Sist oppdatert 24.02.2025.
For noen dager siden sĂ„ jeg sĂžnnen min spille et fascinerende spill. I spillet, som finnes pĂ„ nettet og som app, er poenget Ă„ koble sammen ord, for Ă„ lage nye ord. Startordene er vann, ild, vind og vann. Kobler man ordene «ild» og «vind» fĂ„r man «rĂžyk» som resultat. Jord + vann = plante. Plante + rĂžyk = rĂžkelse. Spillet bruker en sprĂ„kmodell, eller AI som kalles for Llama, for Ă„ generere svarordene, sĂ„ den er i stand til Ă„ foreslĂ„ svar pĂ„ utallige kombinasjoner av ord.
Men, og det er kanskje enda viktigere i denne sammenhengen, det slo meg at mange japanske tegn er satt sammen pÄ samme mÄte. For eksempel er tegnet for (elektrisk) tog satt sammen av tegnene for bil og elektrisitet.
Hvor kommer egentlig disse japanske tegnene fra? Og hvorfor ser de ut som de gjĂžr?
FĂžrst mĂ„ vi bare slĂ„ fast at to skriftsprĂ„k som vi har i Norge er null og niks nĂ„r det gjelder vanskelighetsgrad sammenlignet med hva folk i Japan mĂ„ lĂŠre. I Japan bruker man ikke mindre enn 3(!) skriftsprĂ„k, og alle har sin funksjon. (SĂ„ man slipper ikke unna med Ă„ bli skikkelig god i et av dem. Alle mĂ„ lĂŠres!) I tillegg er det jo sĂ„nn at de latinske bokstavene ogsĂ„ mĂ„ lĂŠres, sĂ„ da snakker vi 4 skriftsprĂ„k med hvert sitt system. Det kan det jo vĂŠre verdt Ă„ stoppe litt opp vedâŠ
Det tre japanske skriftsystemene heter hiranga, katakana og kanji. Hiranaga og katakana er fonetisk skrift – egentlig slik vi er vant til, der hvert tegn tilsvarer en bestemt lyd. Kanji er ideogrammer som representerer en bestemt mening.
Hiranaga og katakana
Det skal ikke handle om hiranaga og katakana her og nÄ, men jeg mÄ likevel kort forklare hva de to skriftsprÄkene gÄr ut pÄ: Veldig enkelt forklart er hiranaga og katakana to ulike mÄter Ä skrive de samme 46 lydene pÄ. De er det nÊrmeste man kommer et alfabet pÄ japansk.
Hiranaga brukes gjerne for Ä skrive japanske ord, altsÄ ord som opprinnelig kommer fra Japan. Katakana brukes for Ä skrive lÄnord fra andre sprÄk.
Derfor vil et ord som takk, arigato, skrives med hiranaga (ăăăăšă), mens et ord som Amerika vil skrives med katakana (ăąăĄăȘă«).
Kanji
Det er faktisk ikke noe offisielt tall pÄ hvor mange kanji-tegn som finnes. Noen steder stÄr det at man mÄ kunne omtrent 2800 tegn for Ä kunne lese en avis. Andre steder stÄr det at at det finnes omtrent 6000 standardtegn som skal beskrive steder, ting, personer og fenomener. 2136 er antall tegn som det japanske utdanningsdepartementet har bestemt skal vÊre pensum i skolen.
I Dai Kan-Wa Jiten som er den mest omfattende japanske ordboka finnes det over 50 000 tegn, og selv om mange av disse absolutt ikke er i daglig bruk, sÄ sier det litt om mengden tegn man mÄ kunne forholde seg til pÄ japansk. Og det kan jo virke ganske umulig, spÞr du meg.
Trikset er vel her, som i andre tilfeller nÄr man leser, at dukker det opp ord og uttrykk man ikke forstÄr, sÄ vil man ofte kunne forstÄ det basert pÄ konteksten. Og om man ikke gjÞr det, og om ordet er viktig for sammenhengen, sÄ slÄr man det opp.
