Maurice Tillet

Sist oppdatert 24.03.2025.

Publikum brølte i ekstase. Året var 1941, og Boston Garden var fylt til randen. Kampene på denne fantastiske og sagnomsuste arenaen var alltid spektakulære, men denne kvelden lå det an til noe helt spesielt.

Maurice Tillet, kjent blant wrestling-entusiaster som “The French Angel”, sto i ringen. Han var svett, men virket uanfektet og full av energi. Den massive kroppen hans, gjorde ham til en formidabel motstander. Han så enorm ut, ikke minst på grunn av et hode og et kjeveparti som var større enn alle andres. Han pustet tungt, men øynene hans lyste av kamp- og vinnervilje.

På motsatt side av ringen sto den 25 år gamle Aloysius Martin Thesz, bedre kjent som Lou Thesz, en av de beste tekniske bryterne samtida hadde å by på. Thesz var kjent for sitt lynraske fotarbeid, sine presise kast og den imponerende smidigheten hans. Thesz var en rake motsetningen til Tillets styrke og brutale kraft.

Kampen hadde vart i over 20 minutter, en fysisk og taktisk prøvelse for begge mennene. De hadde byttet på å dominere ringen, og publikum fulgte intenst med på hver eneste bevegelse.

Thesz forsøkte et lynraskt takedown, en signaturbevegelse han ofte brukte for å ta ned større motstandere. Han kastet seg mot Tillets kropp og ben med imponerende fart. Her handlet det rett og slett om å takle motstanderen rett i canvasen. Men den franske kjempen reagerte raskt og instinktivt. Han brukte sin enorme styrke til å skyve Thesz bort, og før noen rakk å reagere, hadde han låst ham i sin berømte bjørneklem – et kvelende grep som fullstendig låste Thesz fast.

Publikum gispet. Ville Thesz klare å rømme? Tillet strammet grepet ytterligere, og Thesz, en av de tøffeste i bransjen, kjempet desperat for å vri seg løs. Ansiktet hans vred seg i smerte mens han prøvde å komme seg løs fra det jernsterke grepet, men Tillet hadde full kontroll. Til slutt måtte Thesz innse at han ikke hadde noe valg. Han slo av i canvasen. Kampen var over.

Boston Garden eksploderte i vill jubel. Tillet hadde igjen vist hvorfor han var en av wrestlingens største stjerner. Han slapp motstanderen løs, hevet armene og tok imot hyllesten fra folkemengden. Dette var ikke en hvilken som helst seier. Kampen mot Thesz sementerte Tillets rykte som en av de mest beryktede og respekterte wrestlerne i sin tid. Både styrke, teknikk og utholdenhet gjorde ham til en nesten uslåelig motstander, og publikum elsket å se ham i aksjon. Hver kamp var en dramatisk forestilling, ikke minst på grunn av den fysiske tilstedeværelsen og den karakteristiske stilen hans.

Dramatiske endringer

Maurice Tillet ble født 23. oktober 1903 i nærheten av Uralfjellene i Russland. Det sier i alle fall ryktene. Andre kilder sier at han ble født i St. Petersburg og at dette med Uralfjellene bare var et markedsføringstriks, for å gi Maurice Tillet en enda mer spennende bakgrunnshistorie.

Foreldrene hans var fra Frankrike. Moren hans var fransklærer, og faren hans var jernbaneingeniør og jobbet blant annet med gjennomføringen av den transibirske jernbanen. Maurice var deres eneste barn.

Faren hans døde i 1911, da Maurice bare var 8 år gammel. Moren flyttet da til Moskva, og der fikk hun jobb som lærer på en katolsk pikeskole.

Som barn framsto han som en helt vanlig gutt. Moren hans var som alle mødre, egentlig, og hun syntes Maurice var så skjønn at hun kalte ham for “Engelen” på grunn av det engleaktige ansiktet hans. Altså, ifølge moren hans.

Han var helt normal ved fødselen, hadde et skarpt sinn, en intelligent nysgjerrighet og en velbygd kropp. Han var en slank gutt med blondt hår og et engleaktig ansikt.

