JudoMania > Kultur > Ep. 66: Judoens 8 moralske verdier: Selvkontroll (jisei, è‡Ș戶)

Judoens 8 moralske verdier: Selvkontroll (jisei, è‡Ș戶)

Episode 6625.09.20236 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.11.2023.

Det japanske ordet jisei (è‡Ș戶)  har to betydninger pĂ„ japansk. Det fĂžrste som dukker opp om man forsĂžker Ă„ sĂžke pĂ„ nettet er at ordet betyr «dikt om dĂžden» eller «avskjedspoesi». Det er altsĂ„ den som skal dĂž som skriver diktet selv.

Men dette er absolutt ikke den betydningen av ordet vi er ute etter nĂ„r vi skal omtale en av kjerneverdiene i judo. Jisei kan nemlig ogsĂ„ bety “selvkontroll” eller “selvbeherskelse” pĂ„ japansk.

Ordet er satt sammen av tegene for è‡Ș selv og 戶 kontroll. Jisei brukes for eksempel i fĂžlgende setninger:

  • ćœŒăŻè‡Șćˆ¶ćżƒăŒćŒ·ă„ă€‚Han har stor selvkontroll.
  • è‡Șćˆ¶ćŠ›ă‚’ć€±ăŁăŠăŻă„ă‘ăȘい。Du mĂ„ ikke miste selvbeherskelsen.
  • è‡Șćˆ¶ăźăŸă‚ă«çž‘æƒłă™ă‚‹ă€‚Jeg mediterer for Ă„ Ăžke min selvkontroll.

Judo og selvkontroll

Selvkontroll er en viktig egenskap for en judoutĂžver. Selvkontroll innebĂŠrer naturligvis Ă„ ha kontroll over impulser, fĂžlelser og handlinger, spesielt i stressende eller utfordrende situasjoner. Og slike situasjoner er det nok av i judo.

En judoutÞver mÄ ha selvkontroll for Ä kunne utfÞre teknikker riktig, og for Ä klare Ä holde seg rolig og fokusert i en konkurranse. Selvkontroll bidrar ogsÄ til at man respekterer motstanderen og reglene som gjelder i konkurranser.

Jigoro Kano mente at judo er veien til, altsÄ den beste mÄten Ä utvikle, en effektiv bruk av bÄde fysisk og Ändelig styrke. Han mente at judo ikke bare handler om Ä vinne over andre, men ogsÄ om Ä overvinne seg selv.

Han oppfordret sine studenter til Ä drive med judo for Ä forbedre seg selv pÄ alle omrÄder i livet. Han mente at ved Ä utvikle selvkontroll gjennom judo, kunne man ogsÄ bidra til harmoni og fred ellers i samfunnet ogsÄ.

Filosofer om selvkontroll

Selvkontroll omtales som en viktig dyd i mange filosofiske tradisjoner.

(Jeg har lyst til Ä nevne at ordet «dyd», som vi har vÊrt innom mange ganger i denne miniserien om verdigrunnlaget i judo, egentlig kun betyr «verdifull egenskap». Ordet stammer fra det norrÞne «dygd» som betyr god egenskap eller trofasthet.)

I filosofien snakker man gjerne om selvkontroll som evnen til Ă„ styre sine impulser, fĂžlelser og handlinger i henhold til rasjonelle prinsipper og moralske verdier.

Den som er mester over seg selv, er stĂžrre enn den som erobrer en by.

Platon

Platon mente av selvkontroll var en av de fire dydene som hele samfunnet besto av. Visdom, rettferdighet og mot var de tre andre.

Seneca var en romersk filosof, statsmann og dramatiker som levde i det fÞrste Ärhundret etter vÄr tidsregning. Han er kjent for Ä vÊre en av de fremste representantene for stoisk filosofi, som er en filosofisk retning som hevder at det viktigste i livet er Ä leve i harmoni med naturens lover og Ä vÊre upÄvirket av ytre omstendigheter.