Apropos vanskelige tegn og sÄnt: Den japanske avisa Tokyo Shimbun fikk i 2013 hjelp av reklamebyrÄet Dentsu til Ä lage en AR-app som gjorde om kompliserte avistekster skrevet med kanji til enklere tekster skrevet med hiranaga og med tegninger som skulle vise hva nyhetene gÄr ut pÄ. HÄpet var Ä fÄ barn og unge til i stÞrre grad Ä lese aviser. Som nevnt kreves det at man kan omtrent 2800 kanji-tegn for Ä kunne lese en vanlig dagsavis, og sÄ mange tegn har man ikke lÊrt fÞr man nÊrmer seg utgangen av videregÄende skole.
Det er ogsĂ„ slik at flere ord kan skrives med enten kanji eller med hiragana. Sushi er et slikt ord. Sushi kan skrives ved hjelp av hiragana, altsĂ„ nĂŠrmest fonetisk som su-shi (ăă). Men sushi kan ogsĂ„ skrives ved hjelp av kanji og da settes det sammen av tegnene for lykke, Ăžnske om et langt og godt liv (毿) og styring, ledelse (ćž), og da er sammenhengen at man ser for seg at Ă„ spise sushi fĂžrer litt et langt og godt liv.
Kanji er i noen tilfeller ganske enkle Ă„ tolke. Tegnet for tallet 1 er en enkel vannrett strek, totallet er to vannrette streker og tretallet er tre vannrette streker. Enklere blir det ikke!
äž ichi (1)
äș ni (2)
äž san (3)
Det gĂ„r ogsĂ„ an Ă„ sette sammen tegn for Ă„ vise noe som har en viss tilknytning til det opprinnelige tegnet. SĂ„ Ă„ si alle tegn lages pĂ„ denne mĂ„ten. Et godt eksempel pĂ„ dette er tegnet for «et tre». Det ser rett og slett ut som en strektegning av det tre. Tegner man to tegn for trĂŠr tett inntil hverandre betyr det trĂŠr eller et mindre skogholt, og – som vi vet – tre trĂŠr blir en skog.
æš ki (tre)
æš + æš = æ hayashi (trĂŠr, skogholt)
æš + æš + æš = æŁź mori (skog, jungel)
Setter du tegnet for sol (æ„) og monte (æ) sammen, sĂ„ fĂ„r du tegnet for lys eller lysstyrke (æ).
Men det er ikke alltid like opplagt hva summen av to tegn blir. Hvis man for eksempel kombinerer tegnet for en person (äșș) med tegnet for et tempel (ćŻș), sĂ„ skulle man kanskje tro at det blir noe i nĂŠrheten av munk eller prest. Men det blir det ikke. Da fĂ„r man heller tegnet for samurai (äŸ). Det gir fortsatt mening, men da kreves det kanskje bĂ„de historisk og kulturell forstĂ„else i tillegg til kunnskap om hva den viktigste oppgaven til samuraiene faktisk var.
I andre eksempler er sammenhengen kanskje enklere Ă„ forklare. Hvis vi fortsatt tar utgangspunkt i tegnet for en person (äșș) og kombinerer dette med tegnet for et tre (æš), sĂ„ fĂ„r vi ordet yasu (äŒ) som betyr⊠hvile (og her kan du kanskje se for deg en person som hviler under et tre?
Tegnet for kjĂŠrlighet, ai (æ) er ganske komplekst, men delene det bestĂ„r av gir mening. Tegnet er satt sammen av tre deler, nemlig tegnene for hjerte (ćż), vennlighet (ć€) og hĂ„nd (æ).
Kina, skilpadder og okseskjelett
Arkeologer har funnet skulderblad fra okseskjelett og skilpaddeskall som er over 3000 Är gamle. Det som er spesielt med disse orakelbenene som de kalles, er at det er gravert inn tegn pÄ dem. Tegnene ble gravert inn fÞr man brant skallene eller benene. Da oppsto det sprekker som ble tolket som tegn fra gudene. Sidene benene ble brent, sÄ er tegnene godt bevart for ettertiden. Det har gitt forskerne mulighet til Ä tolke skrifttegnene.
Rundt Är 500 ble disse tegnene imponert fra Kina til Japan via Korea. NÞyaktig hvordan dette skjedde vet vi ikke, men de fÞrste skriftlige kildene i Japan dateres til omtrent pÄ denne tiden. Helt presis er det et jernsverd datert til Är 471 som er det aller eldste eksemplet pÄ skrifttegn i Japan. Langs sverdet var det gravert inn 121 tegn som fÞrst og fremst er en slags oversikt over eierskap og slektskap. (Det finnes noen fÄ enkelttegn gravert inn pÄ speil og lignende, men disse eksemplene betyr ikke at det fantes et utviklet skriftsprÄk i Japan.)
