JudoMania > Historikk, kampform > Ep. 93: Kito-ryu

Kito-ryu

Episode 9307.10.20247 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 4 timer siden.

Kito-ryu er blant de eldste og mest kjente jujutsu-skolene i Japan. Alle som er opptatt av judo bÞr vite at dette er én av to skoler som fikk spesielt stor innflytelse pÄ den formen for jujutsu som Jigoro Kano utviklet og kalte for judo.

Den nÞyaktige opprinnelsen til Kito-ryu er det vanskelig Ä spore opp. Generelt er det sparsommelig med kilder som kan vise til etterprÞvbare opplysninger, konkrete tekster eller lignende nÄr det gjelder opphavet til Kito-ryu. De fÄ kildene jeg har funnet er listet opp nederst pÄ denne siden. Det som ofte skjer er at kildene viser gjensidig til hverandre, og at ingen av kildene kan oppgi en primÊrkilde for sine opplysninger.

Det man er enige om er at skolen oppsto en eller annen gang i lÞpet av den sÄkalte Edo-perioden (1603-1867). Perioden er rett og slett oppkalt etter den tiden da Edo (dagens Tokyo) var, eller ble, landets hovedstad. Dette var i den perioden som ogsÄ kalles Tokugawa-shogunatet. Edo var opprinnelig en fiskerlandsby, og da snakker vi om fÞr Tokugawa-perioden, for allerede pÄ 1600-tallet bodde det en million innbyggere i byen. PÄ slutten av 1600-tallet var Edo verdens stÞrste by, og folketallet vokste nÊrmest eksponensielt i Ärene som fulgte.

Kart over Edo (1824)

Noen kilder sier at Kito-ryu ble inspirert av kinesiske kampformer basert pĂ„ prinsippet ju som vi kjenner fra judo og jujutsu. Disse systemene ble forklart og overfĂžrt til japanske mester via Chin Gempin (eller Ch’en Yuan-pin) som levde fra 1587 til 1674. IfĂžlge legenden, for her er det ikke enkelt Ă„ finne et kildegrunnlag, skal han nĂŠrmest ene og alene har innfĂžrt kampformer som minner om jujutsu fra Kina til Japan.

Det finnes ogsÄ mange forklaringer og teorier om ulike japanske familier som kan stÄ bak kampformen. Dersom man leser pÄ det japanske Wikipedia, sÄ ser man at det finnes utallige familier og slekter man mener stÄr bak utviklingen av Kito-ryu. I slike tilfeller nevnes navn som Fukuno Shichiroemon Masakatsu og Terada Kanemon. Jeg har ogsÄ lest om Yoshimura og Takenaka som de som sto bak utviklingen av Kito-ryu. Andre steder dukker andre navn opp.

Her er nok poenget Ă„ vise at kampformen opprinnelig kommer fra Japan, og at den har lite Ă„ gjĂžre med Kina. Det er i alle fall min tolkning.

Etter min mening er det uansett lite sannsynlig at Kito-ryu er basert pÄ kun en eneste person eller kildes tanker og teknikker. Jeg tror heller at sannheten, som vanlig, er langt mer sammensatt enn som sÄ, og at kampformen er utviklet som er resultat av mange ulike inntrykk, kilder og personers innflytelse.

Problemet, synes jeg, nÄr man skal lete etter opprinnelsen til Kito-ryu og de fleste andre koryu, altsÄ gamle kampformskolene, er at de som trener kampformen i vÄre dager er utrolig opptatt av Ä vise at nettopp deres skole har en eller annen direkte linje til en eller annen gammel mester.

SÄnn er det jo i vÄre dager ogsÄ. Til og med i internasjonal fotball er det slik. Treneren til Arsenal, Mikel Arteta, har vÊrt hjelpetrener for Manchester Citys, Pep Guardiola, og det trekkes ofte fram som et kvalitetstrekk.

