Kito-ryu er blant de eldste og mest kjente jujutsu-skolene i Japan. Alle som er opptatt av judo bør vite at dette er én av to skoler som fikk spesielt stor innflytelse på den formen for jujutsu som Jigoro Kano utviklet og kalte for judo.

Den nøyaktige opprinnelsen til Kito-ryu er det vanskelig å spore opp. Generelt er det sparsommelig med kilder som kan vise til etterprøvbare opplysninger, konkrete tekster eller lignende når det gjelder opphavet til Kito-ryu. De få kildene jeg har funnet er listet opp nederst på denne siden. Det som ofte skjer er at kildene viser gjensidig til hverandre, og at ingen av kildene kan oppgi en primærkilde for sine opplysninger.

Det man er enige om er at skolen oppsto en eller annen gang i løpet av den såkalte Edo-perioden (1603-1867). Perioden er rett og slett oppkalt etter den tiden da Edo (dagens Tokyo) var, eller ble, landets hovedstad. Dette var i den perioden som også kalles Tokugawa-shogunatet. Edo var opprinnelig en fiskerlandsby, og da snakker vi om før Tokugawa-perioden, for allerede på 1600-tallet bodde det en million innbyggere i byen. På slutten av 1600-tallet var Edo verdens største by, og folketallet vokste nærmest eksponensielt i årene som fulgte.

Noen kilder sier at Kito-ryu ble inspirert av kinesiske kampformer basert på prinsippet ju som vi kjenner fra judo og jujutsu. Disse systemene ble forklart og overført til japanske mester via Chin Gempin (eller Ch’en Yuan-pin) som levde fra 1587 til 1674. Ifølge legenden, for her er det ikke enkelt å finne et kildegrunnlag, skal han nærmest ene og alene har innført kampformer som minner om jujutsu fra Kina til Japan.

Det finnes også mange forklaringer og teorier om ulike japanske familier som kan stå bak kampformen. Dersom man leser på det japanske Wikipedia, så ser man at det finnes utallige familier og slekter man mener står bak utviklingen av Kito-ryu. I slike tilfeller nevnes navn som Fukuno Shichiroemon Masakatsu og Terada Kanemon. Jeg har også lest om Yoshimura og Takenaka som de som sto bak utviklingen av Kito-ryu. Andre steder dukker andre navn opp.

Her er nok poenget å vise at kampformen opprinnelig kommer fra Japan, og at den har lite å gjøre med Kina. Det er i alle fall min tolkning.

Etter min mening er det uansett lite sannsynlig at Kito-ryu er basert på kun en eneste person eller kildes tanker og teknikker. Jeg tror heller at sannheten, som vanlig, er langt mer sammensatt enn som så, og at kampformen er utviklet som er resultat av mange ulike inntrykk, kilder og personers innflytelse.

Problemet, synes jeg, når man skal lete etter opprinnelsen til Kito-ryu og de fleste andre koryu, altså gamle kampformskolene, er at de som trener kampformen i våre dager er utrolig opptatt av å vise at nettopp deres skole har en eller annen direkte linje til en eller annen gammel mester.

Sånn er det jo i våre dager også. Til og med i internasjonal fotball er det slik. Treneren til Arsenal, Mikel Arteta, har vært hjelpetrener for Manchester Citys, Pep Guardiola, og det trekkes ofte fram som et kvalitetstrekk.

Utfordringen når det gjelder mange av de gamle jujutsu-skolene, Kito ryu inkludert, er at en såkalt mester ofte hadde tusenvis av elever i løpet av sin karriere. Mange av disse startet egne skoler, og i årenes løp blir det gjerne dusinvis av skoler og linjer som skal trekkes. På den måten er ofte historikken mer preget av opplysninger om ulike navn enn hva kampformen faktisk gikk ut på.

Etymologisk forklaring av Kito-ryu

Jeg synes ofte det kan være interessant å starte med ordenes opprinnelig eller egentlige betydning. Ofte kan det gi spennende informasjon som utvider forståelsen vår av et begrep.

Ryu (流) brukes som regel som et suffiks, altså henges det på som et tillegg til et ord eller begrep. I vårt tilfelle henger ryu på Kito. Ryu oversettes med stil, type, form, system eller skole. I kampsportsammenheng synes jeg alle disse oversettelsene kan passe. Noen ganger handler ryu om at det er et sett med teknikker som undervises på et bestemt sted, og gjerne av noen få lærere eller trenere. Andre ganger, som når vi snakker om Kito-ryu, viser ryu til egenskaper ved stilarten.

Kito (起倒) betyr noe i nærheten av start og slutt eller «rise and fall» som det står i den engelske oversettelsen. Det første tegnet, 起, handler om å starte noe, sette i gang med noe eller begynne på noe. Det andre tegnet, 倒, handler om å falle, bevege bakover, reversere, stenge av eller at noe er i motsetning til noe annet. Navnet Kito henspiller sannsynligvis på kampformen og teknikkene den består av.

Teknikkene

Når man ramser opp de ulike teknikkgruppene på Kito-ryu så er de til forveksling like de gruppene man finner i judo, og det er jo ikke så rart. Det er jo en kjent sak at Jigoro Kano trente jujutsu fra Kito-ryu.

Kito-ryu var spesielt kjent for sine offerkast og benkast. Mange av kastteknikkene i judo kommer fra Kito-ryu, men Jigoro Kano la vekt på å redusere sjansen for skader. Derfor er kastene der tori låser leddene til uke fjernet fra judopensumet.

