Sist oppdatert 06.07.2023.
Begrepet bushido har en helt spesiell klang blant alle oss som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i Japan, kampformer og historikk. Samtidig er det et begrep som har vært gjenstand for mye diskusjon helt siden slutten av 1800-tallet.
Noen mener at bushido er selve definisjonen på det ekte japanske, mens andre mener bushido er en moderne konstruksjon som ikke har noe med japanske tradisjoner å gjøre. Som vanlig ligger kanskje svaret et sted midt i mellom disse ytterpunktene.
Ordet bushido
Ordet bushido (武士道) er satt sammen av ordet bushi som betyr kriger, og do som vi også kjenner igjen fra judo. «Do» betyr vei, måte, prinsipp. Dermed betyr bushido noe sånt som «krigerens vei».
Ofte setter man likhetstegn mellom samuraier og bushido, men det blir feil av mange grunner. Bushi betyr rett og slett kriger, mens samurai også innebærer en eller annen form for adelighet og klassetilhørighet – som altså ikke rommes i begrepet bushi.
En annen viktig faktor er at rollen til samuraiene endret seg kraftig fra starten da Japan var preget av borgerkrig. På den tiden sto selvsagt krigerferdigheter høyt i kurs. Men etter hvert som Japan opplevde flere hundre år preget av roligere tider, så ble samuraiene mer eller mindre byråkrater som også fikk bære sverd og fikk en viss opplæring i kampformer.
Koyo Gunkan (1616)
Det aller tidligste kjente bruken av ordet bushido stammer fra Koyo Gunkan (1616) skrevet av Kosaka Masanobu. Han var en samurai og representerte Takeda-ryu som var en kampsportskole.
Koyo Gunkan består av 20 ruller, og i disse rullene blir ordet bushido nevnt mer enn 30 ganger. Koyo Gunkan forteller historien om Takeda-familien og deres militære kunnskap. I rullene legges det vekt på Takeda-familiens tapperhet og alt de hadde oppnådd i kamp.
Et eksempel på hva du kan lese i denne teksten er at en bushido-utøver ikke bør drive med administrative eller finansielle oppgaver. I stedet bør en bushido-utøver være som «et spyd på slagmarken».
Kashoki (1642)
I 1642 ble Kashoki skrevet av en samurai som heter Saito Chikamori. Kashoki besto av 5 ruller med et variert innhold, blant annet tanker om samuraienes ferdigheter og moralske holdninger, viktig informasjon til folk flest, konfusiansk buddhisme og korte fortellinger.
I den femte rullen finner vi en viktig definisjon som er den første kjente beskrivelsen av det som på engelsk omtales som «the bushido spirit»
Essensen i Bushido er: ikke lyve, ikke være uoppriktig, ikke være overfladisk, ikke være grådig, ikke være støyende, ikke være skrytende, ikke være arrogant, ikke baktale, ikke være utro, være på god fot med sine kompanjonger, ikke være bekymret for hendelser, bry seg om hverandre, være medfølende, med en sterk pliktfølelse. Å være samurai er så mye mer enn kun å være villig til å dø for en sak.
Saito Chikamori
Kashoki var viktig for det som gjerne kalles folk flest. Rullene var skrevet med et språk og, ikke minst tegn, som de fleste kunne lese og forstå. Dette gjorde at Kashoki ble veldig populær og derfor ble manges mening om og forståelse av hva bushido er påvirket av denne teksten.
Hagakure (1700-tallet)
Ordet bushido dukker også opp i boka Hagkure skrevet av Yamamoto Tsunetomo på 1700-tallet. Her presenteres en tankegang om at en samurai må være villig til å dø for sin daimyo når som helst. Dette omtales som bushido i boka.
Meiji og bushido
Etter at samuraienes herskende klasse ble avskaffet i kjølvannet av Meiji-restaureringen på slutten av 1800-tallet, opprettet Japan en moderne vernepliktig hær. Samuraiene fant nye oppgaver blant annet i militær- og forretningslivet. Selv om samuraiene og klassesystemet forsvant – i alle fall på papiret – fortsatte tidligere samuraier og etterkommerne deres å ha innflytelse i Japan fordi de besatte viktige posisjoner i samfunnet.
Man skulle tro at bushido ville forsvinne med samuraiene. Men det gjorde ikke dette verdigrunnlaget. Noen mener faktisk at begrepet og fenomenet bushido er et moderne begrep som nærmest ble oppfunnet i sammenheng med Meiji-epokens krav om fornyelse koblet sammen med et ønske om å bevare eller gjenfinne noen felles, nasjonale idealer å samle seg omkring.
I våre dager
Bushido har betydning i moderne japansk kultur. Fokuset på mot, selvfornektelse og lojalitet har vist seg å være spesielt nyttig for bedrifter som søker å få maksimalt ut av sine ansatte, og dette idealet brukes for alt det er verdt, også i våre dager – både i kulturliv, forretningsliv, kampsport og kommunikasjon.
Noen mener at det vi forbinder med bushido i våre dager ikke dukket opp før Nitobe Inazōs bok «Bushido: The Soul of Japan» kom først på engelsk i 1899, så på japansk i 1908.
I denne boka beskriver Inazo krigerens vei og legger vekt på 7 dyder som ifølge ham var typiske for samuraiene og som det japanske folk kunne stille seg bak:
- Rettferdighet
- Mot
- Velvilje
- Høflighet
- Oppriktighet
- Ære
- Lojalitet
Boka har blitt kritisert for å framstille samuraiene i lys av det vestlige synet på hva som representerer ridderlighet. Ifølge kritikerne var egentlig bushido mer fokusert på mot enn på moral.
Kilder
- Britannica, T. Editors of Encyclopaedia (2022, April 14). 47 rōnin. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/event/47-ronin
- Britannica, T. Editors of Encyclopaedia (2015, October 12). rōnin. Encyclopedia Britannica. https://www.britannica.com/topic/ronin
- Colombia University (2023). The Tale of the 47 Rônin | Asia for Educators
- El-Deen Abou-Taleb, Nasr (2018) Samurai Head-Viewing Ceremonies
- Szczepanski, Kallie. (2021). Bushido: The Ancient Code of the Samurai Warrior
- Szczepanski, Kallie (2019) The 47 Ronin: A Japanese Samurai Tale
- Tsunetomo, Yamamoto (1979) Hagakure. The Way of the Samurai, Kodansha
- Wikipedia (2023) Bushido
- Wikipedia (2023) Bushido: The Soul of Japan
- Wikipedia (2023) Kiri-sute-gomen
- Wikipedia (2023) Tsujigiri
Bilder
- Kosaka Masanobu (高坂 昌信) – The National Institute of Japanese Literature https://www2.dhii.jp/nijl/kanzo/iiif/200019217/images/200019217_00074.jpg, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=95796939