Ep. 91: Count Dante

Sist oppdatert 23.09.2024.

John Keehan ble født i 1939 og døde da han var 36 år gammel i 1975. Omstendighetene rundt dødsfallet ble gjenstand for mange spekulasjoner, ikke minst på grunn av det intense livet Keehan levde.

Hva var det som var så spesielt med John Keehan? Det første som dukker opp når man skal undersøke hvem Keehan var, er uttrykk som «fake martial artist», «dojo storming» og mistenkelige dødsfall.

John Keehan eller Count Dante demonstrerer noen av teknikkene sine.

John Keehan vokste opp i USA, nærmere bestemt i Chicago som ligger i delstaten Illinois. Vi er ved sørspissen av Michigansjøen som er en av de fem store sjøene i USA. Da Keehan vokste opp bodde det over 3 millioner mennesker i Chicago, og det er faktisk rundt en halv million flere enn i våre dager. I Chicago var det et stort irsk samfunn, og Keehan vokste opp i en vanlig, men ganske velstående familie med irske immigranter.

Nå var ikke livet hans et liv i sus og dus, men faren hans, Jack Keehan, var ikke bare lege, men også direktør i Ashland State Bank. Moren hans, Dorothy Keehan, jobbet sannsynligvis ikke, men hun var ofte å se blant fiffen i Chicago. En og annen gang dukket hun også opp når Chicago Tribune skulle fortelle om hva kjente og rike folk i Chicago holdt på med.

Keehan påsto ganske mange ting om seg selv og sine ferdigheter i kampformer – uten at dette nødvendigvis var helt sant. Ofte var det faktisk langt fra sannheten.

Noe som faktisk er sant er at han begynte å trene boksing mens han gikk på ungdomsskolen. Han trente på i en bokseklubb, Coulon’s Gymnasium, som var ganske anerkjent. Flere storheter i boksing trente her, enten på heltid som en gang i blant. Navn som Jack Dempsey, Gene Tunney, Jim Braddock, Joe Louis, Sugar Ray Robinson og Muhammad Ali nevnes. Eieren av bokseklubben hadde vært en habil bokser i den aller laveste vektklassen, bantamvekt som er omtrent 52 kg. Johnny Coulon var ikke høyere enn 1,52 m, så et visst samsvar mellom vekt og høyde var det jo.

Nok om Coulon; dette skal handle mer om John Keehan.

Karatekarriere

Etter en heller kort boksekarriere vervet Keehan seg til Hæren, og her lærte han ulike kamp- og selvforsvarsteknikker. Disse teknikkene var inspirert av jujutsu og andre kampformer, men først og fremst med fokus på nærkamp. Dette ga tydeligvis mersmak, for på 1950-tallet testet Keehan ut mange ulike asiatiske kampformer.

Det første han prøvde seg på var karate. Treneren til John Keehan het Robert Trias, og han var den første som introduserte karate på det amerikanske fastlandet. Karatestilen som Trias underviste i var det vi kan kalle for eklektisk, og har implementerte teknikker fra mange ulike karateskoler – og til og med fra kinesisk kung fu. Keehan graderte seg etter hvert til svart belte i karate.

John Keehan startet sin egen karateklubb da han hadde fått svart belte. Han tok aktivt del i å promotere, og å gjøre karate akseptabelt, i Midtvesten. Ikke bare bidro han til å gjøre karakter kjent, men han hadde en egen evne til å fylle idrettshaller og tribuner med nysgjerrige tilskuere. Det var det få eller ingen andre som klarte på denne tiden.

Count Dante

Fortellingen om John Keehan kunne gjerne vært en fortelling om en lovende karateutøver som gjør store ting, for å promotere kampsport i USA. Men det er helt andre ting Keehan skulle bli kjent for.

Noen av grunnen til at Keehan klarte å trekke mange folk til karate-arrangementer var stilen hans. Og da tenker jeg ikke på karatestilen, men heller på hans væremåte. Så å si alle kilder omtaler han som flamboyant.

Han søkte om navneendring fra sitt ganske ordinære John Keehan til det mer kunstneriske Count Dante – som jo er, må man kunne si, et ganske godt artistnavn.