Og det er jo lett å være enig i at han så ut som en snill og god liten gutt på bilder fra denne tida. (Det finnes selvsagt ikke så mange bilder, for dette er tross alt mer enn 100 år tilbake i historien.)

I 1917, under den russiske revolusjonen, flyttet Maurice og moren til Frankrike, hvor de bosatte seg i Reims. Da han var 17 år gammel, begynte han å merke hevelser i hender, føtter og hode. Etter å ha konsultert lege fikk han diagnosen akromegali.

Akromegali er en sjelden sykdom som nesten alltid skyldes en godartet svulst (adenom) i hypofysen, som fører til overproduksjon av veksthormon. Dette resulterer i unormal vekst av hender, føtter og ansikt. I Norge diagnostiseres omtrent 25 nye tilfeller hvert år.

Diagnosen, og sykdommen, lot ikke til å stikke kjepper i hjulene for Maurice Tillet – i alle fall ikke foreløpig. Etter å ha fullført videregående skole ved St. Stanislaus, som var en katolsk skole i Paris, fortsatte han med jusstudier ved universitetet i Toulouse. Dette var det nest eldste universitet i Frankrike, grunnlagt allerede i 1229. (Sorbonne er det aller eldste, grunnlagt i 1200.)

Til tross for gode akademiske prestasjoner, følte han at hans dype stemmeleie og det fysiske utseendet, ville hindre ham i å lykkes som advokat. Dette var nok riktig, og slike fordommer finnes også, dessverre, i våre dager. Det kan dreie seg både om direkte, indirekte og statistisk diskriminering.

Maurice Tillet sa selv at han kanskje kunne jobbet som advokat med sitt spesielle utseende, men når stemmeleiet hans i tillegg begynte å forandre seg, så følte han at dette kom til å bli vanskelig, for ikke å si umulig.

Maurice Tillet viste allerede på denne tiden et visst atletisk talent. Han var spesielt glad i rugby, og i 1926 ble han nevnt som en av Frankrikes beste spillere. Han representerte Frankrike i en kamp som ble spilt i London, og her fikk han håndhilse på kong Georg 5. Dette var en ære han ofte trakk fram senere i livet.

I stedet bestemte Tillet seg for å tjenestegjøre i den franske marinen. Han tilbrakte fem år som ingeniør i ubåttjenesten, hvor han ble kvartermester, altså en av de laveste militære gradene. Det virker ikke som om Tillet hadde ambisjoner om en militær karriere, for denne graden er nærmest noe man automatisk fikk etter fem års tjeneste. Perioden ga ham sikkert mange verdifulle erfaringer, men etter fem år ønsket han å komme seg videre i livet. 

Etter militærtjenesten prøvde Tillet seg i ulike yrker, blant annet i ulike småroller på i fransk film. Han hadde en liten rolle som bargjest i filmen “Princess Tam Tam” (1935) med Josephine Baker i hovedrollen.

Til tross for noen småroller i filmbransjen, opplevde han begrenset suksess, og dette kunne ikke fungere som levebrød. Til det ble oppdragene for sporadiske og utbetalingene for små.

Overgangen til wrestling

I 1936 møtte Maurice Tillet den litauiske bryteren Karl Pojello som overtalte ham til å prøve seg som profesjonell bryter. Pojello var en erfaren bryter som ble sett på som en av de beste amatørene i Sovjetunionen. Møtet med Karl Pojello skulle bli et vendepunkt i Maurice Tillets liv. 

Karl Pojello mente at Tillets spesielle utseende ville skape masse nysgjerrighet og blest, og at det derfor var store muligheter fra at Maurice Tillet ville bli en sensasjon i bryteverdenen. Pojello bidro til å bygge opp under myten ved å si at han traff Maurice Tillet i Singapore der Tillet nettopp hadde kvalt to tigre med bare hendene. Dette var selvsagt ikke riktig.