Det er ikke fordi ting er vanskelige at vi ikke vÄger; det er fordi vi ikke vÄger at de er vanskelige.

Seneca

Det som hindrer oss fra Ä nÄ vÄre mÄl og idealer er ikke de objektive, faktiske hindringene, men heller vÄr egen frykt og mangel pÄ selvkontroll. Selvkontroll hjelper det til Ä unngÄ sinne, grÄdighet, misunnelse og andre negative fÞlelser.

Immanuel Kant var en tysk filosof som levde pÄ 1700-tallet. Han er kjent for Ä vÊre grunnleggeren av kritisk filosofi, som er en filosofisk retning som undersÞker grensene og betingelsene for menneskelig fornuft.

IfÞlge Kant handler en dyd om evnen til Ä «tvinge seg selv ifÞlge det indre moralske prinsipp». En dyd krever at man «mestrer seg selv» og er «herre over seg selv».

ç†æ€§ăšæƒ…ç†±ăźèȘżć’ŒăŻă€äșșăźæˆćŠŸă«ćż…èŠăȘèŠçŽ ă 
Harmoni mellom fornuft og lidenskap er en nÞdvendig ingrediens for Ä oppnÄ suksess.

Yukio Mishima

Positiv selvkontroll

Å utvise en viss form for selvkontroll har i beste fall mange positive fþlger. Det kan for eksempel vére snakk om:

  • Bedre helse og velvĂŠre. Selvkontroll kan hjelpe en Ă„ ta sunne valg, som Ă„ spise riktig, trene regelmessig, unngĂ„ rusmidler og stress, og fĂ„ nok sĂžvn.
  • Bedre skole- og yrkesmessige prestasjoner. Selvkontroll kan bidra til at du fokuserer smart, kan man vel si. Det handler om Ă„ holde seg til mĂ„l, planlegge tidsbruk, prioritere oppgaver, motstĂ„ distraksjoner, og Ă„ overvinne utfordringer.
  • Bedre relasjoner. Selvkontroll kan hjelpe en med Ă„ regulere fĂžlelser, kommunisere effektivt, lytte aktivt, vise empati, og Ă„ lĂžse konflikter.
  • Bedre selvoppfatning og selvtillit. Selvkontroll kan hjelpe en Ă„ utvikle sin identitet, selvbevissthet, selvrespekt, og selvverd.

ç†æ€§ăšæ„ŸèŠšăźé–“ă«ăŻă€ćŁăŒă‚ă‚‹ă‚ă‘ă§ăŻăȘい。それは、äșŒă€ăźé•ă†ä»•æ–čであるだけだ
Det er ingen vegg mellom fornuft og sanser. Det er bare to forskjellige mÄter Ä gjÞre ting pÄ.

Japansk ordtak

Negativ selvkontroll

Å ha selvkontroll kan fĂžre til en del bra ting, men det kan ogsĂ„ ha noen negative konsekvenser – i alle fall hvis graden av selvkontroll overdrives. I sĂ„ fall kan det fĂžre til:

  • Økt stress og utmattelse. Selvkontroll krever mental innsats og viljestyrke, som kan tĂŠre pĂ„ ens kognitive ressurser og energinivĂ„. Hvis man utsetter seg for for mange krav eller fristelser som krever selvkontroll, kan man oppleve stress, tretthet, irritabilitet, og redusert ytelse . Dette kalles “ego depletion” eller “selvkontroll-utmattelse” pĂ„ engelsk.
  • Redusert glede og tilfredshet. Selvkontroll kan innebĂŠre Ă„ ofre sine umiddelbare behov, Ăžnsker eller interesser for Ă„ oppnĂ„ langsiktige mĂ„l, verdier eller normer. Hvis man gjĂžr dette for ofte eller for lenge, kan man miste kontakten med sine egne fĂžlelser, preferanser og identitet. Man kan ogsĂ„ fĂžle seg skyldig, misfornĂžyd eller deprimert hvis man ikke klarer Ă„ nĂ„ sine mĂ„l eller oppfylle sine forventninger.