Utfordringen nÄr det gjelder mange av de gamle jujutsu-skolene, Kito ryu inkludert, er at en sÄkalt mester ofte hadde tusenvis av elever i lÞpet av sin karriere. Mange av disse startet egne skoler, og i Ärenes lÞp blir det gjerne dusinvis av skoler og linjer som skal trekkes. PÄ den mÄten er ofte historikken mer preget av opplysninger om ulike navn enn hva kampformen faktisk gikk ut pÄ.

Etymologisk forklaring av Kito-ryu

Jeg synes ofte det kan vÊre interessant Ä starte med ordenes opprinnelig eller egentlige betydning. Ofte kan det gi spennende informasjon som utvider forstÄelsen vÄr av et begrep.

Ryu (攁) brukes som regel som et suffiks, altsĂ„ henges det pĂ„ som et tillegg til et ord eller begrep. I vĂ„rt tilfelle henger ryu pĂ„ Kito. Ryu oversettes med stil, type, form, system eller skole. I kampsportsammenheng synes jeg alle disse oversettelsene kan passe. Noen ganger handler ryu om at det er et sett med teknikker som undervises pĂ„ et bestemt sted, og gjerne av noen fĂ„ lĂŠrere eller trenere. Andre ganger, som nĂ„r vi snakker om Kito-ryu, viser ryu til egenskaper ved stilarten.

Kito (è”·ć€’) betyr noe i nĂŠrheten av start og slutt eller «rise and fall» som det stĂ„r i den engelske oversettelsen. Det fĂžrste tegnet, è”·, handler om Ă„ starte noe, sette i gang med noe eller begynne pĂ„ noe. Det andre tegnet, 怒, handler om Ă„ falle, bevege bakover, reversere, stenge av eller at noe er i motsetning til noe annet. Navnet Kito henspiller sannsynligvis pĂ„ kampformen og teknikkene den bestĂ„r av.

Teknikkene

NÄr man ramser opp de ulike teknikkgruppene pÄ Kito-ryu sÄ er de til forveksling like de gruppene man finner i judo, og det er jo ikke sÄ rart. Det er jo en kjent sak at Jigoro Kano trente jujutsu fra Kito-ryu.

Kito-ryu var spesielt kjent for sine offerkast og benkast. Mange av kastteknikkene i judo kommer fra Kito-ryu, men Jigoro Kano la vekt pÄ Ä redusere sjansen for skader. Derfor er kastene der tori lÄser leddene til uke fjernet fra judopensumet.

Uansett, sÄ mente Jigoro Kano at Kito-ryu hadde kastteknikker som var bedre enn mange av de andre jujutsu-skolene i samtida. Hvis man legger til grunn moderne versjoner av kataene fra Kito-ryu, sÄ er ogsÄ offerkastene lette Ä kjenne igjen.

Gruppene med teknikker ser slik ut:

  • Atemi-waza (spark og slag)
  • Nage-waza (kast)
  • Shime-waza (kvelninger)
  • Kansetsu-waza (leddlĂ„ser)
Inoue Shoji og Okijima Jun demonstrerer teknikker fra Kito-ryu

Prinsippene om balansebrudd (kuzushi-no-ri) i judo kommer fra Kito-ryu. Det er flere skoler som legger vekt pÄ Ä bryte balansen, men Kito-ryu er blant de som har dette som et viktig prinsipp i alle sine kastteknikker. Dette handler om Ä bryte ukes balanse, for sÄ Ä guide, fÞlge eller lede vedkommende i bakken.

Kito-ryu la ogsÄ vekt pÄ vektstangprinsippet i flere av teknikkene sine. Det gjÞr at man kan utfÞre mange av teknikkene pÄ stÞrre og sterkere mostandere. Dette prinsippet ble ogsÄ viderefÞrt i judo der man snakker om maksimalt utbytte av minimal bruk av styrke.

Begge disse prinsippene kommer tydelig fram i en kata som heter yoroi-kumi-uchi-no-kata. Denne kataen er kanskje det eneste konkrete inntrykket vi kan fÄ av hvordan jujutsu fra Kito-ryu faktisk sÄ ut. For oss som trener judo er likhetene mange, og dette kunne like gjerne vÊrt en kata hentet fra judopensumet.