En av Karl Pojellos venner, George Macricostas, forteller i en nyhetsartikkel som ble publisert i 1956:

“Jeg skal fortelle deg hvordan Engelen egentlig ble oppdaget. Pojello og jeg gikk nedover en gate i Paris i 1937, da dette merkelige vesenet passerte oss. Jeg så ham og ropte til Pojello:

‘Karl, jeg har nettopp sett den styggeste mannen i verden. Hvorfor ikke gjøre ham til en bryter? Han kan gjøre deg søkkrik.’

Så løp jeg bort til denne Maurice Tillet og snakket til ham på fransk. Han svarte på fransk: ‘Forsvinn, taper.’ Men så kom Pojello og begynte å snakke om penger. Franskmannen myknet opp og sa at han hadde en jobb som Frankenstein i filmindustrien. Han sa at han tjente 60 franc i uka. Pojello sa: ‘Jeg gir deg tusen franc.‘

Maurice Tillet la den heller mislykkede skuespillerkarrieren på hylla og satset heller alt på sin nye identitet som fribryter. Han tok artistnavnet “The Angel”, men han fikk også mindre hyggelige betegnelser og de som skulle promotere kampene. “Ugliest Man in the World” var kanskje blant de verste.

I årene fram mot andre verdenskrig reiste de to karene rundt i Frankrike og England, for å delta i wrestling-konkurranser. Men da andre verdenskrig brøt ut, bestemte de seg for å flytte til USA.

Fribryting eller wrestling på 1940-tallet

Wrestling, eller såkalt fribryting, var en blanding av ekte konkurranse og iscenesatt underholdning. Selv om wrestling opprinnelig hadde røtter i reell bryting, utviklet sporten seg gradvis til en mer teatralsk form der en kamp var nøye koreografert, for å gi tilskuerne maksimal underholdningsverdi. Kampene var så å si alltid iscenesatt, og utfallet var gjerne bestemt på forhånd av promotorene.

Selv om mye var iscenesatt og var basert på avtalt spill og teater, krevde wrestling-kampene både styrke, utholdenhet og akrobatiske evner hos de som deltok. Utøverne måtte jo tross alt kunne utføre spektakulære kast, avanserte (og publikumsvennlige) grep og fall, samtidig som de måtte unngå alvorlige skader. Her var det ingen sykelønnsordninger eller uføretrygd å leve av dersom man skadet seg.

Det var en sterk vektlegging på å utvikle karakterer og rollefigurer som publikum kunne heie på. Man delte gjerne wrestlerne inn i to grupper – enten var de helter, “babyfaces”, eller så var de skurker, “heels”. Kampene handlet om å gi emosjonelle narrativer til publikum. De skulle liksom føle med og leve seg inn i kampene. Store rivaliseringer og feider mellom brytere ble ofte iscenesatt for å bygge spenning og selge billetter.

De fleste kampene var altså såkalte “worked matches” der vinneren var bestemt på forhånd, og utøverne samarbeidet for å skape en overbevisende kamp. Men det fantes også “shoot wrestling”, ekte bryting, selv om det var langt mindre vanlig i profesjonell wrestling.

Aviser fra denne perioden dekket ofte disse kampene, og skrev lange artikler om de mest profilerte bryterne.

På 1940- og 50-tallet var mange fans ikke klar over hvor iscenesatt wrestling faktisk var, og kampene ble fortsatt presentert som en ekte sport. Noen brytere og promotorer forsøkte å opprettholde en illusjon av realisme, og det var strenge regler mot å avsløre “hemmeligheten” om wrestlingens oppbygning.

Maurice Tillet i USA

I løpet av den første perioden i USA ble Maurice Tillet stadig mer selvsikker i ringen. Kombinasjonen av utseendet hans og de tekniske ferdighetene han helt klart hadde, gjorde ham til en beryktet motstander. Publikum elsket den særegne fremtoningen hans, og han ble raskt et ikon i wrestlingmiljøet.

På 1940-tallet var Boston Garden et sentralt knutepunkt for profesjonell wrestling i New England. Promotert av Paul Bowser, trakk arenaen store folkemengder som ønsket å se tidens mest kjente brytere i aksjon. Wrestling var en av de mest populære begivenhetene i Boston Garden på denne tiden. 

