I 2009 innførte IJF et rankingsystem for utøverne. Dette systemet påvirker hvilke kamper en judoutøver skal kjempe i OL.
Seeding betyr at man skiller de beste utøverne fra resten av deltagerne, så de får lik mulighet til å lykkes. Dermed unngår man at to gode utøvere møtes i de innledende rundene. Hensikten med det er at de beste utøverne skal være med å kjempe om medaljene. Men fungerer dette slik det er tenkt i praksis? Hva skjer dersom en god utøver ikke har deltatt i så mange konkurranser før OL?
De japanske utøverne er ofte svært gode, men mange av dem faller ned på verdensrankingen rett før OL – rett og slett fordi de er svært tilbakeholdne med å delta i mange konkurranser rett før de olympiske lekene. Men hvor lurt er egentlig det?
I OL blir de åtte antatt beste utøverne i hver vektklasse seedet. Seedingen baserer seg på konkurransene utøverne har vært med på i løpet av det siste året. De åtte høyest rangerte utøverne blir plassert langt fra hverandre i kampoppsettet, og deretter blir resten av plassene fylt opp av alle de andre utøverne.
Tanken bak dette systemet er god, for man sikrer at de beste utøverne ikke møter hverandre tidlig i turneringen. Men problemet dukker opp når utøvere som Abe Uta og andre ikke deltar i mer en 2-3 internasjonale turneringer i løpet av året før OL. Da får disse (gode) utøverne en unaturlig lav rangering, og da blir konsekvensen at de blir useedet i OL. Dermed kan veien fram mot en medaljeplassering blir lang og mye tøffere enn den burde være.
OL i Paris 2024
I de individuelle judokonkurransene er det 7 vektklasser med tilsammen 28 medaljer i hver vektklasse. I herreklassene i OL i Paris gikk 21 av disse 28 medaljene til seedete utøvere. I dameklassene er de tilsvarende tallene 23 av 28 medaljer. Det var altså omtrent 80 % av medaljene som gikk til seedete utøvere i Paris i 2024.
Mulige forklaringer og konsekvenser
Dette kan man enten tolke som at seedingen fungerer og at de beste utøverne på en måte beskyttes av systemet. En annen tolkning at de best rangerte utøvere beskyttes av systemet, og at gode utøvere som har valgt å forberede seg på andre måter enn å konkurrere mye det siste året før OL sakker akterut. Likevel gir resultatene fra OL i London 2012 inntrykk av at det ikke var enkelt å forutsett medaljevinnerne basert på seeding.
Samtidig kan de negative konsekvensene av å delta i alle kvalifiserende konkurranser før OL være økt skaderisiko, og dermed kan man i verste fall miste muligheten for deltagelse. I tillegg er det langt større sjanse for at motstanderne dine kan kartlegge motstandernes teknikker og taktiske disponeringer dersom de deltar i alle konkurranser.
Hjemmefordel?
Et annet punkt som også spiller inn er den såkalte hjemmefordelen. Den kjenner vi godt til fra fotball, og inntil nylig var den såpass påfallende at en borteseier i Champions League ga større utbytte for et lag enn en hjemmeseier. Dette er nå endret, slik at seier er seier uansett om den skjer på hjemme- eller bortebane.
I judo har det vært få undersøkelser av i hvilken grad det er en fordel å gå kamper på hjemmebane sammenlignet med å gå kamper i andre land. I 2009 konkluderte en forskningsrapport med at det var en fordel med hjemmebane, og at denne fordelen var større for menn enn for kvinner.
Konklusjon?
Det er vanskelig å konkludere med noe som helst egentlig. Det er kanskje lurt å bli høyt seedet med tanke på sjansene for å vinne en medalje i OL. Samtidig øker sjansene for skader og at motstanderne kartlegger deg og din måte å gå judo på dersom du deltar i mange konkurranser. Det er også andre faktorer enn seeding som spiller en rolle, for eksempel hjemmefordelen.
Kanskje man like gjerne kan si, som utøvere og trener på kvinnelaget i håndball ofte har sagt:
Det er det samme når vi møter de gode motstanderne, for skal vi vinne, må vi uansett slå alle de andre.
Kilder
- Ferreira Julio, U., Panissa, V. L., Miarka, B., Takito, M. Y., & Franchini, E. (2013). Home advantage in judo: a study of the world ranking list. Journal of sports sciences, 31(2), 212–218. https://doi.org/10.1080/02640414.2012.725855
- Franchini, E., & Julio, U. F. (2015). The Judo World Ranking List and the Performances in the 2012 London Olympics. Asian journal of sports medicine, 6(3), e24045. https://doi.org/10.5812/asjsm.24045
- Guilheiro, L. M., & Franchini, E. (2017). Be seeded or not be seeded? A study with Olympic judo athletes. Journal of exercise rehabilitation, 13(2), 148–152. https://doi.org/10.12965/jer.1734904.452
- Santos, D. F. C., Kons, R. L., Lopes-Silva, J. P., Agostinho, M. F., Detanico, D., Takito, M. Y., & Franchini, E. (2023). Participation in the International Judo Federation World Tour competitions and performance in Tokyo Olympic Games. Frontiers in sports and active living, 5, 1216002. https://doi.org/10.3389/fspor.2023.1216002
