten gutt – selv om jeg er en bygutt fra Drammen. Hver gang vi var ute i bĂ„t i VesterĂ„len var det snakk om Ă„ sette sjĂžbein. Det er en litt bred benstilling der man bĂžyer knĂŠrne litt, for Ă„ opprettholde en god posisjon uansett hvilken vei bĂžlgene treffer bĂ„ten.
Det viktigste hjelpemiddelet for Ä sette sjÞbein har vÊrt Þynene. Jeg har prÞvd Ä fokusere pÄ horisonten, og det har gitt meg beskjed om hvordan jeg bÞr stÄ. Dette skjer selvsagt i samspill med de andre signalene kroppen fÄr, men synsinntrykkene spiller en rolle.
Det er akkurat det samme som nÄr man kjÞrer bil. De av oss som stadig ble bilsyke som barn (og voksne), vet at det hjelper Ä sitte foran med god utsikt til veien. Da stemmer bevegelsene bedre overens med synsinntrykkene og vi blir mindre kvalme.
Et annet eksempel er nÄr man ser film pÄ et lerret som dekker hele synsfeltet. Da vil kroppen bevege seg i takt med det som skjer pÄ skjermen. Dersom filmen viser en helikoptertur eller en tur i en berg-og-dalbane, vil kroppen bevege seg i forhold til det som skjer pÄ skjermen.
Det indre Ăžret
I den indre Þret sitter det et viktig balanseorgan. Dette omtales ogsÄ som likevektsorganet eller vestibularisapparatet.
Balanseorganet sender signaler til hjernen om hodets posisjon. Hjernen fÄr dermed rask og presis informasjon om hodets bevegelser. Det gjÞr at musklene kan fÄ beskjeder om hva de skal gjÞre (reflekser). Signalene bidrar ogsÄ til Ä stabilisere synet vÄrt nÄr vi er i bevegelse.
Buegangene inneholder noen smÄ fÞlere som bÞyer seg nÄr hodet beveger seg. Illustrasjonen nedenfor viser tydelig hvordan alle de tre buegangene stÄr sÄ Ä si 90 grader pÄ hverandre. Dette gjÞr at signalene fra buegangene gir et meget godt og tredimensjonalt bilde av hodets bevegelser.
Hoderotasjoner oppfattes av balanseorganet som, i lĂžpet av noen tusendels sekunder, sender signaler til muskulatur rundt Ăžyene om at Ăžyet skal beveges i motsatt retning av hodebevegelsen.
I judosammenheng er det spennende at en erfaren judoutÞver ikke er like avhengig av synet for Ä holde balansen som for eksempel en erfaren danser. Kanskje har det sammenheng med at mange av judoÞvelsene foregÄr med et blokkert synsfelt, mens dansere ofte blir bedt om Ä fiksere blikket pÄ et fast punkt nÄr de Þver?
Muskler og ledd
Det sensomotoriske systemet vÄrt bestÄr av muskler, ledd og hud. Omgivelsene vÄre pÄvirker oss hele tiden, og muskler, ledd og hud sender signaler om hvordan vi stÄr, gÄr og beveger oss i forhold til omgivelsene vÄre.
Dette merker vi tydelig nÄr vi gÄr fjellturer. Tenk deg at du er pÄ vei opp i en ulendt skrÄning med mange steiner. FÞttene dine fÄr kontinuerlig signaler fra underlaget. FotsÄlen registrerer at det er ulikt trykk pÄ ulike deler av fÞttene, og fÞtter, ankler, knÊr og andre deler av kroppen justerer seg slik at du holder deg pÄ bena. Mange av oss kikker litt ned ogsÄ slik at det blir enklere Ä planlegge neste skritt.
Dersom terrenget er skikkelig ulendt, foretrekker noen Ă„ bruke staver for Ă„ holde balansen.
Muskler og ledd spiller en helt sentral rolle nÄr man skal holde balansen, ogsÄ fordi det ikke hjelper med all verdens nervesignaler og impulser fra det indre Þret om man ikke har muskelstyrke nok til Ä korrigere posisjoner og bevegelser. Dette kan vÊre en utfordring for eldre som gjerne mister en del muskelstyrke og dermed har vanskeligere for Ä korrigere ubalanse.
Siden muskelkraft spiller en viktig rolle nÄr man skal opprettholde balansen, sÄ er det rett og slett viktig Ä trene! Judo er en perfekt treningsform med tanke pÄ balansen. I judo trener man ikke bare pÄ balanse, men treningsformene bidrar ogsÄ til Ä opprettholde og forbedre styrke i de riktige musklene.
Legg igjen en kommentar