Sist oppdatert 14.05.2025.
Vi starter denne teksten med en av de mest kjente kinesiske novellene. Den er omtrent som det fĂžlgende. Det finnes et par varianter, men dette er den vanligste versjonen.
Kongen av Yue sa det fĂžlgende til Fan Li:
«Jeg trenger et opplegg, en plan, for Ă„ vinne tilbake initiativet igjen. Jeg trenger Ă„ utjevne forskjellene mellom oss og motstanderne vĂ„re. I et sjĂžslag er man avhengig av skip; i en landbasert krig, stoler man pĂ„ vogner. Men bĂ„de skipene og vognene vĂ„re er svekket som en fĂžlge av kvaliteten pĂ„ vĂ„re korte og lange vĂ„pen. Du er min strateg; finnes det ikke en mĂ„te vi kan komme oss ut av denne knipa pĂ„?»
Fan Li svarte:
«SĂ„ vidt jeg kan huske, sĂ„ passet de gamle, vise kongene alltid pĂ„ Ă„ Ăžve troppene sine i krigfĂžring og bruk av vĂ„pen. FĂžrst nĂ„r den jobben var gjort, stilte de opp troppene sine, dannet bataljoner og divisjoner og marsjerte ut i krig. Utfallet av krigen var avhengig av den jobben kamppforminstruktĂžrene hadde gjort.
Jeg har hĂžrt at det er en ung kvinne fra Yue som kommer fra de sĂžrlige skogene. Folket i Yue snakker mye og positivt om henne. Jeg synes Deres Majestet burde sende henne en invitasjon, sĂ„ kan du selv se hvor dyktig hun er.»
Kongen av Yue sendte av gĂ„rde en utsending med en hĂžflig invitasjon der han spurte om det var mulig Ă„ fĂ„ noen rĂ„d fra henne om bruk av sverd og hellebarder. Den unge kvinnen fra Yue reiste umiddelbart nordover for avlegge kongen en audiens. PĂ„ veien mĂžtte hun en gammel mann som sa han het «gamle Yuan».
Gamle Yuan sa til den unge kvinnen:
«Jeg hĂžrer at du kjemper godt med en stav. Jeg vil gjerne se en demonstrasjon.»
Hun svarte:
«Jeg vil ikke holde noe skjult for deg. Du mĂ„ gjerne teste ferdighetene mine, gode herre.»
Yuan dro fram en lang stav lagd av Linyu-bambus. Men bambusen var rÄtten i den ene enden, og den falt i bakken. Den unge kvinnen snappet den umiddelbart opp. Den gamle mannen tok tak i den Þverste delen av staven og kastet den mot den unge damen, men hun klarte uten videre Ä feie staven vekk. Deretter slo hun staven tre ganger mot den gamle mannen og hevet til slutt staven, for Ä avslutte kampen med et velrettet slag.
I det samme Ăžyeblikket hoppet den gamle mannen opp i et tre og ble til en hvit ape. SĂ„ gikk de hver sin vei.
Den unge kvinnen gikk for Ă„ mĂžte kongen. Da hun ankom kongens bolig, spurte han henne:
«Av alle metodene man bruker for Ă„ slĂ„ss med en stav; hvilken er den beste?»
Hun svarte:
«Jeg ble fĂždt i dypet av skogen, og jeg vokste opp i villmarken der ingen andre noen gang vĂ„ger seg. Derfor var det ingen «metode» for meg, og jeg fulgte ingen instruksjonskurs, for jeg vĂ„get meg aldri inn i de fĂžydale omrĂ„dene.
Men min hemmelige lengsel etter en sann kampmetode, fikk meg til Ă„ Ăžve i det uendelige. Jeg har aldri lĂŠrt det av noen: Jeg innsĂ„ bare en dag at jeg kunne gjĂžre det.»
«Og hvilken metode praktiserer du nĂ„?» spurte kongen.
«Metoden min innebĂŠrer stor mystikk og dybde. Metoden involverer ulike inngangs- og utgangsdĂžrer. Jeg er opptatt av frontdĂžrer og bakdĂžrer, samt harde og myke aspekter. Ă pne frontdĂžren og lukke bakdĂžren, lukker det myke aspektet og bringer det harde aspektet i forgrunnen.
NĂ„r du gĂ„r nĂŠrkamp, ââmĂ„ du ha nerver av stĂ„l pĂ„ innsiden, og samtidig vĂŠre helt rolig pĂ„ utsiden. Jeg mĂ„ se ut som en anstendig ung dame og kjempe som en skremt tiger. Innstillingen min og kroppens handligner fĂžlger underbevisstheten min.
Overskygg motstanderen din som solen; men trekk det ogsÄ tilbake som en skremt hare. VÊr en virvel av silhuetter og skygger; vÊr skimrende som en luftspeiling. Pust inn, pust ut, flytt inn, flytt ut igjen, hold deg selv utenfor rekkevidde, blokker motstanderen, vertikal, horisontal, gi motstand, gi etter, og gjÞr alt uten lyd.
Ved Ă„ bruke en metode som denne kan Ă©n mann klare Ă„ nedkjempe hundre; hundre mann kan matche ti tusen. Hvis Deres Majestet vil teste meg, kan vi gjennomfĂžre en demonstrasjon her og nĂ„.»
