JudoMania > , > Ep. 91: Count Dante

Count Dante

Sist oppdatert 29.04.2025.

John Keehan ble fÞdt i 1939 og dÞde da han var 36 Är gammel i 1975. Omstendighetene rundt dÞdsfallet ble gjenstand for mange spekulasjoner, ikke minst pÄ grunn av det intense livet Keehan levde.

Hva var det som var sĂ„ spesielt med John Keehan? Det fĂžrste som dukker opp nĂ„r man skal undersĂžke hvem Keehan var, er uttrykk som «fake martial artist», «dojo storming» og mistenkelige dĂždsfall.

John Keehan vokste opp i USA, nÊrmere bestemt i Chicago som ligger i delstaten Illinois. Vi er ved sÞrspissen av MichigansjÞen som er en av de fem store sjÞene i USA. Da Keehan vokste opp bodde det over 3 millioner mennesker i Chicago, og det er faktisk rundt en halv million flere enn i vÄre dager. I Chicago var det et stort irsk samfunn, og Keehan vokste opp i en vanlig, men ganske velstÄende familie med irske immigranter.

NÄ var ikke livet hans et liv i sus og dus, men faren hans, Jack Keehan, var ikke bare lege, men ogsÄ direktÞr i Ashland State Bank. Moren hans, Dorothy Keehan, jobbet sannsynligvis ikke, men hun var ofte Ä se blant fiffen i Chicago. En og annen gang dukket hun ogsÄ opp nÄr Chicago Tribune skulle fortelle om hva kjente og rike folk i Chicago holdt pÄ med.

Keehan pĂ„sto ganske mange ting om seg selv og sine ferdigheter i kampformer – uten at dette nĂždvendigvis var helt sant. Ofte var det faktisk langt fra sannheten.

Noe som faktisk er sant er at han begynte Ă„ trene boksing mens han gikk pĂ„ ungdomsskolen. Han trente pĂ„ i en bokseklubb, Coulon’s Gymnasium, som var ganske anerkjent. Flere storheter i boksing trente her, enten pĂ„ heltid som en gang i blant. Navn som Jack Dempsey, Gene Tunney, Jim Braddock, Joe Louis, Sugar Ray Robinson og Muhammad Ali nevnes. Eieren av bokseklubben hadde vĂŠrt en habil bokser i den aller laveste vektklassen, bantamvekt som er omtrent 52 kg. Johnny Coulon var ikke hĂžyere enn 1,52 m, sĂ„ et visst samsvar mellom vekt og hĂžyde var det jo.

Nok om Coulon; dette skal handle mer om John Keehan.

Karatekarriere

Etter en heller kort boksekarriere vervet Keehan seg til HÊren, og her lÊrte han ulike kamp- og selvforsvarsteknikker. Disse teknikkene var inspirert av jujutsu og andre kampformer, men fÞrst og fremst med fokus pÄ nÊrkamp. Dette ga tydeligvis mersmak, for pÄ 1950-tallet testet Keehan ut mange ulike asiatiske kampformer.

Det fĂžrste han prĂžvde seg pĂ„ var karate. Treneren til John Keehan het Robert Trias, og han var den fĂžrste som introduserte karate pĂ„ det amerikanske fastlandet. Karatestilen som Trias underviste i var det vi kan kalle for eklektisk, og har implementerte teknikker fra mange ulike karateskoler – og til og med fra kinesisk kung fu. Keehan graderte seg etter hvert til svart belte i karate.

John Keehan startet sin egen karateklubb da han hadde fÄtt svart belte. Han tok aktivt del i Ä promotere, og Ä gjÞre karate akseptabelt, i Midtvesten. Ikke bare bidro han til Ä gjÞre karakter kjent, men han hadde en egen evne til Ä fylle idrettshaller og tribuner med nysgjerrige tilskuere. Det var det fÄ eller ingen andre som klarte pÄ denne tiden.

Count Dante

Fortellingen om John Keehan kunne gjerne vĂŠrt en fortelling om en lovende karateutĂžver som gjĂžr store ting, for Ă„ promotere kampsport i USA. Men det er helt andre ting Keehan skulle bli kjent for.

Noen av grunnen til at Keehan klarte Ä trekke mange folk til karate-arrangementer var stilen hans. Og da tenker jeg ikke pÄ karatestilen, men heller pÄ hans vÊremÄte. SÄ Ä si alle kilder omtaler han som flamboyant.

Han sĂžkte om navneendring fra sitt ganske ordinĂŠre John Keehan til det mer kunstneriske Count Dante – som jo er, mĂ„ man kunne si, et ganske godt artistnavn.

