Selv om judo er en moderne olympisk idrett, og selv om treningene er lagt opp etter alle de nyeste treningsteoriene og -prinsippene, så er det også mange gamle og spennende ritualer som hører med på en judotrening.
Vi bruker for eksempel judodrakter, vi hilser formelt på hverandre og trenerne, vi bruker ulike belter for å markere teknisk nivå og så videre. Alt dette er med på å markere at det som skjer på judomatta i en dojo er noe annet enn det vi gjør ellers i hverdagen.
En rutine som gjøres i enkelte klubber, men ikke alle, ofte før og etter trening, men ikke alltid, er at treneren sier «mokuso» rett før vi skal gjøre den formelle knelende hilsingen før og etter treningsøkta. Som dere vet så rammes på en måte judotreningen inn av at alle utøverne sitter ved siden av hverandre og hilser på treneren eller trenerne.
Det er nettopp i denne posisjonen og på dette tidspunktet at noen trenere ønsker å skape et ekstra fokus hos alle som er på matta, og da sier vedkommende gjerne «mokuso».
Min erfaring med mokuso som trener
Da jeg var trener på 1990-tallet startet jeg ofte treningene med et kort mokuso og avsluttet økta med en litt lengre mokuso. Før trenings kunne det være snakk om 5-10 sekunder, mens etter trening var det litt mer, kanskje 20-30 sekunder. Andre trenere holder begge sekvensene på 3-5 sekunder, og noen nøyer seg med å gjennomføre dette ritualet etter trening.
Instruksjonen til utøverne var ikke noe annet enn at de skulle lukke øynene og fokusere på sin egen pust. Jeg har også hørt at noen trenere ber utøverne visualisere enten det de ønsker å få til på trening, eller det de nettopp har gjort på trening. Alt funker, tenker jeg. For meg er hovedpoenget med «mokuso» at det øyeblikket bidrar til å skille judotreningen fra alt annet man gjør i livet. Det skaper liksom enda et skille – i tillegg til det å ta på judodrakt og å hilse på hverandre.
Etymologi
Mokuso (黙想) brukes ikke bare i judo. Det er også vanlig å høre begrepet brukt i andre japanske kampformer som karate og kendo.
«Mokuso» er satt sammen av to tegn. «Moku» (黙) betyr «å være stille», «stoppe å snakke», «la noe være i fred» eller «rolig». Det andre tegnet, «so» (想), betyr «tanke», «ønske», «metditasjon». Mokuso blir dermed noe sånt som «stille meditasjon».
Når treneren synes at meditasjonen har vart lenge nok sier hun gjerne «mokuso yame» som betyr «stopp meditasjonen».
«Yame» kommer fra det japanske verbet «yamaru» som handler om å stoppe å gjøre noe. Det finnes også flere ord på japansk som handler om å stoppe med noe, men de brukes i andre sammenhenger. «Tomeru» handler for eksempel om å stoppe noe, for eksempel en maskin. Mens «matte» som vi kjenner fra judotreningene og konkurranser betyr «vent».
Men altså «mokuso yame», eller i noen tilfeller bare «yame» handler om å avbryte og stanse den aktiviteten man holder på med. I dette tilfellet er det «mokuso» som skal stanse.
Mokuso i praksis
I praksis foregår altså dette på følgende måte:
Treneren gir tegn til at alle skal sette seg, for å hilse. Da sier gjerne treneren noe sånt som «line up» eller «da liner vi up». (Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor vi sier det på engelsk. Kanskje det har noe å gjøre med hvor vi hentet inspirasjon fra de første årene med judo i Norge? Del gjerne om du vet noe om akkurat det. Sjekk notatene til episoden. Der finner du en link hvor det står «Send tekstmelding til JudoMania», og så kan du gjøre nettopp det.)
Men altså, vi «liner up», treneren setter seg og gir tegn til at resten av gjengen kan sette seg. Kanskje kommer det et par praktiske opplysninger, og så sier treneren «mokuso». Det eneste som da skjer, er at treneren og utøverne faller til ro, puster rolig, kanskje lukker øynene. Etter en liten stund sier treneren «yame» eller «mokuso yame», og deretter omtrent umiddelbart sier treneren «rei».
