Det er hovedsaklig 3 faktorer som påvirker balansen vår. Vi har egentlig et ganske dårlig utgangspunkt for å holde balansen, for vi går på to, ikke fire, ben, har tyngdepunktet vårt omtrent en meter over bakken, og vi har en minimal støtteflate i føttene våre.
Fordelen med en slik fysisk oppbygning av kroppen vår er at vi kan opprettholde balansen i mange ulike posisjoner og i bevegelse. Og nettopp det utnytter vi absolutt hele tiden i judo.
I utgangspunktet holder vi balansen uten problemer når vi sitter, står, går, ligger, løper og så videre. Vi har rett og slett en forventning om at balansen er på plass til enhver tid. Dersom balansen blir dårligere, fører det til at vi begrenser oss i hverdagen. Vi legger inn en sikkerhetsmargin slik at vi ikke faller. Derfor vil dårlig balanse kunne føre til redusert aktivitetsnivå og redusert livskvalitet.
Kort fortalt er det tre faktorer som påvirker balansen vår. Det er visuelle inntrykk, balanseorganet i det indre øret og muskel- og nerveimpulser. Alt dette spiller på lag med hverandre og påvirker hverandre slik at vi stort sett klarer å holde balansen.
Visuelle inntrykk
Har du prøvd å holde balansen med øynene lukket? Hvis du ikke har det, så kan du utfordre deg selv her og nå. Reis deg opp, stå på ett ben og hold balansen. Sannsynligvis er dette ganske enkelt (i alle for dere som leser dette og som trener judo). Nå kan du prøve den samme øvelsen, men med øynene lukket. Merket du forskjell? Jeg tror de fleste synes det var enklere å holde balansen med åpne øyne.
Det er viktig å opprettholde muskelstyrken, for å ta vare på balansen.
Hele slekta på mamma sin side er fiskere, og sånn har det vært helt tilbake til 1700-tallet. Derfor har det «å sette sjøbein» vært en del vokabularet mitt siden jeg var liten gutt – selv om jeg er en bygutt fra Drammen. Hver gang vi var ute i båt i Vesterålen var det snakk om å sette sjøbein. Det er en litt bred benstilling der man bøyer knærne litt, for å opprettholde en god posisjon uansett hvilken vei bølgene treffer båten.
Det viktigste hjelpemiddelet for å sette sjøbein har vært øynene. Jeg har prøvd å fokusere på horisonten, og det har gitt meg beskjed om hvordan jeg bør stå. Dette skjer selvsagt i samspill med de andre signalene kroppen får, men synsinntrykkene spiller en rolle.
Det er akkurat det samme som når man kjører bil. De av oss som stadig ble bilsyke som barn (og voksne), vet at det hjelper å sitte foran med god utsikt til veien. Da stemmer bevegelsene bedre overens med synsinntrykkene og vi blir mindre kvalme.
Et annet eksempel er når man ser film på et lerret som dekker hele synsfeltet. Da vil kroppen bevege seg i takt med det som skjer på skjermen. Dersom filmen viser en helikoptertur eller en tur i en berg-og-dalbane, vil kroppen bevege seg i forhold til det som skjer på skjermen.
Det indre øret
I den indre øret sitter det et viktig balanseorgan. Dette omtales også som likevektsorganet eller vestibularisapparatet.
Balanseorganet sender signaler til hjernen om hodets posisjon. Hjernen får dermed rask og presis informasjon om hodets bevegelser. Det gjør at musklene kan få beskjeder om hva de skal gjøre (reflekser). Signalene bidrar også til å stabilisere synet vårt når vi er i bevegelse.
Buegangene inneholder noen små følere som bøyer seg når hodet beveger seg. Illustrasjonen nedenfor viser tydelig hvordan alle de tre buegangene står så å si 90 grader på hverandre. Dette gjør at signalene fra buegangene gir et meget godt og tredimensjonalt bilde av hodets bevegelser.
Hoderotasjoner oppfattes av balanseorganet som, i løpet av noen tusendels sekunder, sender signaler til muskulatur rundt øyene om at øyet skal beveges i motsatt retning av hodebevegelsen.
I judosammenheng er det spennende at en erfaren judoutøver ikke er like avhengig av synet for å holde balansen som for eksempel en erfaren danser. Kanskje har det sammenheng med at mange av judoøvelsene foregår med et blokkert synsfelt, mens dansere ofte blir bedt om å fiksere blikket på et fast punkt når de øver?
Muskler og ledd
Det sensomotoriske systemet vårt består av muskler, ledd og hud. Omgivelsene våre påvirker oss hele tiden, og muskler, ledd og hud sender signaler om hvordan vi står, går og beveger oss i forhold til omgivelsene våre.
Dette merker vi tydelig når vi går fjellturer. Tenk deg at du er på vei opp i en ulendt skråning med mange steiner. Føttene dine får kontinuerlig signaler fra underlaget. Fotsålen registrerer at det er ulikt trykk på ulike deler av føttene, og føtter, ankler, knær og andre deler av kroppen justerer seg slik at du holder deg på bena. Mange av oss kikker litt ned også slik at det blir enklere å planlegge neste skritt.
Dersom terrenget er skikkelig ulendt, foretrekker noen å bruke staver for å holde balansen.
Muskler og ledd spiller en helt sentral rolle når man skal holde balansen, også fordi det ikke hjelper med all verdens nervesignaler og impulser fra det indre øret om man ikke har muskelstyrke nok til å korrigere posisjoner og bevegelser. Dette kan være en utfordring for eldre som gjerne mister en del muskelstyrke og dermed har vanskeligere for å korrigere ubalanse.
Siden muskelkraft spiller en viktig rolle når man skal opprettholde balansen, så er det rett og slett viktig å trene! Judo er en perfekt treningsform med tanke på balansen. I judo trener man ikke bare på balanse, men treningsformene bidrar også til å opprettholde og forbedre styrke i de riktige musklene.