Count betyr jo greve som vi vet, sÄ den delen av navnet lar seg ganske enkelt tolke. Det er i alle fall lett Ä tenke at her er det en mann som har ganske hÞye tanker om seg selv.

Dante er mer interessant, synes jeg. Min fĂžrste tanke var at dette hadde noe Ă„ gjĂžre med «Dantes inferno». Dante skrev jo som vi vet er den fĂžrste delen av «Den guddommelige komedie». Men selvsagt er det ikke den Dante John Keehan har hentet artistnavnet sitt fra.

Den andre tanken var at det hadde Ă„ gjĂžre med protagonisten i «Greven av Monte Cristo» skrevet av Alexandre Dumas i 1844. I. denne fortellingen er Dante en intelligent, ĂŠrlig og snill person som blir bitter og hevngjerrig fordi han blir anklaget for en kriminiell handling som han ikke har noen skyld i. NĂ„r han endelig blir renvasket belĂžnner han alle som har hjelpet og stĂžttet ham, og han straffer alle som har stĂ„tt i veien for ham.

Og begge disse kjente litterĂŠre navnene kan selvsagt ha vĂŠrt en del av begrunnelsen for valg av navn. Men det er faktisk enda mer som ligger bak.

Navnet kommer ogsĂ„ fra det karate-systemet han utviklet der han fjernet seg fra tradisjonell karate fordi han hadde blitt lei av seremoni, tradisjon og ineffektive teknikker. Keehan ville heller utvikle en mer effektiv kampform som kunne fungere «pĂ„ gata».

Resultatet var et system som han kalte for dan-te. Dante er en kortform av «Dance of Death» som han kalte systemet sitt. Her hĂžrer vi ogsĂ„ hvor flink han var til Ă„ lage navn som skapte oppmerksomhet. Som judoutĂžver tenker jeg gjerne at hovedhensikten er Ă„ brĂ„ke minst mulig, avverge situasjoner, trene hardt, si lite og sĂ„ videre. Men her har vi en mann som gĂ„r i stikk motsatt retning. Dance of Death ble forkortet til dante, og dermed blir Count Dante en merkelapp som skal si noe om hvem som er suveren i den stilarten.

I 1967 byttet John Keehan offisielt navn til Count Juan Raphael Danté. Juan Raphael er ogsÄ et stykke unna hans irske opphav, men hva gjÞr man vel ikke for Ä skape blest om seg selv og det produktet man Þnsker Ä selge? Den spanske delen av navnet hans sa ha kom av at foreldrene hans opprinnelig var spanske, men at de flyktet til Irland under den spanske borgerkrigen. Deretter dro de til USA der de tok irske navn for ikke Ä bli funnet av anti-royalistiske kommunister.

Uansett hvilke deler av alt dette som er sant, sÄ ble John Keehan til Count Dante i 1967.

Dim-mak og «Deadliest Man Alive»

Apropos det Ä tÞye og bende pÄ sannheten: Count Dante pÄsto at han hadde deltatt i flere kamper pÄ liv og dÞd i Asia. Kun med seg selv som kilde, kunne han fortelle at han hadde deltatt i kamper der han hadde drept motstanderne sine. Disse kampene skal ha foregÄtt i Thailand og Kina. Denne typen kamper var inspirasjonen til en film som Bloodsport (1988) med Jean Claude van Damme i hovedrollen. Selv om denne typen kamper faktisk finnes, sÄ er det hÞyst tvilsom at Count Dante reiste rundt i Asia og deltok i slike kamper.

Det ble lagd en tegneserie der Dante var hovedperson. Tegneserien het «Deadliest Man Alive», og den bidro i alle hĂžyeste grad til Ă„ skape myten omkring Count Dante. Dette var en tid der informasjonskildene var langt fĂŠrre enn i vĂ„re dager, og en slik tegneserie var et viktig bidrag til det folk visste, mente og kunne.

(Visste du at det faktisk har kommet ut en tegneserie om Count Dante i nyere tid ogsÄ? I 2023 kom det ut en ganske morsom og godt tegnet historie om Count Dante. Jeg er usikker pÄ om bladet er Ä fÄ kjÞpt i Norge, men her er en link til en omtale av tegneserien.)