Kongen av Yue var overlykkelig og ga henne umiddelbart tittelen «Datter av Yue». SĂ„ beordret han divisjonssjefene og rekruttene til Ă„ Ăžve pĂ„ denne nye metoden, slik at de kunne overfĂžre ferdighetene videre til resten av hĂŠren. Fra da av ble metoden kjent som «Datteren av Yues sverdkunst».
Historikk
Denne fortellingen er fra omtrent Är 500 fÞr vÄr tidsregning, men kinesiske kampformer kan spores enda lenger tilbake i tid.
Allerede 2600 Ă„r fĂžr vĂ„r tidsregning nevnes keiser Huang Di, ogsĂ„ kjent som «den gule keiseren» og alle kineseres stamfar. Huang Di skal ha blitt hele 114 Ă„r gammel, og han skal ha hersket over Kina i 98 Ă„r. Det er allment akseptert i vĂ„re dager at «den gule keiseren» fĂžrst og fremst ses pĂ„ som en mytologisk skikkelse – og at det sannsynligvis er snakk om en gudeskikkelse som etterhvert har fĂ„tt status som en faktisk person som har levd.
Det kan ogsÄ vÊre verdt Ä huske pÄ at mye av den kinesiske mytologien, religionen og historien ofte veves sammen, og at det ikke skilles mellom myte og historikk i sÊrlig grad.
Men Huang Di skal uansett ha vÊrt bÄde en brytemester og en mester til Ä slÄss med lange staver. Huang Dis hovedmotstander skal ha vÊrt den like mytologiske skikkelsen Chi You som noen mener sto bak den kinesiske formen for bryting, shuai jiao.
Rundt Ă„r 0, det vil si et par hundre Ă„r – bĂ„de fĂžr og etter Ă„r 0 – oppgir flere kilder at kineserne skiller mellom nĂŠrkamp med og uten vĂ„pen. Det er flere eksempler pĂ„ kampformer som hadde sĂ„kalte bruksanvisninger og hĂ„ndbĂžker eller -ruller som forklarte hvordan teknikker skulle utfĂžres.
Det ble ogsĂ„ skilt mellom kampformer der alt var lov, shoubo (ææ) og kampsport med regler, jueli eller jiaoli (è§ć). Akkurat som i Japan sĂ„ er kjennetegnet pĂ„ kampformene fra Kina at det er sĂ„ enormt mange varianter og tradisjoner.
Kung fu
De kinesiske kampformene blir ofte kalt kung fu (som er en slags samlebetegnelse). Det finnes flere varianter av begrepet, blant de mest kjente er gung fu og wushu.
Akkurat som i Japan er mange av kampformene klassifisert etter visse kjennetegn. Shaolinmunkene har for eksempel spesialisert seg pĂ„ kampformer som etterligner dyrenes bevegelser. Opprinnelig skal det ha vĂŠrt fem ulike dyr som ble etterlignet, men antall dyr og, ikke minst hvilke dyr det er snakk om, kan variere noe. De som gjerne alltid nevnes er Tiger, trane, leopard, slange og drage, men ogsĂ„ andre dyr som hest, apekatt, rĂ„dyr, frosk og skilpadde omtales – bare for Ă„ nevne noen.
De av dere som har sett animasjonsfilmene, Kung Fu Panda, kjenner sikkert igjen noen av disse dyrene.
Andre inndelinger av kampformene er ogsÄ gjenkjennelige for oss som er ekstra opptatt av de japanske stilartene. Det er for eksempel et skille mellom de indre og de ytre kampformene. De indre kampformene samles gjerne under fellesbetegnelsen neijia, og her er qi eller chi et sentralt element. Tai chi er et typisk indre kampform.
Shaolin
Shaolinmunkene er kanskje blant de aller mest velkjente kinesiske kampformutĂžverne. Mange har sikkert sett de utrolig akrobatiske, oransjekledde, unge mennene som gjĂžr helt fantastisk triks? De eldste kildene som nevner shaolinmunkenes kampformer er en steintavle fra Ă„r 728. Her kan man lese om to hendelser:
- Et forsvar av et shaolinkloster. Munkene forsvarte seg mot banditter og rĂžvere, og dette skal ha skjedd i Ă„r 610.
- Shaolinmunkene skal ogsÄ ha deltatt aktivt i slaget ved Hulao i 621.
I lÞpet av de neste 1000 Ärene er det sÄ Ä si ingen kilder som nevner at munkene har deltatt i kamper eller slag. Men det som derimot nevnes er at munkene trente kampformer, og ikke bare trente de kampformer, men de lot etter hvert kampformer bli en omfattende, viktig og integrert del av den formen for buddhisme som de praktiserte.
Kjente utĂžvere
Bruce Lee, Jackie Chan og Jet Li er kanskje blant de skuespillerne og kampsportutĂžverne som har gjort aller mest for Ă„ gjĂžre kinesisk kampform kjent i den vestlige verden. Selv om mĂ„ten kampformene framstilles pĂ„ ikke er hundre prosent representativt for hva kinesisk kampsport er, sĂ„ har disse tre, og kanskje Bruce Lee spesielt, bidratt til en enorm interesse for kinesisk kampform – og sĂŠrlig kung fu.
Norge
Selv om de kinesiske kampformene ikke er sÄ utbredt i Norge, er det flere treningssenter som tilbyr treningsformer som er inspirert av bÄde tai chi og qigong. Det er ogsÄ mulig Ä trene wing chun kung fu og wushu.
đ€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.