Boston Garden var også kjent for å være vertskap for en rekke andre sports- og underholdningsarrangementer, inkludert boksing, hockey og konserter, noe som gjorde den til et kulturelt sentrum i byen. 

I Boston i 1940 ble Maurice, nå kjent som “The French Angel”, raskt en publikumsfavoritt. Promotør Paul Bowser presenterte ham som en ustoppelig kraft, og Maurice forble faktisk ubeseiret i 19 måneder på rad.

I kjølvannet av Maurice Tillets suksess var det flere andre fribrytere som tok i bruk varianter av kallenavnet hans. Dermed dukket det opp wrestlere som “The Swedish Angel” og “The Russian Angel”. Til tross for økt konkurranse fra andre brytere var det Maurice som var den sentrale figuren i wrestlingmiljøet på 1940-tallet.

Tillet vant AWA World Heavyweight Championship i mai 1940, og han beholdt denne tittelen i to år. Det er viktig å merke seg at denne typen titler også var en del av illusjonen som wrestling-promotørene forsøkte å bygge opp rundt deltagerne. Avgjørelsen om hvem som skulle kalles verdensmester ble tatt av promotørene for å maksimere publikumsinteresse og billettsalg.

Mesteren var gjerne den største publikumsattraksjonen, og tittelen ble gitt til en bryter som enten var ekstremt populær eller som kunne trekke store folkemengder basert på sitt utseende, ferdigheter eller personlighet.

Maurice Tillet var kjent for sin rå styrke og fysiske dominans, noe som gjorde ham troverdig som en verdensmester.

Selv om titlene ikke ble vunnet gjennom ekte konkurranse, hadde de stor prestisje i wrestlingverdenen. Å være mester betydde at en bryter var en av de viktigste figurene i industrien på den tiden.

Aktiv karriere

Etter hvert som årene gikk og wrestling-karrieren gikk sin gang, møtte Tillet stadig tøffere motstandere. Han klarte likevel å beholde statusen som en av de mest fryktede wrestlerne i sin tid.

Kampen mot Steve “Crusher” Casey i 1942 var en av hans aller mest omtalte. Steve “Crusher” Casey var kjent for sin imponerende styrke og tekniske ferdigheter i ringen. Han hadde flere spektakulære teknikker i sitt arsenal. Disse teknikkene, kombinert med bakgrunnen hans som roer og bokser, gjorde ham til en formidabel motstander.

Den 13. mai 1942 møttes Maurice Tillet, kjent som “The French Angel”, og Steve “Crusher” Casey i en intens kamp i Boston, Massachusetts. Dette var bare ett år etter kampen du hørte om i innledningen.

Kampen var spesielt betydningsfull fordi Casey beseiret Tillet og sikret seg AWA World Heavyweight Championship-tittelen. Tillet hadde vært den dominerende mesteren i 19 måneder før han gikk på dette nederlaget. 

Detaljer om selve kampens forløp er begrensede, men rivaliseringen mellom Tillet og Casey var kjent for å være intens, med flere møter der tittelen stadig skiftet hender.

Hvordan akromegali påvirket hverdagen

Maurice Tillet, kjent som “The French Angel”, led av akromegali, en tilstand som påvirket ham både fysisk og sosialt. Fysisk førte akromegali til betydelig forstørrelse av hender, føtter og ansiktstrekk, noe som resulterte i utfordringer som leddsmerter, spesielt i knær og skuldre. Disse endringene gjorde det også vanskelig å finne passende klær og sko, og det ble nødvendig med spesialtilpassede plagg, noe som var både kostbart og upraktisk.

4. mars 1940 kunne man lese om fire ambisiøse unge antropologer ved Harvard som hadde blitt svært fascinert av fotografier av hans uvanlig store hode. De ønsket derfor å måle det – rett og slett. Det fikk de også tillatelse til.