NĂ„ er jeg pĂ„ ingen mĂ„te psykolog, og disse positive og negative konsekvensene av selvkontroll har jeg funnet fram til ved Ă„ lese ulike artikler. Mye av dette handler ogsĂ„ om sunn fornuft. Som det meste i livet,  er det derfor viktig Ă„ finne en balanse. I dette tilfellet handler det om balansen mellom selvkontroll og impulsivitet, rasjonalitet og emosjonalitet og mellom plikt og lyst.

ç†æ€§ăŻă€äșșをćčžă›ă«ă™ă‚‹ă“ăšăŒă§ăăȘă„ă€‚ă—ă‹ă—ă€ç†æ€§ăȘしでは、äșșは侍ćčžă«ăȘる
Fornuft kan ikke gjĂžre mennesker lykkelige. Men uten fornuft blir mennesker ulykkelige.


Daisaku Ikeda

Selvkontroll i hverdagen

Hvordan funker dette da? Finnes det noen gode rÄd for deg som Þnsker Ä fokusere pÄ det med selvkontroll? Joda, og her er noen tips:

  • Fokuser pĂ„ Ă©n viktig ting om gangen. Det er lett Ă„ miste fokus og bli distrahert nĂ„r du gjĂžr mange ting samtidig, som Ă„ jobbe med flere mĂ„l.
  • Tenk langsiktig. Planlegg gjerne baklengs. Start med mĂ„let for det du skal gjĂžre, og se for deg hvordan du mĂ„ jobbe for Ă„ komme deg dit.
  • UnngĂ„ ting som fungerer som fristelser. For eksempel, hvis du prĂžver Ă„ spise sunnere, bĂžr du unngĂ„ Ă„ ha usunn mat hjemme eller kjĂžre forbi et bakeri. Ikke akkurat rakettforskning, men det funker.
  • Lag planer og lister. Det er alltid lurt Ă„ ha en plan. Store oppgaver kan deles opp, og hvert trinn kan vĂŠre et punkt pĂ„ en sjekkliste.

Selvkontroll i kampsport

  • Trene regelmessig og disiplinert for Ă„ forbedre sine ferdigheter og kondisjon.
  • FĂžlge reglene og etiketten i kampsporten, og respektere instruktĂžren, dommeren og motstanderen.
  • Holde seg rolig og fokusert under kampen, og ikke la seg pĂ„virke av sinne, frykt eller frustrasjon.
  • Bruke kraft og teknikk pĂ„ en effektiv og kontrollert mĂ„te, og ikke overdrive eller skade motstanderen unĂždvendig.
  • Akseptere resultatet av kampen med ydmykhet og verdighet, og lĂŠre av sine feil og suksesser.
  • Bruke kampsport kun som et middel til selvforsvar eller sport, og ikke som et verktĂžy for vold eller aggresjon.
  • Man kan vise risei ved Ă„ trene regelmessig og disiplinert, slik at man kan forbedre sine fysiske og mentale ferdigheter, samt utvikle sin karakter og Ă„nd.
  • Man kan vise risei ved Ă„ respektere sin motstander og seg selv, slik at man kan unngĂ„ unĂždvendig vold, aggresjon eller arroganse, samt lĂŠre av sine feil og suksesser.
  • Man kan vise risei ved Ă„ tilpasse seg situasjonen og bruke de mest effektive teknikkene, slik at man kan utnytte sine styrker og overvinne sine svakheter, samt utnytte motstanderens feil og begrensninger.
  • Man kan vise risei ved Ă„ fĂžlge de etiske reglene og tradisjonene i sin kampform, slik at man kan ĂŠre sin lĂŠrer, sin skole og sin kultur, samt bidra til Ă„ bevare og viderefĂžre kunnskapen og verdien av sin kampform.

Kilder

Bilder

Legg igjen en kommentar

0