I noen klubber praktiserer man at det er den høyest graderte utøveren som sier disse tingene. Tanken er da at utøverne viser treneren respekt ved å ta initiativ til hilse-ritualet. Likevel er det vanlig i det egalitære Norge der vi har en skikkelig flat struktur på det meste at treneren står for det praktiske. Det er liksom litt ubehagelig, og kanskje litt for mye teater, om utøverne skal vise såpass ærbødighet.
Hensikt og effekt
Jeg mener at ikke alt man gjør nødvendigvis må føre til et konkret utbytte eller en eller annen målbar effekt. Men når det gjelder «mokuso», så kan vi – med forskning i ryggen – fastslå at det finnes visse positive effekter av denne lille pausen.
Her skal jeg ta for meg tre av de effektene som kanskje er viktigst i denne sammenhengen:
Punkt 1:
Mentalt fokus: I 1979 kom det ut en bok som het «Zen i kampsport». Forfatteren Joe Hyams skriver at meditasjon kan være viktig, spesielt for utøvere av kampsport. Meditasjon hjelper utøverne med å rydde vekk forstyrrende tanker slik at de kan fokusere på det som skal skje på treningen. Det er jo et aldri så lite argument for å gjennomføre en kort «mokuso» FØR trening.
På den annen side så er strengt tatt en kort «mokuso» på 5-10 sekunder kanskje ikke reell meditasjon. Kanskje det er mer riktig å kalle det fokus på fokus?
«Mokuso» passer fint overens med det mange opplever på en judotrening med morsomme, krevende og tekniske øvelser, nemlig at man må være fullt og helt til stede i øyeblikket uten å bli distrahert av tanker om fortiden eller fremtiden. Dette ligner jo litt på det «mindfulness»-bevegelsen er opptatt av.
Og selv om såkalt mindfulness kan virke litt fremmed for noen av oss, i alle fall meg, så viser en studie publisert i “Journal of Applied Sport Psychology” at mindfulness-trening kan forbedre prestasjon, redusere stress og forbedre psykologisk velvære hos idrettsutøvere.
Punkt 2:
«Mokuso» kan bidra til å redusere stress. Judo og andre kampformer kan være fysisk krevende og mentalt utfordrende. «Mokuso» kan bidra til å redusere stress og lindre spenning.
Her kan man også vise til studier som viser at meditasjon kan redusere nivået av kortisol som er et såkalt stresshormon.
Punkt 3:
Tradisjon, respekt og etikette er også viktige faktorer. «Mokuso» er en praksis som har blitt overlevert gjennom generasjoner, og på den måten knytter denne ørlille sekvensen moderne kampsport sammen med det mer tradisjonelle.
Jeg synes også at «mokuso» er med på å understreke den delen av judo som handler om respekt og etikette. Selve hilseritualet for et enda større fokus, og det synes jeg er bra.
Oppsummering
Judotreninger i våre dager er ganske like alle andre treningsformer, men det er fortsatt noen detaljer som gjør at judo – og andre kampformer – skiller seg litt fra andre idretter. Ritualer og seremonier er eksempler på slike detaljer.
Selv om mokuso kanskje har en liten og litt tilfeldig rolle i moderne judo, så kan det være fint å ofre skikken eller ritualet noen tanker. Det har vist seg at det er flere fordeler ved denne praksisen, blant annet mental trening, stressreduksjon og økt grad av oppmerksomhet.
Mokuso fungerer også som en forbindelse til tradisjonene og arven fra ulike, gamle kampformer. Derfor kan mokuso også oppfattes som et uttrykk for respekt og takknemlighet overfor de som var med på å utvikle de treningsformene vi er så glade i.
Men mest av alt, og først og fremstår mokuso, synes jeg, som en flott innramming av treningsøkta. Og om man bare gjennomfører på slutten av treninga, så kan mokuso være en fin avslutning av en judotrening.
Kilder
- Johnson, Steven (2023). The Significance and Importance of Mokuso in Martial Arts, National Karate Jujitsu Federation
- Labbete, Marvin (u.a.) Attention, Sit, Meditate, Bow, Ready Position: Ritualized Dojo Pattern or Character Training? Journal of Asian Martial Arts, 2011, Vol 20, Issue 1, p82
- renshu (2021). Mokuso 黙想, Toronto Wado-Ryu Karate