Count Dante – tegneserieversjonen, anno 2023

Reklameannonsene for bÞker, blader og medlemsskap i klubben til Count Dante ville sannsynligvis ikke blitt godkjent i vÄre dager, i alle fall ikke her til lands og i fÞlge MarkedsfÞringsloven. Her er et eksempel pÄ teksten i en slik annonse (oversatt til norsk av meg):

Ja, dette er den DØDLIGSTE og mest SKREMMENDE kampformen som finnes – den er uten sammenligning BEST! Kun et fĂ„tall mennesker kjenner til de LEMLESTENDE, VANSIRENDE, LAMMENDE, FORKRØPLENDE teknikkene. En som behersker DIM MAK kan lett drepe mange judo-, karate-, kung fu-, aikido- og gung fu-eksperter samtidig, kun ved hjelp av fingertuppene og morderiske GIFT HÅNDVÅPEN. Den som leder deg skritt for skritt gjennom dette kurset er ingen andre enn COUNT DANTE – DEN DØDLIGSTE MANNEN SOM NOEN GANG HAR LEVD.

Dette er et typisk eksempel pÄ alle de annonsene Count Dante sto bak.

23. april 1970 – dojo yarubi

Det var en varm og fin vÄrdag i Chicago. Temperaturen var mellom 20 og 25 grader, og det lette skydekket som hadde gjort det litt kjÞligere om formiddagen var nÄ borte.

Count Dante som livnĂŠrte seg som frisĂžr, bilselger, sanger og kampsporttrener var pĂ„ vei til et kampsportsenter som het Green Dragon Society’s Black Cobra Hall of Kung Fu som lĂ„ i West Fullerton (3561 W Fullerton) i Chicago. Dante var ikke alene. Med seg hadde han fem andre menn. IfĂžlge avisnotiser var gjengen utkledd, eller prĂžvde i alle fall Ă„ framstĂ„, som politibetjenter.

Utgangspunktet for besĂžket er uklart. Noen sier at det var snakk om pengeproblemer, andre nevner en kvinner og Playboy-modell. Atter andre sier at Count Dante mente at Green Dragon «stjal utĂžvere» fram ham.

Uansett hva som var grunnen til at Count Dante var pÄ vei med sin lille tropp, kunne de ikke ha forutsett det tragiske utfallet. (Selv om de kanskje burde har gjort det.)

Dantes gjeng spaserte inn i lokalene til Green Dragon. Det foregikk visstnok i rolige former – ingen dĂžr ble slĂ„tt inn eller sparket av hengslene. Men det tok ikke mange sekunder fĂžr kaoset var et faktum. Det hele utartet til et masseslagsmĂ„l mellom Dantes menn og de 10-15 av medlemmene i Green Dragon.

En trener og god venn av Dante het Jim Koncevic og han kjempet seg fram mot dÞra, som nÄ faktisk var Þdelagt. PÄ vei mot dÞra ble Koncevic angrepet med en kniv eller et sverd. Halsarterien, eller halspulsÄren ble kuttet og blodet sprutet bokstavlig talt overalt i lokalet.

Selv om det finnes flere versjoner av hva som skjedde, sÄ er det helt sikkert at 26 Är gamle Jim Koncevic dÞde den april-kvelden i Chicago.

Den dag i dag er det ingen som kan svare pÄ hva som fikk Dante til Ä oppsÞke Green Dragon.

To sider av samme person

John Keehan omtales gjerne som en flamboyant skrytepave som ikke var redd for Ä ta plass i rommet. Han pÄsto kanskje flere ting som var helt der ute, men det finnes ogsÄ flere positive omtaler av ham.

I et segregert samfunn som det amerikanske, var han kjent for Ă„ behandle alle som trente med han pĂ„ en skikkelig mĂ„te – uansett bakgrunn og hudfarge. En av elevene hans, filmprodusent Floyd Webb skriver fĂžlgende pĂ„ bloggen sin:

Var John Keehan min helt? Ja, John Keehan var helten min i 1964 nĂ„r han ble venn med noen rappkjefta, gatesmarte unger fra sosialboligene. Han var en rettferdig type. Han var en hvit fyr som var «bad ass», men han var ikke slem mot oss. Han behandlet oss som mennesker. I 1964, nĂ„r du vokste opp i en svart bydel i Chicago, og nĂ„r kampen for de svartes rettigheter var pĂ„ sitt mest intense, husker du sĂ„nne ting.

Og sÄ legger Floyd Webb til det fÞlgende om Count Dante:

Er Count Dante min helt. Vel, som en person som ble grisebanket pĂ„ gata mange, mange, mange ganger… Jeg vet at han visste hva han snakket om. Jeg beundret selvtilliten, smilet og vĂŠremĂ„ten… Det var bare sĂ„nn han var. Han gjorde ting pĂ„ sin mĂ„te.

John Keehan eller Count Dante dĂžde 25. mai 1975. DĂždsĂ„rsaken skal ha vĂŠrt et «blĂždende magesĂ„r».

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Episode cover
Laster episode

JudoMania – judo, selvforsvar og kampsport
0