Sist oppdatert 29.10.2023.
Rena «Rusty» Kanokogi (30. juli 1935 – 21. november 2009) het opprinnelig Rena Glickman. Hun ble født og vokste opp på Coney Island som ligger helt sør i Brooklyn, New York. Foreldrene hennes klarte på ingen måte å ta seg av familien sin, og hun ble nødt til å begynne å jobbe allerede 7 år gammel. Da hun ble litt eldre ble hun leder for en småkriminell gjeng som kalte seg Apachene. Her måtte hun virkelig slåss for å overleve – bokstavlig talt. Hun begynte etter hvert å trene med brorens hantler og en boksesekk i et lokalt treningsstudio – av den gode, gamle sorten. Det var i denne perioden Rene fikk tilnavnet Rusty etter en løshund som vandret rundt i nabolaget.
Hun rakk å gifte seg, få barn og skille seg før hun ble 20, så livet hennes var intenst disse første årene av livet hennes. Da hun fikk barn og ble alenemor, begynte hun å jobbe på et sentralbord.
I livet er du enten en hammer eller en spiker. Vær hammeren.
Rusty Kanokogi
Rusty og judo
I 1954, da var hun 19 år, fikk hun se noen judoteknikker både på film og i praksis, og fra det øyeblikket var hun frelst. Hun ble umiddelbart interessert, og for en som hadde slåss hele livet, sa hun selv at fokuset på indre ro og selvbeherskelse var viktig for henne.
Hun prøvde å melde seg på flere konkurranser, men ble nektet fordi hun var kvinne. Heldigvis fikk hun trene med menn. Rusty var ganske stor og hadde en fysisk tilstedeværelse som nok bidro til at hun ble anerkjent av de mennene hun trente med.
I 1959 deltok Rusty i en konkurranse arrangert av YMCA. Her var hun nødt til å forkle seg som en mann for å delta. Hun hadde klipt håret kort og surret seg inn med bandasjer, for å skjule at hun var kvinne. I 1959 fikk ikke kvinner delta i judokonkurranser. Det sto ikke oppført noen steder at kvinner ikke kunne delta – rett og slett fordi det var så utenkelig at man mente at det ikke var en nødvendig opplysning. Rusty vant sin judokamp, og det bidro til at laget hennes vant.
Men stevneledelsen fattet mistanke, og Rusty ble spurt om hun var en jente. Ifølge Associated Press hadde Kanokogi mest lyst til å svare: «Er du en ku?» Hun måtte uansett gi fra seg gullmedaljen sin for å unngå at laget hennes ble diskvalifisert. Det tok 50 år før YMCA of Greater New York returnerte Kanokogis gullmedalje til henne. En en uttalelse sa Rusty Kanokogi: «Jeg har vist at jeg hadde rett, og det var diskriminering.»
Rusty på Kodokan
Rusty ble en av de første kvinnene som trente på Kodokan da hun dro dit i 1962. Der trente hun på kvinneavdelingen, Joshi Bu, men etter å ha trent en ukes tid der, fikk hun prøve seg i hoveddojoen der mennene trener. Rusty ble så å si umiddelbart tildelt 2. dan av Kodokan. Her møtte hun Ryohei Kanokogi. De giftet seg ganske raskt, og Ryohei ble med til USA.
Judo for kvinner
Få personer har gjort like mye for kvinner og judo som Rusty Kanokogi. Hun har hatt en finger med i spillet i så å si alle barrierer som er brutt. Hun kjempet også for å få kvinnelig judo anerkjent som en olympisk sport. Det var først i 1992 at kvinnelige judoutøvere fikk delta i OL, 28 år etter mennene. To år senere ble hun med i International Women’s Hall of Fame, og hun opprettet etter dette et spesielt fond for å hjelpe kvinnelige idrettsutøvere til å få tilgang til konkurranse på høyt nivå.
I 2008 ble Rusty Kanokogi til tildelt Den oppadstigende sols orden som er blant Japans høyeste sivile æresbevisninger. 10 år etter hennes død ble hun også innlemmet i Det internasjonale judoforbundets Hall of Fame.
Rusty Kanokogi er gravlagt i Kumamoto, Japan, og på graven står det «American Samurai».
