Kata har stor betydning i japansk kultur og historie, og ulike former for kata finnes pÄ mange ulike arenaer, for eksempel arkitektur, skriving, etikette og krigskunst. Kata er en grunnleggende treningsmetode i de fleste kampformer fra Asia.
Kodokans offisielle kataer
De fleste kildene viser til at det finnes ni offisielle kataer pĂ„ Kodokan. Disse kataene kan deles inn pĂ„ flere ulike mĂ„ter. Nedenfor presenterer jeg den inndelingen som Otaki og Draeger bruker i boka «Judo – Formal Techniques»:
Fri trening
- Nage-no-kata – fokus pĂ„ judokast, armteknikker, hofteteknikker, benteknikker og offerteknikker.
- Katame-no-kata – fokus pĂ„ kontrollteknikker, holdegrep, kvelinger og leddlĂ„ser.
Kamp
- Kime-no-kata – en selvforsvarskata med tradisjonelle teknikker.
- Kodokan-goshin-jutsu – en moderne selvforsvarskata.
- Joshi-goshinho – en moderne selvforsvarskata for kvinner
Fysisk trening
- Seiryoku-zenyo-kokumin-taiiku – en atypisk kata med fokus pĂ„ trening av hele kroppen. UtfĂžres alene.
- Ju-no-kata – en kata som fokuserer pĂ„ de grunnleggende ideene om Ă„ gi vei.
Teori
- Itsutsu-no-kata – en kata som fokuserer pĂ„ fem sentrale naturkrefter.
- Koshiki-no-kata – en kata som tar for seg gamle teknikker der utĂžverne opprinnelig bar rustning.
Andre kataer
Kodomo-no-kata – en kata som fokuserer pĂ„ alle de grunnleggende elementene i judo, spesielt beregnet pĂ„ trening for barn. I tillegg finnes det mange kata som er skapt av kjente judoka. Det finnes for eksempel en kata som heter Gonosen-no-kata som fokuserer pĂ„ motkast. En variant av denne kalles Kaeshi-no-kata. Andre eksempler er Renkoho-no-kata som fokuserer pĂ„ arrestasjonsteknikker, akkurat som Kime-shiki og den mystiske Go-no-kata.
Den legendarisk Kyuzo Mifune utviklet en kata som baserer seg pÄ motstand. Den heter nage-waza ura-no-kata.
Jigoro Kano lÊrte bÄde kata og randori pÄ Kito-ryu og Tenjin-Shinyo-ryu. Han pÄpeker at dette fÞltes helt naturlig for ham fordi jujutsu (og etter hvert judo) aldri kun kan bestÄ av enten kata eller randori, men er nÞdt til Ä inkludere begge treningsformene.
Kata er grammatikken, mens randori er selve skriveprosessen.
Jigoro Kano
Gjennom katatrening kan utÞverne lÊre de helt grunnleggende prinsippene i judo. Det er selvsagt mulig Ä bli en dyktig judoutÞver uten Ä kunne kata, men forstÄelsen man kan tilegne seg om de grunnleggende sidene ved judo gjennom katatrening er av stor betydning.
Gjennom Ä trene pÄ ulike kata i judo kan utÞverne lÊre grunnleggende prisipper som balansebrudd, hastighetsendring, forflytning, retningsforandring og tekniske detaljer. Alt dette kan vÊre med pÄ Ä gjÞre en judoka til en mer komplett utÞver av judo.
Enhver judo-kata bestÄr av ulike teknikker og bevegelser som er satt sammen i et bestemt mÞnster eller form pÄ forhÄnd. Dersom en kata utfÞres pÄ den riktige mÄten, kan den fÞre til Þkt innsikt i grunnleggende elementer i kampsport. Godkjente teknikker i judokataene er for eksempel kast, kvelinger, arbend, holdegrep og spark.
De tradisjonelle japanske kampformene har alltid hatt strenge krav til perfeksjon. Det var forventet at utÞverne mÄtte kunne gjennomfÞre enhver teknikk uten feil. Kun de som trente iherdig i mange Är kunne etterhvert kalle seg en mester.
Kata var lenge den eneste metoden der utÞvere kunne Þve pÄ ulike teknikker pÄ en sikker mÄte uten Ä risikere liv og helse til treningspartnere. UtÞverne lÊrte kata gjennom Ä studere hvordan mesteren utfÞrte teknikkene. Det var ikke tillatt Ä stille spÞrsmÄl; man mÄtte etterligne mesterens teknikker sÄ godt man kunne. Hver eneste treningsÞkt var preget av fullstendig konsentrasjon og innsats.
Treningen skulle vÊre sÄ lik virkelige kamper som mulig. Katatreningen ga utÞverne mulighet til Ä trene slik blant annet fordi den tidens kata var langt raskere og mer intensiv enn dagens mer stiliserte og nÞyaktige form. Gjennom treningen ble teknikkene automatisert. Dessuten fikk utÞverne stadig stÞrre mestringsfÞlelse og selvtillit. I Japan mener man at det er denne treningsmetoden som bidro aller mest til krigernes mot og Êrverdighet.
24. juli 1906 mÞttes flere at de ledende jujutsu- og judomesterne pÄ Butokuden, Dai Nippon Butokukai i Kyoto. Flere av kataene ble vurdert og revidert slik at de skulle stemme overens med det klassiske synet pÄ jujutsu. Jigoro Kano hadde blitt instruert av Viscount Ura, presidenten pÄ Butokukai, om Ä gjÞre dette. I biografien sin skriver Jigoro Kano at de egentlig kun sÄ nÊrmere pÄ Nage-no-kata, Katame-no-kata og Kime-no-kata.
Hensikten var Ä skape en enhetlig undervisningspraksis slik at disse kataene kunne trenes pÄ som en del av den generelle fysiske fostringen som man var sÄ opptatt av i Japan pÄ denne tiden. Et felles syn pÄ hvordan kataene skulle utfÞres ville gjÞre at andre enn judoutÞvere ogsÄ kunne trene pÄ denne mÄten.
Kilder
- De CrĂ©e, C., & Jones, L. C. (2009). KĆdĆkan JĆ«dĆâs Elusive Tenth Kata: The GĆ-no-kata – âForms of Proper Use of Forceâ – Part 1. Archives of Budo, 5, 55â73.
- Jones, L. C. (2005). Competition , Kata and the Art of Judo. Journal of Asian Martial Arts, 14(3), 72â85.
