JudoMania > Ep. 15: Edith Garruds suffrajitsu

Edith Garruds suffrajitsu

Episode 1511.10.20218 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 07.03.2024.

I 1866 startet kampen for kvinners stemmerett. Da foreslo filosofen John Stuart Mill at kvinner skulle fÄ sin plass i blant de stemmeberettigede. Han hadde klart Ä samle 1500 underskrifter til stÞtte for sitt forslag. Men det ble nedstemt med 194 mot 73 stemmer i parlamentet. Men selv om forslaget ikke fikk gjennomslag, var det med pÄ Ä starte en 60 Är lang kamp, for Ä gi kvinner stemmerett pÄ linje med menn.

Suffragettene

Noen av dere har kanskje hĂžrt om suffragettene fĂžr. Kanskje dere til og med ser for dere en gjeng damer kledd i store hatter og viktorianske kjoler? Ordet suffrage betyr rett og slett stemmerett, og suffragettene kjempet for likestilling og kvinners stemmerett.

Det var flere grupper i samfunnet som var opptatt av kvinners stemmerett, og suffragettene var den gruppa som viste stĂžrst evne og vilje til Ă„ aksjonere fysisk – bĂ„de ved Ă„ mĂžte opp, marsjere i tog, kuppe folkemĂžter, holde taler.

De var i det hele tatt flinke til Ä skape oppmerksomhet omkring spÞrsmÄlet om kvinners stemmerett. Til og med fargene da hadde valgt pÄ klÊrne var nÞye gjennomtenkt: grÞnt, hvitt og fiolett, altsÄ green, white og violet som representerer forbokstavene i «give women the vote». Dette var ifÞlge lederne av suffragette-bevegelsen ingen liten og triviell sak, men heller en viktig sak som ville markere og vise samholdet blant kvinnene.

Black Friday

Det britiske politiet tok ikke med silkehansker pÄ de kvinner som demonstrerte for likestilling og stemmerett. Alle konfrontasjoner mÞtt med brutal motmakt. Det finnes utallige illustrasjoner og bilder fra aviser og plakater som viser at kvinner ble slÄtt, lugget, trampet pÄ og utsatt brutal vold som absolutt ikke sto i forhold til de de hadde gjort.

Fredag 18. november 1910 samlet omtrent 300 demonstranter seg. Blant disse var flere av de kjente suffragettene i samtiden.

Suffragettene marsjerte i retning House of Commons, men de ble stoppet av en massiv politistyrke som slo tilbake pÄ enda mer brutalt vis enn noen gang tidligere. Vanligvis hadde de blitt arrestert i tilsvarende situasjoner, men denne ganger svarte politiet med mer vold enn noen gang tidligere.

Over 200 av kvinnene ble utsatt for brutal politivold i lÞpet av de seks timene sammenstÞtene varte. Øyenvitner forteller om kvinner som ble lÞftet opp i lufta, kastet oppÄ andre mennesker «som vedkubber i en vedstabel».

Det finnes noen fĂ„ bilder fra sammenstĂžtene, og et av de mest kjente er av Ada Wright som blir banket opp av politiet. Hun skal ha blitt slĂ„tt ned av politiet «mer enn et dusin ganger». Dette fotografiet nĂ„dde forsiden av lĂžrdagsutgaven av Daily Mirror. (Det fantes fĂ„ kvinnelige fotografer pĂ„ denne tiden, men Christina Broom tok en del flotte bilder. Noen av dem kan du se her.)

Etter hvert ble 115-118 kvinner arrestert, det vil altsÄ si hver tredje kvinne som deltok. De ble lÞslatt neste dag. I etterkant av disse hendelsene ble det krevd en granskning. Men, ikke overraskende, her var det ord mot ord, politiet mente av suffragettene hadde provosert fram reaksjonene, og granskningene fÞrte ingen steder.

Katt og mus-bestemmelsen

Suffragettene begynte Ä sultestreike, for Ä skape mer oppmerksomhet omkring det de kjempet for Ä oppnÄ. Myndighetene ville for enhver pris unngÄ at martyrer, og resultatet ble at de sultestreikende kvinnene ble tvangsfÎret. I vÄre dager kalles dette tortur, og til og med for 100 Är siden da dette skjedde, vakte denne behandlingen avsky. Myndighetene skjÞnte etter hvert at tvangsforing var en dÄrlig idé.