Count betyr jo greve som vi vet, så den delen av navnet lar seg ganske enkelt tolke. Det er i alle fall lett å tenke at her er det en mann som har ganske høye tanker om seg selv.

Dante er mer interessant, synes jeg. Min første tanke var at dette hadde noe å gjøre med «Dantes inferno». Dante skrev jo som vi vet er den første delen av «Den guddommelige komedie». Men selvsagt er det ikke den Dante John Keehan har hentet artistnavnet sitt fra.

Den andre tanken var at det hadde å gjøre med protagonisten i «Greven av Monte Cristo» skrevet av Alexandre Dumas i 1844. I. denne fortellingen er Dante en intelligent, ærlig og snill person som blir bitter og hevngjerrig fordi han blir anklaget for en kriminiell handling som han ikke har noen skyld i. Når han endelig blir renvasket belønner han alle som har hjelpet og støttet ham, og han straffer alle som har stått i veien for ham.

Og begge disse kjente litterære navnene kan selvsagt ha vært en del av begrunnelsen for valg av navn. Men det er faktisk enda mer som ligger bak.

Navnet kommer også fra det karate-systemet han utviklet der han fjernet seg fra tradisjonell karate fordi han hadde blitt lei av seremoni, tradisjon og ineffektive teknikker. Keehan ville heller utvikle en mer effektiv kampform som kunne fungere «på gata».

Resultatet var et system som han kalte for dan-te. Dante er en kortform av «Dance of Death» som han kalte systemet sitt. Her hører vi også hvor flink han var til å lage navn som skapte oppmerksomhet. Som judoutøver tenker jeg gjerne at hovedhensikten er å bråke minst mulig, avverge situasjoner, trene hardt, si lite og så videre. Men her har vi en mann som går i stikk motsatt retning. Dance of Death ble forkortet til dante, og dermed blir Count Dante en merkelapp som skal si noe om hvem som er suveren i den stilarten.

I 1967 byttet John Keehan offisielt navn til Count Juan Raphael Danté. Juan Raphael er også et stykke unna hans irske opphav, men hva gjør man vel ikke for å skape blest om seg selv og det produktet man ønsker å selge? Den spanske delen av navnet hans sa ha kom av at foreldrene hans opprinnelig var spanske, men at de flyktet til Irland under den spanske borgerkrigen. Deretter dro de til USA der de tok irske navn for ikke å bli funnet av anti-royalistiske kommunister.

Uansett hvilke deler av alt dette som er sant, så ble John Keehan til Count Dante i 1967.

Dim-mak og «Deadliest Man Alive»

Apropos det å tøye og bende på sannheten: Count Dante påsto at han hadde deltatt i flere kamper på liv og død i Asia. Kun med seg selv som kilde, kunne han fortelle at han hadde deltatt i kamper der han hadde drept motstanderne sine. Disse kampene skal ha foregått i Thailand og Kina. Denne typen kamper var inspirasjonen til en film som Bloodsport (1988) med Jean Claude van Damme i hovedrollen. Selv om denne typen kamper faktisk finnes, så er det høyst tvilsom at Count Dante reiste rundt i Asia og deltok i slike kamper.

Det ble lagd en tegneserie der Dante var hovedperson. Tegneserien het «Deadliest Man Alive», og den bidro i alle høyeste grad til å skape myten omkring Count Dante. Dette var en tid der informasjonskildene var langt færre enn i våre dager, og en slik tegneserie var et viktig bidrag til det folk visste, mente og kunne.

(Visste du at det faktisk har kommet ut en tegneserie om Count Dante i nyere tid også? I 2023 kom det ut en ganske morsom og godt tegnet historie om Count Dante. Jeg er usikker på om bladet er å få kjøpt i Norge, men her er en link til en omtale av tegneserien.)