Uansett, så mente Jigoro Kano at Kito-ryu hadde kastteknikker som var bedre enn mange av de andre jujutsu-skolene i samtida. Hvis man legger til grunn moderne versjoner av kataene fra Kito-ryu, så er også offerkastene lette å kjenne igjen.

Gruppene med teknikker ser slik ut:

• Atemi-waza (spark og slag)
• Nage-waza (kast)
• Shime-waza (kvelninger)
• Kansetsu-waza (leddlåser)

Prinsippene om balansebrudd (kuzushi-no-ri) i judo kommer fra Kito-ryu. Det er flere skoler som legger vekt på å bryte balansen, men Kito-ryu er blant de som har dette som et viktig prinsipp i alle sine kastteknikker. Dette handler om å bryte ukes balanse, for så å guide, følge eller lede vedkommende i bakken.

Kito-ryu la også vekt på vektstangprinsippet i flere av teknikkene sine. Det gjør at man kan utføre mange av teknikkene på større og sterkere mostandere. Dette prinsippet ble også videreført i judo der man snakker om maksimalt utbytte av minimal bruk av styrke.

Begge disse prinsippene kommer tydelig fram i en kata som heter yoroi-kumi-uchi-no-kata. Denne kataen er kanskje det eneste konkrete inntrykket vi kan få av hvordan jujutsu fra Kito-ryu faktisk så ut. For oss som trener judo er likhetene mange, og dette kunne like gjerne vært en kata hentet fra judopensumet.

Og Jigoro Kano lot en av kataene i judo så å si være helt identisk med det han hadde lært på Kito-ryu. Koshiki-no-kata, som kan oversettes med «de gamle formene», er til forveksling lik den tidligere nevnte kataen fra Kito-ryu.

Begge disse kataene kan se litt oppstilte og lite virkelighetsnære ut med moderne briller, men utgangspunktet er at de fleste (eller alle) teknikkene skal kunne utføres med den tradisjonelle japanske rustningen. Derfor er mange av bevegelsene store, markerte og til dels overdrevne. Likevel viser de på et utmerket måte prinsippene som har å gjøre med balansebrudd, kraft og motkraft og vektstang.

Etter min mening, er det ikke usannsynlig at Jigoro Kano lot seg inspirere, nærmest kopiere, disse to prinsippene fra Kito-ryu.

I tillegg til alt dette har Kito-ryu en tilnærming til teknikkene der alt henger sammen slik at en teknikk kombineres med den neste. Dermed blir det en logikk og sammenheng som er lett å forstå for utøverne. Ikke alle jujutsu-skolene kunne vise til tilsvarende sammenheng mellom teknikkene.

Jigoro Kano

Jigoro Kano grunnla judo i 1882. Da var han 22 år gammel. På denne tiden trente han også på Kito-ryu. Noen steder står det at han startet på Kito-ryu året før, altså i 1881. Andre steder står det at han deltok i en oppvisning der han viste teknikker fra Kito-ryu allerede i 1879. Uansett hvilke kilder man tror på, så er det i alle fall sikkert at Jigoro Kano trente på Kito-ryu.

Det finnes også et diplom som viser at Jigoro Kano trente jujutsu tidlig på 1880-tallet. Diplomet ble tildelt av Ikubo Hisashitoshi til Jigoro Kano for hans ferdigheter i «Japan Kito-ryu judō». Kano skal ha trent Kito-ryu-jujutsu helt fram til slutten av 1880-tallet – en god stund etter at han hadde grunnlagt Kodokan judo.

Siden jeg ikke kan japansk, så har jeg prøvd å kjøre bildet av diplomet gjennom et oversettelsesprogram. Den direkte oversettelsen gir lite mening, men innholdet kan parafraseres omtrent slik:

Jigoro Kano tildeles denne purpurgraden som følge av år med dedikert arbeid og innsats i Kito-ryu-jujutsu. Undertegnet Ikubo Hisashitoshi, oktober 1883.

Da Jigoro Kano grunnla judo beholdt han mange av teknikkene fra Kito-ryu. Ikke minst lot han en av kataene bestå av teknikker fra Kito-skolen. I Koshiki-no-kata er alle teknikkene hentet fra Kito-ryu, og noen ganger kaller denne formen også for Kito-ryu-no-kata.

Det var ikke bare Jigoro Kano som hadde erfaring fra Kito-ryu. Det samme gjaldt for andre sentrale skikkelser på Kodokan. Blant annet hadde Nagaoka og Isogai trent Kito-ryu-jujutsu. Begge disse utøverne ble viktige trener for bidro til å utvikle judo, og de fikk som kjent 10. dan.

Kilder

• Matsunosuke, N., & Groemer, G. (1997). EDO: THE WARRIOR’S CITY. In Edo Culture: Daily Life and Diversions in Urban Japan, 1600-1868 (pp. 23–40). University of Hawai’i Press. http://www.jstor.org/stable/j.ctt6wqdbr.6
• Messner, Nicolas (2023). Perfecting the practice (4), IJF
• Nohongo Master (u.a.). Meaning of 流りゅう in Japanese
• Ohlenkamp, Neil (2011). KITO RYU Jujitsu — the beginnings of Judo, Judo Info
• Quora, KI-bot (2024) What made Kito-Ryu different from other styles of Jujutsu as to why it was chosen by Jigaro Kano to be used in the formation of Judo?
• Squires, Graham (2022). Edo period, World History Encyclopedia
• Wikipedia (2024) Jigoro Kano
• Wikipedia (2023) Kito-ryu
• Wikipedia (2021) Koshiki-no-kata
• Zenyo Jiu Jitsu (u.d.). Jiu Jitsu History: A Timeline Starting From 1460