I stedet fant de pÄ en bestemmelse som ble kalt «the Cat and Mouse Act». Fra 1913 ble sultestreikende kvinner sluppet fri fra fengsel, for sÄ Ä bli arrestert pÄ nytt nÄr de hadde kommet seg til hektene igjen. WSPU svarte pÄ denne hÄplÞse bestemmelsen ved Ä opprette en spesialenhet med godt trente kvinner som skulle beskytte Emmeline Pankhurst og andre ledere fra Ä bli arrestert.

Eva Garrud og jujutsu

Allerede i 1908 hadde WSPU kontaktet Garrud-ekteparet som var trenere i en dojo i en velstÄende bydel i London. Ekteparet William og Edith Garrud hadde trent kampsport hos Uyenishi. De trente fÞrst pÄ Uyenishis Bartitsu-klubb, og deretter trente de pÄ Golden Square Dojo.

I Golden Square Dojo mÞtte ekteparet Garrud de aller beste jujutsu-instruktÞrene samtiden hadde Ä by pÄ. Uyenishi er allerede nevnt, men ogsÄ navn som Tani, Miyake, Maeda, Ohno og selveste Gunji Koizumi.

Phoebe Roberts

BÄde Edith og William Garrud hadde altsÄ mer enn nok bakgrunn for etter hvert Ä bli instruktÞrer pÄ Golden Square Dojo. William trente menn, og Edith hadde ansvar for kvinner og barn som Þnsket Ä trene kampsport.

Sadakazu Uyenishi (London 1904)

I 1908 var lederen for WSPU, Pankhurst, til stede pÄ en demonstrasjon av hva jujutsu dreide seg om. Og det tok ikke lang tid fÞr Edith Garrud tilbÞd WSPU bÄde medlemsskap og gunstige priser for suffragettene.

I Ă„rene mellom 1908 og 1910 ble Edith Garruds jujutsu-treninger stadig mer preget av de politiske holdningene hennes. I 1910 skrev hun:

Fysisk styrke er det eneste omrÄdet der kvinner ikke har vist at de er pÄ lik linje som menn. Og mens vi venter pÄ den utviklingen som sakte, men sikkert vil fÞr til likestilling, kan vi like gjerne bruke tiden godt Ä lÊre oss vitenskapelig utprÞvde teknikker som jujutsu. I denne kunstformen er alle likeverdige, liten eller stor, tung eller lett, sterk eller svak; det er vitenskap og tilpasning som fÞrer til seier. Er ikke nettopp dette et varsel om hva framtida vil bringe? Forskning, hurtighet, vitalitet og hjerne vil med sikkerhet utligne brutal styrke bÄde i politikk og i slÄsskamper.

Edith Garrud

Selv om WSPU og suffragettene trente jujutsu, mente Garrud fortsatt at dette handlet om Ă„ forsvare seg mot bĂžllete og voldelig oppfĂžrsel fra menn – uansett hvilke menn det var snakk om. Her var hun ikke alene, og enkelte aviser hadde pĂ„ eget initiativ oppfordret kvinner til Ă„ lĂŠre seg jujutsu. Daily Express hadde blant annet en artikkel i 1908 der det sto: ‘kvinner overfalles sĂ„ ofte langs landeveien’ at det er nĂždvendig Ă„ lĂŠre seg selvforsvar. Det uvanlige Garrud gjorde var at hun som kvinne snakket hĂžyt og tydelig og offentlig om at kvinner mĂ„tte lĂŠre Ă„ forsvare seg fysisk mot menn.

Dette viste Edith Garrud i praksis da Evening Telegraph arrangerte et mÞte mellom henne og en politimann. Noen historikere mistenker Evening Telegraph for Ä Þnske Ä gjÞre narr av henne. Det var ikke uvanlig pÄ denne tiden. Avisene var fulle av sarkastiske og ironiske tegninger og saker om suffragettene. Evening Telegraph setter henne opp mot en politimann i en arrangert kamp i et tomt rom. Det ble avtalt at de skulle gÄ noen runder, og det hele sÄ ut som en svÊrt ujevn kamp.

Han gjorde blant annet narr av hÞyden hennes. Hun var bare 147 cm, og politimannen skal ha vÊrt 188 cm. Han mÄ iallfall ha vÊrt over 178 hÞy som var minstekravet for politibetjenter pÄ denne tiden.