Og Jigoro Kano lot en av kataene i judo sĂ„ Ă„ si vĂŠre helt identisk med det han hadde lĂŠrt pĂ„ Kito-ryu. Koshiki-no-kata, som kan oversettes med «de gamle formene», er til forveksling lik den tidligere nevnte kataen fra Kito-ryu.

Koshiki-no-kata (ogsÄ kjent som kito-ryu-no-kata). Yamashita og Kano i 1930.

Begge disse kataene kan se litt oppstilte og lite virkelighetsnÊre ut med moderne briller, men utgangspunktet er at de fleste (eller alle) teknikkene skal kunne utfÞres med den tradisjonelle japanske rustningen. Derfor er mange av bevegelsene store, markerte og til dels overdrevne. Likevel viser de pÄ et utmerket mÄte prinsippene som har Ä gjÞre med balansebrudd, kraft og motkraft og vektstang.

Etter min mening, er det ikke usannsynlig at Jigoro Kano lot seg inspirere, nĂŠrmest kopiere, disse to prinsippene fra Kito-ryu.

I tillegg til alt dette har Kito-ryu en tilnÊrming til teknikkene der alt henger sammen slik at en teknikk kombineres med den neste. Dermed blir det en logikk og sammenheng som er lett Ä forstÄ for utÞverne. Ikke alle jujutsu-skolene kunne vise til tilsvarende sammenheng mellom teknikkene.

Jigoro Kano

Jigoro Kano grunnla judo i 1882. Da var han 22 Är gammel. PÄ denne tiden trente han ogsÄ pÄ Kito-ryu. Noen steder stÄr det at han startet pÄ Kito-ryu Äret fÞr, altsÄ i 1881. Andre steder stÄr det at han deltok i en oppvisning der han viste teknikker fra Kito-ryu allerede i 1879. Uansett hvilke kilder man tror pÄ, sÄ er det i alle fall sikkert at Jigoro Kano trente pÄ Kito-ryu.

Det finnes ogsĂ„ et diplom som viser at Jigoro Kano trente jujutsu tidlig pĂ„ 1880-tallet. Diplomet ble tildelt av Ikubo Hisashitoshi til Jigoro Kano for hans ferdigheter i «Japan Kito-ryu judƍ». Kano skal ha trent Kito-ryu-jujutsu helt fram til slutten av 1880-tallet – en god stund etter at han hadde grunnlagt Kodokan judo.

Jigoro Kanos diplom fra Kito-ryu (1883)

Siden jeg ikke kan japansk, sÄ har jeg prÞvd Ä kjÞre bildet av diplomet gjennom et oversettelsesprogram. Den direkte oversettelsen gir lite mening, men innholdet kan parafraseres omtrent slik:

Jigoro Kano tildeles denne purpurgraden som fĂžlge av Ă„r med dedikert arbeid og innsats i Kito-ryu-jujutsu. Undertegnet Ikubo Hisashitoshi, oktober 1883.

Da Jigoro Kano grunnla judo beholdt han mange av teknikkene fra Kito-ryu. Ikke minst lot han en av kataene bestÄ av teknikker fra Kito-skolen. I Koshiki-no-kata er alle teknikkene hentet fra Kito-ryu, og noen ganger kaller denne formen ogsÄ for Kito-ryu-no-kata.

Det var ikke bare Jigoro Kano som hadde erfaring fra Kito-ryu. Det samme gjaldt for andre sentrale skikkelser pÄ Kodokan. Blant annet hadde Nagaoka og Isogai trent Kito-ryu-jujutsu. Begge disse utÞverne ble viktige trener for bidro til Ä utvikle judo, og de fikk som kjent 10. dan.

Kilder

Legg igjen en kommentar

Episode cover
Laster episode

JudoMania – judo, selvforsvar og kampsport
0