Sist oppdatert 20.03.2023.

Noen av dere har sikkert hørt at man i kampsport, også i judo, kan finne på å omtale treneren som «sensei». Dette ordet skal da bety noe sånt som «trener». Men det ligger noe mer i begrepet enn kun det å være en trener.

I Japan bruker man ordet sensei etter en persons etternavn, for eksempel Mifune sensei. Begrepet har en lang rekke bruksområder. Sensei brukes om lærere i utdanningsinstitusjoner, i kunstmijøer, innen medisin, dans, musikk og så videre. Kort sagt brukes sensei overalt der et element av læring eller undervisning er involvert.

Direkte oversatt til norsk betyr uttrykket sensei “en som er født tidligere” – altså en som er eldre enn deg. Det virker logisk. En som er født tidligere enn deg, vil ofte ha mer erfaring og derfor kunne lære bort noe. I mange kulturer, ikke minst i den japanske, har man respekt for de som er eldre, altså født tidligere. Sensei brukes gjerne om noen man har respekt for.

Selv om sensei opprinnelig hadde et aspekt av alder og modenhet knyttet til seg, finnes det i dagligtale ingen fast regel for dette. En som arbeider i barnehage kan være en sensei akkurat som en gammel sverdmester kan være det.

Sensei brukes om lærere, men ikke alle lærere. Og sensei brukes også om folk som ikke er lærere, men som er dyktige på sitt fagfelt. En sensei innehar stor ekspertise på sitt fagområde.

Universiteter

Hvis vi ser for oss at vi går på universitetet, vil lærerne der som regel kunne kalles sensei. De er eksperter på sine fagfelt, og som regel er de til og med eldre, og dermed oppfyller de kravet som ligger i ordets direkte betydning: «en som er født tidligere».

Men på et universitet er det ikke bare professorer som bidrar i undervisningen. I mange fag er det eldre studenter som jobber som assistenter og ledere av kollokviegrupper. I slike tilfeller er det ikke vanlig å bruke begrepet sensei. Da bruker man heller «senpai». Men så å si alle som jobber i en eller annen undervisningsinstitusjon, kan kalles sensei.

Kampformer og andre kulturformer

I Japan er det vanlig å drive med aktiviteter etter skole og jobb. De som underviser i denne typen aktiviteter kalles også for sensei.

De fleste steder brukes sensei, men i sport er det faktisk litt annerledes. Kort fortalt brukes sensei i de aller fleste kampformer. Mens i andre mer vestlig inspirerte idretter, så brukes ulike ord, gjerne inspirert fra opprinnelseslandet. Men i judo, karate, kendo, iaido, jujutsu og omtrent alle kampformer som finnes, brukes sensei.

Yrkeslivet

Det er flere yrker der man omtales som sensei. Typiske eksempler er lege, arkitekt, fysioterapeut, revisorer og tilsvarende akademiske yrker der folk (i Japan) anser det du driver med som et krevende yrke som det har krevd innsats og harde studier for å oppnå.

Begrepet sensei finner du med andre ord overalt og i de fleste sammenhenger i Japan.

Sarkasme og kjærlighet

Sensei kan også brukes ironisk om folk som er arrogante og selvhøytidelige – og i den motsatte enden kan det brukes med kjærlighet om små barn som for eksempel klarer å gjøre noe vanskelig.

I den ironiske enden av skalaen kan man henge på ordet stor, slik at man for eksempel sier dai-sensei, men på nettsider jeg har vært innom legges det vekt på at en slik bruk av ordet virkelig kan høres ondskapsfullt ut.

I den hyggelige enden av skalaen kan man for eksempel si til barnet sitt: «Så fint at du viste meg hvordan man skal tegne en pokémon-figur, Brage-sensei!»

Etymologi

Sensei (先生) kan godt oversettes med lærer, men det er noe mer enn det. I japanske ordbøker står det flere forklaringer av ordet. Når man skal finne ut hva et japansk ord betyr, kan man se på hvert enkelt tegn som ordet består av. Japanske ord blir jo gjerne skrevet med japanske eller kinesiske tegn. Og ofte kan tolkingen og historien bak tegnene gi oss en større forståelse av begrepet. Det gjelder også ordet sensei. For å gjøre det hele enda mer innfløkt, så er det også ulike versjoner av japanske og kinesiske skrifttegn. Her er det altså mye å holde styr på.