Kampen endte med noe som kunne ligne pÄ et skikkelig overtak til politimannen. Han skal ha fÞlt seg rimelig seierssikker. Han dytter henne over ende, men er uoppmerksom et lite Þyeblikk. Hun fÄr sparket en fot opp i mellomgulvet hans samtidig som hun drar ham over seg slik at han flyr i en bue over henne og lander pÄ ryggen.

Politimannen skal ha blitt imponert og uttalte i etterkant at om dette hadde skjedd pÄ gata, sÄ hadde London-politiet vÊrt en mann mindre pÄ jobb.

Edith Garruds judo

The bodyguard

Etter situasjonen mellom demonstrerende suffragetter og myndighetene ble enda vanskeligere, fÞrst som en fÞlge av «black fridag» og sÄ den hÄplÞse «cat and mouse act», mente ledelsen i WSPU at det var behov for en enhet med spesielt godt trente livvakter for lederne av WSPU. Da ble det naturlig Ä henvende seg til Edith Garrud.

Tony Wolf skrev i sin bok om Edith Garrud at det var en direkte sammenheng mellom treningen som Edith Garrud drev med i hennes private dojo, og det Ä vÊre hovedtrener for livvaktene til lederne i WSPU. I boka «Edith Garrud: The suffragette who knew jujutsu» skriver han:

«Medlemmer av «The Bodyguard» mÄtte vÊre atletiske og villige til Ä risikere bÄde skader og arrestasjon. Hun (Edith Garrud) trente livvaktene pÄ hemmelige adresser i London, og hun lÊrte dem hvordan de skulle bruke indiske klubber av tre, som de skjulte under kjolene. Disse ble brukt som vÄpen rettet mot hjelmene til politibetjentene.»

Grunnen til at de Þvde spesielt pÄ Ä slÄ politihjelmene av hodet pÄ betjentene var fordi hjelmene mÄtte erstattes av betjentene selv. De visste at om en politimann mistet hjelmen, ville han plukke den opp med en gang, og dette ga dem en fordel i en trengt situasjon.

Noen suffragetter hadde blitt trent av Edith fÞr Black Friday, men nÄ blir det flere som deltar og treningene blir mer systematiske. Det var faste treninger pÄ tirsdager og torsdager. Prisen var pÄ den tiden 5 shilling og 6 pence i mÄneden. Det tilsvarer cirka 200 kroner i mÄneden i dagens verdi.

De startet Ä trene i Kensington. Men pÄ grunn av motstanden i samfunnet mÄtte treningene ofte flyttes til nye steder. Det var ikke sÄ mye at selve treningene var i politiets sÞkelys. Det var mange som trente jujutsu pÄ denne tiden, ogsÄ politiet; men det handlet mer om at deltagerne faktisk var ettersÞkt av politiet.

Suffragettene mÞttes i Londons shoppingstrÞk, for der var ikke mennene sÄ interesserte i Ä vÊre, og der kunne kvinnene snakke uforstyrret med hverandre. ShoppingstrÞkene pÄ sin side sÄ dette som en mulighet for Ä tjene penger, og de begynte Ä selve «suffra-merch».

FĂžrste verdenskrig

Den gjensidige volden eskalerer fram mot 1914. Men sÄ blir verden opptatt av en helt annen sak, nemlig fÞrste verdenskrig. Da opplÞses mer eller mindre WSPU, og Pankhurst oppfordrer medlemmene til Ä delta i arbeidet for nasjonen, for pÄ den mÄten fremme saken for like rettigheter og stemmerett ved Ä vise at kvinner bidrar pÄ samme mÄte som menn nÄr nasjonen stÄr overfor utfordringer.

I 1918 sier den britiske statsministeren fra parlamentets talerstol at han ikke tror krigen ville blitt vunnet uten kvinnenes innsats og hjelp. Stemmerett innfĂžres i England, men med haugevis av regler og begrensninger. 10 Ă„r senere, i 1928, fikk alle kvinner stemmerett.

Edith Garrud og mannen hennes drev dojoen fram til de pensjonerte seg i 1925. Fem Är fÞr hun dÞde, da var hun 94 Är, ga hun et intervju der hun blant annet demonstrerte en leddlÄs pÄ hÄndleddet til journalisten. SÄ de gamle kunstene var fortsatt pÄ plass.

Edith Garrud dĂžde i 1971, 99 Ă„r gammel.

BFI National Archive, 1926

Kilder

Bilder

Legg igjen en kommentar

0