Harvard-forskerne tok røntgenbilder av hodet hans og fant ut at sella turcica, hulrommet som huser hypofysen, var betydelig forstørret.

De målte hodet hans og fant at det var:

• 18,19 cm bredt
• 17,91 cm langt (fra neserygg til kjevepunkt)
• Maurice Tillet er omtrent 178 cm høy, og han veier 125 kg.

Forskerne observerte også store utvekster over øyenbrynene og på baksiden av hodet, samt en forhøyning som strakte seg fra panne til bakhode – nærmest som en mønekam. Forskernes analyse tydet på at overskuddet av veksthormon startet etter at Tillets knokler hadde sluttet å vokse i lengderetningen, ellers kunne han ha blitt en gigant. I stedet skjedde derfor veksten skjedd sideveis.

En av forskerne uttalte:

Kragebeina og brystkassen hans er de mest massive jeg noen gang har sett… Muskulaturen i nakken er langt utover noe jeg kunne ha forestilt meg.

Sosialt møtte Tillet betydelige utfordringer. Til tross for sin intelligens og karismatiske natur, ble han ofte betraktet som en “freak” av samfunnet, noe som førte til sosial isolasjon. Han trakk seg tilbake fra offentligheten og levde et tilbaketrukket liv utenfor ringen. Likevel fant han trøst i vennskapet med Karl Pojello og andre wrestlere som forsto og aksepterte ham.

Inspirasjonen til Shrek

Spekulasjonene om at Maurice Tillet var inspirasjonen bak karakteren Shrek har versert i flere år. Likhetene mellom Tillet og den animerte karakteren er slående – det firkantede ansiktet, de markerte kinnbeina og de store, runde ørene. Selv om DreamWorks aldri offisielt har bekreftet dette, har flere eksperter og wrestlinghistorikere pekt på likhetene som en sannsynlig inspirasjon.

Shrek-karakteren er også en utrustet med en godhjertet personlighet, noe som mange mener gjenspeiler Tillet. Han blir ofte beskrevet som en snill og generøs mann.

Slutten

Maurice Tillet kjempet sin siste kamp i februar 1953. Da tapte han for Bert Assirati som var britisk mester i tungvekt. De siste årene av livet sitt bodde Tillet sammen med manageren sin Karl Pojello og kona til Karl, Olga.

4. september 1954 døde Karl Pojello av lungekreft. Og bare 13 timer senere døde Maurice Tillet av hjerteattakk. Noen mener at hjerteattakket ble forårsaket av nyheten om at Karl Pojello var død.

De to ble begravd side om side i Litauen. Begravelsen tiltrakk seg mange, mange mennesker – enkelte kilder nevner tusenvis, og det skal ha deltatt 300 biler i prosesjonen som kjørte de to til sitt siste hvilested.

På den felles gravsteinen deres står det:

Venner som selv døde ikke kunne skille fra hverandre.

Kilder:

• Brown, H. (1956). Sports Parade: Lowdown on French Angel. [Ukjent avis, Boston].
• Duquenne, B. (2021, 7. oktober). Maurice Tillet, l’homme qui inspira Shrek ? Cultea.
• Grenoble, R. (2014, 16. desember). Real-Life ‘Shrek’ Inspiration: Maurice Tillet, ‘French Angel’. HuffPost.
• Helsenorge. (u.å.). Akromegali.
• IMDb. (u.å.). Maurice Tillet – Biography.
• McClelland, E. R. (2023). Who Was The French Angel? Chicago Magazine.
• Mixed Martial Arts. (u.å.). Meet the pro wrestler who was the inspiration for Shrek.
• O’Hara, K. (2019). The French Angel. Vocal Media.
• Online World of Wrestling. (u.å.). Swedish Angel.
• Slam Wrestling. (2012). The French Angel was more man than monster. Slam Wrestling.
• The Signature Spot. (2020, 10. oktober). The French Angel: The box office attraction you’ve likely never heard of.
• Time Magazine. (1940, 4. mars). Angel Measured.
• Université Toulouse Capitole. (u.å.). The University History.
• Wikipedia. (2023). The French Angel.