Det første tegnet i sensei (先) kan leses som saki eller maze når det står alene. Og om man slår det opp i et oversettelsesprogram, ser vi at det kan bety først som i «la oss gjøre dette først». Tegnet kan også bety tidligere, som i «vi har snakket om dette tidligere». Det handler med andre ord om å angi noe som har med tid å gjøre.

Det andre tegnet i sensei (生) har mange mulige betydninger. I enkelte ordbøker står det listet opp 23 ulike betydninger. Hovedfokuset for de fleste forklaringene handler om å leve, bli født, fødsel og lignende.

Satt sammen handler tegnene om å ha vært født før eller en som underviser og om alder og erfaring. Det er tre faktorer som er underforstått i den opprinnelig betydningen av ordet:

• overføring av kunnskap og ferdigheter fra en person til en annen
• basert på alder
• og/eller basert på erfaring

Den nøyaktige oversettelsen av begrepet er vanskelig. Det har å gjøre med hvordan det japanske og det kinesiske skriftspråket er sammenvevd. Her er et eksempel som kan bidra til å klargjøre dette noe:

Det latinske «educatus» og det greske «paideia» er begge knyttet til undervisning. Vi vet at ordene ikke betyr helt det samme, men forskjellen i betydning har å gjøre med at ordene rett og slett ikke er de samme. De skrives med ulike bokstaver. Og bokstavene i alfabetet har ingen dypere mening enn at de representerer en lyd.

Sånn er det ikke på japansk. De ulike lesemåtene av et tegn påvirker betydningen tegnet har. Uttrykk som har et eller flere kinesiske tegn i seg, og der de kinesiske tegnene kan forstås og tolkes på ulike måter, påvirker:

• ordets opprinnelig betydning
• den kinesiske betydningen av ordet
• og hva ordet betyr i våre dager i Japan

Alle disse faktorene spiller sammen, og de som bruker ordet i sin naturlige setting – altså i Japan – og som bruker ordet som en del av sitt morsmål, vil bevisst eller ubevisst tolke slike tilleggsopplysninger inn i sin forståelse av ordet. På språk-nettsiden Tofugu står det forklart på den følgende måten:

• Ordet sensei har en opprinnelig betydning. Men nøyaktig hva det var, er det vanskelig å bestemme helt presist. Da det japanske skriftspråket ble utviklet, så hadde disse tegnene flere betydninger.
• Den kinesiske versjonen av sensei er xian-sheng (先生), men betyr xian-sheng nøyaktig det samme som sensei? Det er det vanskelig å vite.
• I det moderne Japan betyr xian-sheng noe annet enn sensei. Ordrett betyr det «den som er født først». Den kinesiske varianten betyr noen sånt som «herr» eller «fru», litt som når man i Japan henger på et -san bak et navn.

Dagens kinesiske begrep har altså en klar kobling til undervisning og akademisk virksomhet, mens det japanske sensei oppfattes som et begrep med et litt mer utvidet bruksområde.

I dagens kinesiske språk er laoshi (老師), gammel lærer, det nærmeste man kommer sensei. Her er det interessant at det andre tegnet i laoshi er det samme som i det japanske shihan (師範), og shihan betyr noe i nærheten av «gammel mester». Det kinesiske shi er også det samme tegnet som og kyoshi (教師) som betyr skolelærer. Hvis vi holder oss til kinesisk, så brukes også ordet shīfù (師傅) som betyr mester. Shīfù brukes gjerne som en uformell høflighetsform til eldre folk. Begrepet brukes også i forbindelse med noen serviceyrker som taxisjåfører.

Kilder

• EastAsiaStudent (2013). Hanzi and kanji: differences in the Chinese and Japanese character sets today
• Forseth, Magnus, faglærer i kinesisk ved Fagerborg skole (26. september 2022)
• Goldsbury, Peter (u.a.) Sensei / Shihan as «Teacher» in Japanese. AikiWeb
• Stainko, David (2021). Sensei – The Origin and Meaning of the Word. BlackBelt Magazine
• Wei, Jean (2019). The meaning of sensei: More than just a teacher. Tofugu.com
• Wikipedia (2022). Sensei