JudoMania > kampsport, kosen judo > Ep. 43: Kosen judo

Kosen judo

Episode 4307.11.20224 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 02.11.2024.

Kosen er en forkortelse for kƍtƍ-senmon-gakkƍ (é«˜ç­‰ć°‚é–€ć­Šæ Ą) som gjerne blir oversatt med teknologisk hĂžyskole. Disse skolene har elever som er 15 Ă„r og eldre. Utdanningen varer omtrent 4-5 Ă„r. Det er omtrent 60 slike skoler i Japan, og de aller fleste av dem utdanner ingeniĂžrer.

Elevene som begynner her gĂ„r altsĂ„ fĂžrst 6 Ă„r pĂ„ barneskolen, sĂ„ 3 Ă„r pĂ„ ungdomsskolen, for de gĂ„r 5 Ă„r pĂ„ kosen – som dermed mĂ„ kunne kalles en yrkesrettet og utvidet videregĂ„ende skole. Ellers i Japan er systemet vanligvis 6 Ă„r pĂ„ barneskolen + 3 Ă„r pĂ„ ungdomsskolen + 3 Ă„r pĂ„ videregĂ„ende skole og til slutt omtrent 4 Ă„r pĂ„ hĂžyere utdanning.

PĂ„ disse tekniske utdanningsprogrammene ble det utviklet egne regler for judokonkurranser. Disse konkurransene startet allerede i 1898, og fra 1914 helt fram til 1940-tallet ble det arrangert Ă„rlige kosen judo-konkurranser.

PĂ„ 1950-tallet ble kƍtƍ senmon gakkƍ-systemet endret som en fĂžlge av reformer i skolesystemet. Men kosen judo praktiseres fortsatt flere steder i Japan, og det arrangereres Ă„rlig en stor konkurranse i denne formen for judo mellom de sju store, tidligere keiserlige, universitetene i Japan.

Selv om alle de store byene i Japan har sine kosen judoklubber, sÄ er det visstnok spesielt dyktige utÞvere og ekstra stort fokus pÄ denne mÄten Ä trene judo pÄ i Kyoto.

Reglementet i kosen judo

Kosen Judo er en form for judo som har andre regler enn sÄkalt vanlig judo. Hovedforskjellen er at kosen judo Äpner for mer fokus pÄ bakkekamp. Det betyr i praksis at utÞverne fÄr bedre tid til Ä jobbe med teknikkene nÄr kampen foregÄr pÄ bakken. Det legges stor vekt pÄ at utÞverne skal fÄ tid og anledning til Ä gjennomfÞre teknikker.

I ordinĂŠr judo er det svĂŠrt begrenset hvor lenge utĂžverne kan jobbe med ne-waza fĂžr dommeren ber dem om Ă„ reise seg, men i kosen judo fĂ„r utĂžverne mye bedre tid. Det er flere forskjeller mellom klassisk judo og kosen judo, men de fleste handler rett og slett om mulighetene for Ă„ gĂ„ en dynamisk (og langvarig) bakkekamp – ogsĂ„ i konkurranser.

I tillegg er det flere smÄ variasjoner av reglementet. Det er for eksempel (fortsatt) lov til Ä gripe benet til motstanderen fra en stÄende posisjon. Og, noe som ikke har vÊrt tillatt i judo sÄ lenge jeg har drevet med det: Det er lov Ä trekke motstanderen ned i bakken, altsÄ uten Ä kaste vedkommende, for Ä starte bakkekamp ganske umiddelbart. Dette er jo noe bjj-utÞvere sikkert vil nikke gjenkjennende til.

Selv om kosen-skolene er borte, sÄ lever kosen-reglene og kosen judoen videre i form av de Ärlige konkurransene mellom de store universitetene i Japan.

Og, som dere kanskje skjÞnner, sÄ er det ganske store forskjeller i reglene hvis vi sammenligner kosen judo med den offisielle judoen som vi ser i VM og OL. Reglene i den internasjonale konkurransejudoen har et stort fokus pÄ legge til rette for tv-vennlige og spektakulÊre judokast. I kosen judo er kampene ganske annerledes og med et stort fokus pÄ bakkekamp.

Opprinnelsen til kosen judo

Opprinnelig var det fÄ forskjeller mellom Kodokan judo, den tradisjonelle formen for judo, og andre jujutsuskoler. Jigoro Kano utviklet et grunnleggende prinsipp for sin treningsform, men ellers var det meste ganske likt.

Det ikke uvanlig at de ulike skolene bÄde arrangerte og deltok i ulike turneringer. I flere av disse turneringene gjorde judoutÞverne det bra. Men det var spesielt én skole Jigoro Kanos utÞvere alltid hadde store problemer med Ä vinne over. Det var Fusen-ruy der Mataemon Tanabe var sensei og mester.

PÄ denne tiden var ikke reglement og teknikker like tydelig definerte som i vÄre dager, og kampene, spesielt bakkekampene, kunne vÊre ganske voldelige. Det var gjerne slik at dommeren ikke stanset utÞverne, men den ene av dem mÄtte gi opp, fÞr kampen ble stanset. Dette kunne fÞre til mange alvorlige skader, nettopp fordi ingen utÞvere ville tape kampen eller ansikt.

I disse fĂžrste Ă„rene hadde mange kamper en tendens til Ă„ ende opp pĂ„ bakken, og her kunne utĂžverne kjempe i evigheter – helt til den ene ga seg, besvimte eller ble holdt fast i minst 30 sekunder.

I og med at kampene gjerne endte opp pÄ bakken, var det viktig for Jigoro Kano Ä utvikle denne delen av judo. Han sendte flere av sine beste utÞvere og trenere til Mataemon Tanabes jujutsu-skole, for Ä lÊre. De lÊrte raskt, og det tok ikke lang tid fÞr Jigoro Kanos judo var fullt pÄ hÞyden med de andre skolene nÄr det gjaldt bakkekamp.

Mange av utÞverne til Jigoro Kano ble gode i bakkekamp, og etter hvert fÞlte Jigoro Kano og de andre trenerne pÄ Kodokan at de mÄtte lage regler, for Ä begrense denne formen for kamp. Et av hovedpoengene pÄ Kodokan var nemlig at det skulle vÊre en viss balanse mellom de ulike formene for teknikker og kamp.

Jigoro Kano mente at om man ble altfor opptatt av ne-waza og konkurranseelementet, sÄ ville mange andre viktige sider ved judo forsvinne. Kano Þnsket at judo skulle vÊre en balansert treningsform med fokus pÄ grunnleggende prinsipper, balansert trening, kata, randori, tachi-waza og ne-waza. Han Þnsket ikke utÞvere som kun fokuserte pÄ eviglange bakkekamper.

Rundt 1925 ble det derfor bestemt at forholdet mellom stÄende kamp og bakkekamp skulle vÊre henholdsvis 70 % og 30 %. Og dette forholdet mellom sÄkalt tachi-waza og ne-waza gjelder gjerne ogsÄ i vÄre dager.

Kilder

đŸ’€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.

0