Sist oppdatert 20.03.2023.
Capoeira
Capoeira er en karakteristisk kampform som gjerne omtales som en blanding av akrobatikk, dans og musikk. Kampformen oppsto blant de afrikanske slavene i Brasil en gang pÄ 1600-talllet.
Capoeira er lett gjenkjennelig, ikke minst pÄ grunn av de flytende, gyngende og elegante bevegelsene. Musikken, dansen og akrobatikken skulle skjule at slavene egentlig trente pÄ kampformer.
Da slavehandelen ble forbudt, ble ogsĂ„ capoeira forbudt av de brasilianske myndighetene. PĂ„ 1800-tallet er det flere rapporter om tidligere slaver som ble arrestert for Ă„ ha drevet med capoeira. Men tidlig pĂ„ 1920-tallet gjenoppsto capoeira – gjerne blandet med elementer fra andre kampformer som judo. Det var likevel fortsatt straffbart Ă„ drive med capoeira – i alle fall offentlig til 1940.
I vÄre dager regnes capoeira som sÄpass viktig at kampformen i 2014 ble en del av UNESCOS verdensarvliste.
Utgangspunktet for capoeira er de afrikanske kampformene. IfĂžlge historikeren dr. Desch-Obi er det sĂŠrlig kampformen Nâgolo som er den viktigste inspirasjonskilden. I Nâgolo brukte utĂžverne mange teknikker som spark, slag, springskaller, gĂ„ pĂ„ hendene, ulike former for unnvikelse og sĂ„ videre. Nâgolo hadde ogsĂ„ religiĂžse og Ă„ndelige elementer. En forskjell mellom Nâgolo og capoeira er at utĂžverne i den opprinnelige formen ogsĂ„ brukte diverse bryteteknikker.
Selv om mange ser pÄ capoeira som en ineffektiv kampform, ble den faktisk brukt aktivt bÄde som selvforsvar og nÄr tidligere slaver, som hadde bosatt seg i sÄkalte quilombos, skulle beskytte seg mot angrep fra koloniherrer.
Nord-amerikanske kampformer?
Da jeg startet med forberedelsene til denne episoden tenkte jeg at det kom til Ă„ vĂŠre enkelt Ă„ finne informasjon om nord-amerikanske kampformer. Den amerikanske urbefolkningen mĂ„ jo ha vĂŠrt involvert i massevis av kamper – bĂ„de mot hverandre og mot europeerne som stadig flyttet nĂŠrmere og nĂŠrmere.
Men der tok jeg feil. Det er vanskelig Ä finne noe som helst informasjon om kampformer fra Nord-Amerika. Det som oftest dukker pÄ er en kampform som kalles okichitaw. Men dette er egentlig en hybrid kampform som er satt sammen i moderne tid. Den er riktignok basert pÄ enkelte historiske kilder, men den er ogsÄ pÄvirket. av grunnleggerens erfaringer med judo og taekwondo.
Selv om jeg vanligvis ikke bruker Reddit som kilde, sÄ gikk jeg likevel innom noe diskusjoner der, for Ä se om jeg kunne finne noe Ä bygge pÄ der. Der var det lite konkret Ä finne, men de fleste var enige om at det egentlig ikke finnes noen faktisk «native american martial arts».
Det som er sikkert er at den amerikanske urbefolkningen var dyktige krigere, og at de brukte vÄpen som tomahawk (en slags Þks), korte og lange spyd og pil og bue.
Kapu ku’ialua
Kapu kuâialua eller «lua» som kampformen ofte blir kalt er en gammel kampform som inneholder nĂŠrkamp-elementer som bend pĂ„ armer og ben, kast, trykk pĂ„ punkter, slag, bruk av vĂ„pen som padleĂ„rer og haitenner, og ulike strategier for kamp i Ă„pent terreng.Da europeerne introduserte vĂ„pen pĂ„ Hawaii ble ogsĂ„ dette en del av kampformen.
Som vanlig i disse gamle bryte- og kampformene, sÄ var det vanlig Ä bruke olje pÄ kroppen, slik at det skal vÊre vanskelig for motstanderen Ä feste grep i kroppen til motstanderen. PÄ Hawaii ble det selvsagt brukt kokosnÞttolje.
Ordet «KuÊ»ialua» betyr direkte oversatt til norsk «to treff». Dette ordet brukes ogsĂ„ om guden for denne kampsporten.
I utgangspunktet var det bare de adelige, aliÊ»i, som fikk trene «lua». Ordet «kapu» betyr rett og slett forbudt. Derfor var det bare profesjonelle krigere, gardister og medlemmer av kongefamiliene som egentlig fikk lov til Ă„ drive med «lua».
I urolig tider med borgerkrig og konflikt, fikk ogsĂ„ vanlige folk, makaÊ»Äinana, ogsĂ„ instruksjon i de mest grunnleggende bevegelsene i kampformen.
Kilder
Bilder
- Johann Moritz Rugendas, Public domain, via Wikimedia Commons
đ€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.