Count Dante – tegneserieversjonen, anno 2023

Reklameannonsene for bøker, blader og medlemsskap i klubben til Count Dante ville sannsynligvis ikke blitt godkjent i våre dager, i alle fall ikke her til lands og i følge Markedsføringsloven. Her er et eksempel på teksten i en slik annonse (oversatt til norsk av meg):

Ja, dette er den DØDLIGSTE og mest SKREMMENDE kampformen som finnes – den er uten sammenligning BEST! Kun et fåtall mennesker kjenner til de LEMLESTENDE, VANSIRENDE, LAMMENDE, FORKRØPLENDE teknikkene. En som behersker DIM MAK kan lett drepe mange judo-, karate-, kung fu-, aikido- og gung fu-eksperter samtidig, kun ved hjelp av fingertuppene og morderiske GIFT HÅNDVÅPEN. Den som leder deg skritt for skritt gjennom dette kurset er ingen andre enn COUNT DANTE – DEN DØDLIGSTE MANNEN SOM NOEN GANG HAR LEVD.

Dette er et typisk eksempel på alle de annonsene Count Dante sto bak.

23. april 1970 – dojo yarubi

Det var en varm og fin vårdag i Chicago. Temperaturen var mellom 20 og 25 grader, og det lette skydekket som hadde gjort det litt kjøligere om formiddagen var nå borte.

Count Dante som livnærte seg som frisør, bilselger, sanger og kampsporttrener var på vei til et kampsportsenter som het Green Dragon Society’s Black Cobra Hall of Kung Fu som lå i West Fullerton (3561 W Fullerton) i Chicago. Dante var ikke alene. Med seg hadde han fem andre menn. Ifølge avisnotiser var gjengen utkledd, eller prøvde i alle fall å framstå, som politibetjenter.

Utgangspunktet for besøket er uklart. Noen sier at det var snakk om pengeproblemer, andre nevner en kvinner og Playboy-modell. Atter andre sier at Count Dante mente at Green Dragon «stjal utøvere» fram ham.

Uansett hva som var grunnen til at Count Dante var på vei med sin lille tropp, kunne de ikke ha forutsett det tragiske utfallet. (Selv om de kanskje burde har gjort det.)

Dantes gjeng spaserte inn i lokalene til Green Dragon. Det foregikk visstnok i rolige former – ingen dør ble slått inn eller sparket av hengslene. Men det tok ikke mange sekunder før kaoset var et faktum. Det hele utartet til et masseslagsmål mellom Dantes menn og de 10-15 av medlemmene i Green Dragon.

En trener og god venn av Dante het Jim Koncevic og han kjempet seg fram mot døra, som nå faktisk var ødelagt. På vei mot døra ble Koncevic angrepet med en kniv eller et sverd. Halsarterien, eller halspulsåren ble kuttet og blodet sprutet bokstavlig talt overalt i lokalet.

Selv om det finnes flere versjoner av hva som skjedde, så er det helt sikkert at 26 år gamle Jim Koncevic døde den april-kvelden i Chicago.

Den dag i dag er det ingen som kan svare på hva som fikk Dante til å oppsøke Green Dragon.

To sider av samme person

John Keehan omtales gjerne som en flamboyant skrytepave som ikke var redd for å ta plass i rommet. Han påsto kanskje flere ting som var helt der ute, men det finnes også flere positive omtaler av ham.

I et segregert samfunn som det amerikanske, var han kjent for å behandle alle som trente med han på en skikkelig måte – uansett bakgrunn og hudfarge. En av elevene hans, filmprodusent Floyd Webb skriver følgende på bloggen sin:

Var John Keehan min helt? Ja, John Keehan var helten min i 1964 når han ble venn med noen rappkjefta, gatesmarte unger fra sosialboligene. Han var en rettferdig type. Han var en hvit fyr som var «bad ass», men han var ikke slem mot oss. Han behandlet oss som mennesker. I 1964, når du vokste opp i en svart bydel i Chicago, og når kampen for de svartes rettigheter var på sitt mest intense, husker du sånne ting.

Og så legger Floyd Webb til det følgende om Count Dante:

Er Count Dante min helt. Vel, som en person som ble grisebanket på gata mange, mange, mange ganger… Jeg vet at han visste hva han snakket om. Jeg beundret selvtilliten, smilet og væremåten… Det var bare sånn han var. Han gjorde ting på sin måte.

John Keehan eller Count Dante døde 25. mai 1975. Dødsårsaken skal ha vært et «blødende magesår».

Count Dante

Karatekarriere

Count Dante

Dim-mak og «Deadliest Man Alive»

23. april 1970 – dojo yarubi

To sider av samme person

Kilder:

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Legg inn en kommentar