Kodokan-goshin-jutsu ble utviklet av 21 høyt graderte judoka i 1956, og den ble formelt godkjent av Kodokan i 1956. Kodokan goshin jutsu er ment som en moderne måte å trene selvforsvar på. Kataen har egentlig aldri blitt spesielt populær, men det kan kanskje endre seg nå som katakonkurranser blir stadig mer populært.
These techniques enable one to defend with empty hand against either armed or unarmed attackers and are embodied the mutually cooperation concept of Judo that says “stop the halberd, finish with minimum injury”.
Kodokan Judo Institute (2014)
En av de mest innflytelsesrike trenerne som var med på å lage denne kataen het Kenji Tomiki. Tomiki hadde blitt trent av Jigoro Kano, og av grunnleggeren av aikido, Morihei Ueshiba. Flere av teknikkene Tomiki hadde lært av disse mesterne er med i denne rene selvforsvarskataen. Allerede i den første teknikken utfører tori et bend på ukes håndledd, og dette er identisk med en teknikk som finnes i aikido. Deretter følger det ytterligere to aikidoinspirerte teknikker. Det samme gjelder for flere av teknikkene der tori forsvarer seg mot våpen.
Kodokan-goshin-jutsu har fellestrekk med kime-no-kata, og meningen er at disse to kataene skal utfylle hverandre.
Teknikkene i Kodokan-goshin-jutsu
I gjennomgangen av teknikkene har jeg ikke tatt med alle formelle prosedyrer knyttet til hilsing, henting av stokk (jo), kniv (tanto) og pistol (kenju). Illustrasjonene nedenfor kan likevel gi noen tips om hvor uke og tori skal befinne seg i de ulike delene av kataen.
Mot ubevæpnet angrep (toshu-no-bu)
Når man holdes
Ryote-dori (grep i begge armene)
Uke og tori går mot hverandre. Når utøverne er en snau meter unna hverandre, og når uke går fram med sin venstre fot, griper uke toris håndledd med begge hender. Uke sparker med kneet (hiza-garisha) mot skrittet til tori med høyre kne (KIAI).
Tori beveger seg på bakover og på skrått mot venstre ved å gå et skritt bakover med sitt venstre ben. Tori strekker ut fingrene på begge hender, og trekker raskt til seg sin høyre hånd, for å bryte ukes grep. Tori slår med utsiden av sin flate hånd (te-gatana) på høyre side av ukes ansikt ved tinningen (KIAI).
Tori griper uke ved håndleddet og beveger seg samtidig et par skritt bakover og mot sin høyre side. Tori roterer samtidig kroppen sin mot høyre og kontrollerer armen til uke ved å legge sin venstre arm over ukes høyre arm. Tori utfører et bend på ukes håndledd.
Uke slår av to ganger med venstre hånd på sitt venstre lår.
Tips: I denne teknikken holder tori seg ganske oppreist. Toris griper ukes hånd og håndledd på en naturlig måte. Toris høyre hånd holder ukes hånd, og toris venstre hånd holder på ukes håndledd. Når uke sparker mot tori er det viktig at uke ikke bøyer ryggen, men faktisk holder seg oppreist i en mer realistisk posisjon.
Hidari-eri-dori (grep i venstre krage)
Uke griper toris venstre krage med sin høyre hånd og tar et skritt framover slik at tori dyttes bakover. Tori svarer ved å åpne den venstre kragen sin med sin venstre hånd og gå et skritt bakover med sin venstre fot. Tori slår uke i ansiktet med baksiden av sin åpne hånd (KIAI).
Tori kontrollerer ukes håndledd med begge hender og snur seg mot sin høyre side. Tori trekker uke fram og ned mot sin høyre side. Idet øyeblikk uke faller framover på gulvet, bytter tori grep med sin venstre hånd ned mot/på uke albue. Høyre hånd beholder grepet slik at ukes håndledd bendes (kote-hineri). Grepet til uke brytes ikke. Tori setter nå sitt venstre kne på ukes høyre skulder, for å kontrollere situasjonen fullstendig med te-gatame.
Uke slår av to ganger med venstre hånd i matta.
Tips: Slaget mot ansiktet tilsvarer det man ville kalt for å klappe til noen eller å gi noen en ørefik. Hensikten er å stresse eller blinde/forstyrre uke. Dette slaget kalles metsubushi (目潰し) på japansk, og det betyr bokstavlig talt å blende noen. Uttrykket brukes for eksempel om pepperspray. Hånden til tori skal være åpen, ikke knyttet.
Migi-eri-dori (grep i høyre krage)
Uke tar tak i toris høyre krage med sin høyre hånd og går bakover med sin venstre fot. Uke forsøker å trekke tori ned og mot seg. Tori går et ganske langt skritt fram med sin høyre fot, slår opp mot ukes hake med sin høyre hånd (KIAI) og griper tak i ukes høyre hånd med begge hender.
Tori beholder grepet i ukes håndledd, svinger sin venstre fot rundt og foretar en standard inngang til et høyre kast. Toris rotasjon setter press på ukes håndledd, og ukes kastes i bakken (kote-gaeshi).
Tips: Tori beholder grepet i ukes håndledd, og det er rotasjonen til tori som gjør at kastet fungerer.
Kataude-dori (grep i den ene armen)
Uke står litt på skrått bak og til høyre for tori.
- Ushiro eri dori
- Ushiro jime
- Kakae dori
Når det er en viss avstand
- Naname uchi
- Ago tsuki
- Gammen tsuki
- Mae geri
- Yoko geri
Mot angrep med våpen
Mot knivangrep
- Tsukkake
- Choko zuki
- Naname zuki
Mot angrep med stokk
- Furiage
- Furioroshi
- Morote zuke
Mot pistol
- Shomen zuke
- Koshi gamae
- Haimen zuke
Tips
- Kodokan-goshin-jutsu er preget av høyt tempo. Det er ingen pauser slik som i mange av de andre kataene.
- I denne kataen bytter tori side hele tiden. Tori starter til venstre for shomen, i den neste teknikken står uke til høyre for shomen, og slik skifter altså tori side gjennom hele kataen.
Kodokan goshin jutsu på Youtube
De tre videoene nedenfor viser litt ulike versjoner av Kodokan goshin jutsu. Det er verdt å legge merke til hastigheten kataene utføres med. Her skal tempoet være høyt, og teknikkene skal være troverdige som selvforsvarsteknikker. (Riktignok kan man sikkert diskutere hvor hensiktsmessige flere av teknikkene er. Det er for eksempel en svært dårlig idé å avvæpne en person med pistol.)
Kilder
- De Crée, C., & Jones, L. C. (2009). Kōdōkan Jūdō’s Elusive Tenth Kata: The Gō-no-kata – ”Forms of Proper Use of Force” – Part 1. Archives of Budo, 5, 83–95.
- Iura, Yoshihiko (8. dan), Masterclass, 26.-28. august 2022, Haugerud, Oslo
- Kodokan Judo Institute (2014). Kime-no-Kata (English translated version), Kodokan KATA Textbook
- Wikipedia (2021) Metsubushi
Bilder
- Gotcha2, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons