Sist oppdatert 21.03.2023.
Yves Klein (1928-1962) var en særdeles anerkjent og viktig kunstner, men han var også svært opptatt av sin andre lidenskap judo. Fram til han var 26 år ville han først og fremst bli judoka. Han oppholdt seg blant annet 15 måneder i Tokyo der har graderte seg til 4. dan på Kodokan.
Da han kom tilbake til Europa var han den høyest graderte i verdensdelen. Han startet en judoskole i Frankrike og senere i Spania. Her er noen bilder av Yves Klein som judoutøver. Klein så på judo som et nærmest perfekt «samspill mellom den menneskelige kroppen og det åndelige rommet».
Oppholdet i Japan resulterte også i en bok om judo skrevet av Yves Klein. Boka heter Les Fondements du Judo, og den utkom i 1954. Boka tar for seg det Klein mente var basisen for judo, nemlig kata.
Yves Klein var opptatt av uchikomi. Han så på dette som en optimal treningsform, for å beherske tid og rom. Dermed ble han kjent blant utøverne som en trener som la opp til usedvanlig mye uchikomi-trening på sine judotreninger.
Yves Klein og kunsten
I 1954 fant Yves Klein sitt kall. Han ville jobbe med kunst, og hans viktigste prosjekt skulle være «å frigjøre fargen fra det fengselet som streken utgjør». Han ble spesielt opptatt av monokrom, altså å bruke kun én farge.
IKB er basert på syntetisk harpiks, eter og parafin, slik at den ikke skal forandre fargetone når den tørker. I tillegg til IKB som skulle fange det umiddelbare, brukte han gull som «en portal til det absolutte».
Yves Klein utviklet en banebrytende praksis der skillelinjene mellom konseptkunst, skulptur, talekunst og performance ble visket ut. Dette kommer kanskje aller best til uttrykk i prosjektet «Anthropometries».
Anthropometries
Yves Klein er kanskje aller mest kjent for sitt særegne kunstprosjekt der han brukt nakne kvinner som utgangspunkt for malerier som ble skapt der og da, Anthropometries. Han brukte altså kvinnekroppen som pensel. Tre kvinner gnir seg inn med maling før de ruller og vrir seg rundt på lerretet – etter Yves Kleins høflige instrukser. Kunstneren er altså ikke i direkte kontakt med kunstverket, men han er likevel den som skaper det.. Man kan kanskje si at dette både var nyskapende, og at det samtidig ble oppfattet som ganske spesielt – både i sin samtid og delvis i våre dager.
Kilder
- Duffalo, Ashley (2010). Yves Klein: the Judoka, Walker Art Center
- Eggen, Torgrim (2020). Det dype blå. Magasinet Kunst
- Jones, Christopher P. (2019) The Brilliant And Tragic Life Of Yves Klein. Thinksheet
- Schjeldahl, Peter (2010). True Blue, An Yves Klein retrospective, The New Yorker
- TateShots (2013). Yves Klein, Anthropometries, Tate