Slektskapet til kinesisk ligger implisitt i selve uttrykket kanji som faktisk betyr «kinesiske tegn». Kan (æŒą) betyr kinesisk og ji (ć) betyr tegn. PĂ„ kinesisk uttales disse tegnene «hĂĄnsĂ», og pĂ„ japansk er det altsĂ„ kanji.
I lÞpet av alle Ärhundrene siden tegnene fÞrst dukket opp i Japan, har de forandret seg en god del. Dette kan minne om hvordan andre skrifttegn ogsÄ har endret seg gjennom historiens lÞp.
Kunyomi og onyomi
Noen ganger er uttalen av et tegn basert pÄ det kinesiske opphavet, andre ganger er det ikke det. Helt enkelt forklart er onyomi den kinesiske uttalen av et tegn, men kunyomi er den japanske uttalen. Onyomi er den kinesiske uttalen slik den var pÄ den tiden tegnet ble introdusert i Japan. SÄ det betyr at onyomi kan vÊre ganske annerledes enn moderne kinesisk (mandarin). Det har selvsagt ogsÄ Ä gjÞre med at det japanske fonetiske systemet var (og er) annerledes enn det kinesiske.
| Betydning | Onyomi | Kunyomi |
|---|---|---|
| fjell (ć±±) | san | yama |
| elv (ć·ïŒ | sen | kawa |
| blomst (è±) | ka | hana |
Tegnet for fjell er altsÄ adoptert direkte fra kinesisk til japansk, og det ser fortsatt ut som tre topper som symboliserer fjell. Men lyden som tegnet representerer er ulik avhengig av om man bruker japanske eller kinesisk lesemÄte.
Det finnes ikke noen klare regler for nĂ„r man skal bruke kinesisk lesemĂ„te eller japansk lesemĂ„te. Men ofte er det slik at et tegn som representerer et ord i seg selv fĂ„r japansk lesemĂ„te. Ordet for vann, mizu (æ°Ž), er et eksempel pĂ„ dette. NĂ„r tegnet stĂ„r for seg selv sier man altsĂ„ mizu. Men nĂ„r tegnet dukker opp som en del av et annet ord, fĂ„r det gjerne kinesisk uttale, sui. Det japanske ordet for onsdag er et eksempel pĂ„ dette. Onsdag pĂ„ japansk heter suiyoubi (æ°Žææ„).
PÄ japansk er det faktisk slik at alle ukedagene kan knyttes til et element, og forklaringen pÄ at akkurat onsdag har vann (eller sui) som prefiks er at vann representerer forandring. Onsdag er midt i uka, og da hender det at man mÄ forandre planene sine.
| Ukedager | Kanji | Betydning | Symbol | Japansk |
|---|---|---|---|---|
| Mandag | æ | MĂ„ne | đ | æææ„ |
| Tirsdag | ç« | Ild | đ„ | ç«ææ„ |
| Onsdag | æ°Ž | Vann | đ | æ°Žææ„ |
| Torsdag | æš | TrĂŠr | đł | æšææ„ |
| Fredag | é | Gull | đ° | éææ„ |
| LĂžrdag | ć | Jord | đ | ćææ„ |
| SĂžndag | æ„ | Dag | đ | æ„ææ„ |
Kilder
- Abe, Namiko. (2023, April 5). When to Use On-Reading and Kun-Reading for Kanji
- Aizin, Lou-Anne (2021). Kanji: A Brief History, Angloinfo
- Alaci, Led (2023). Onyomi and Kunyomi: Understanding Japan’s Linguistic Complexity, Nipino.com
- Busuu (u.a.). Beginnerâs Guide to the Japanese Alphabet
- Lynn, Kesia (2013). App Makes Newspaper Readable For Both Adults And Kids, BigThink
- Mark, Emily (2016). Oracle Bones, World History Encyclopedia
- Meekin, Barney (2024). Days of the week in Japanese: Everything you need to know, Preply
- Neal.fun (2024). Infinite Craft
- Reddit (2024). How do Japanese people read kanji they donât know?
