I 1945 skrev Gunji Koizumi en artikkel der han tok for seg ulike prinsipper og lover som gjør seg gjeldende når man skal øve på judoteknikker. Artikkelen ble publisert i Budokwai Quarterly Bulletin (april 1945 – januar 1946, s. 20-21).
Artikkelen starter med at Koizumi slår fast at den mest effektive anvendelsen av kroppsmekanismen styres naturlig av dynamiske lover eller prinsipper om utveksling av kraft og balanse.
Balanse
Koizumi slår fast at balansen helt opplagt er viktig i judo. Dette er ingen overraskelse. Men han legger til at en judoka “må risikere å svekke balansen og stå på ett bein, slik at du kan frigjøre den ene siden av kroppen din som hovedsakelig brukes i selve kasteaksjonen”.
Han legger til at utgangsposisjonen selvsagt variere avhengig av hvilken teknikk man skal utføre, men at “å bøye ankelen og kneet for å øke “basen” og senke tyngdepunktet” er helt sentralt. Utøverne opprettholder balansen ved å stadig endre posisjonen til og koordinasjonen av ankelen, kneet og hofteleddet.
Enhetlig aksjon
Den siden av kroppen som er ledig, eller som er “fri til handling”, skal brukes som en solid spak. Alle muskler må jobbe enhetlig og koordinert. Det er ikke nok å stive av leddene, men det må være en enhetlig aksjon eller samhandling mellom alle kroppsdeler.
Koizumi skriver at denne samordningen er enklere dersom tankene dine er konsentrert om mangen, eller tanden som det gjerne kalles på japansk. Hvis man blir fokusert på hendene eller føttene, bryter den enhetlige aksjonen sammen. Dermed blir teknikkene ineffektive.
Magemuskler
Teksten til Koizumi er skrevet for mange år siden, og holdningene til noen av de temaene han tar opp har nok endret seg de siste årene. Han er for eksempel opptatt av tanden (magen), og hvor sentral den er for judoteknikkene. Han mener at man i Vesten ikke er like opptatt av dette. Men jeg mener nok at mye har endret seg, særlig i løpet av de 10-20 siste årene. Nå er det mye fokus på kjernemuskulatur og såkalte “core”- og stabiliseringsøvelser.
Magen har ikke noen betydning i den vestlige oppfatningen av fysisk trening, men i Østen anses den som sentrum og grunnlaget for all fysisk og åndelig kraft.
Gunji Koizumi
Koizumi forklarer at magen er grunnlaget for alle handlinger og bevegelser i judo. Derfor er det å dyrke “fylde i magen” (ikke det samme som magestyrke/-muskler) og styrke i korsryggen en svært viktig del av judotreningen, sier han.
Kroppskontroll
Dersom man ser på kroppen som en spak eller hendel, så er det aller best å bevege den i lengderetningen. Men dette er selvsagt avhengig av kontakten og posisjonen vi har i forhold til motstanderen vår. Alle bevegelser helt fra fingertuppene til tærne må bevege seg i samme retning. Hofteleddet vil i denne sammenhengen fungere som en hengsel som kroppen er festet til.
To hjul
Koizumi har også en interessant beskrivelse av hvilke dynamiske bevegelser du kan se for deg når du har festet grep i motstanderen. Han skriver at det grovt sett er to ringer eller hjul som oppstår i kontakten mellom utøverne. Det ene hjulet dannes med armene og det andre hjulet dannes med kroppene.
Begge disse hjulene må beveges som om de roterte om en akse. Avhengig av formålet med handlingen kan vinkelen på aksen endre seg, men formen på hjulene må opprettholdes fra begynnelsen av handlingen til slutten av et kast.
Hvis du oppdager at skuldrene dine beveger seg oppover i innsatsen din, endres hjulenes form og balansen er svak, motstanderens armer eller kropp er i veien (forutsatt at han er passiv), og du bør ta dette som et tegn på feil bevegelse.
Gunji Koizumi
Konklusjon
Disse tekniske prinsippene er grunnlaget for å kunne utføre effektive teknikker, skriver Koizumi. Utfordringen er å bruke dem i riktig retning til rett tid.
Han legger til at det er viktig med automatisering slik at timingen blir perfekt.
Det er ingen dogmer i judo. Derfor kan ikke en metode sies å være feil eller riktig, men ved å teste den mot maksimal effektivitet og minimal innsats kan det sies at en metode er bedre enn en annen. Dermed er judo progressivt, og hver enkelt av oss kan bidra til dets videre utvikling. Ingen er perfekte; alle er medpilgrimer mot ukjente muligheter.
Gunji Koizumi
Kilde
- Journal of Combative Sport, september 2005
