Ep. 52: Samuraien William Adams

Sist oppdatert 28.02.2024.

Menneskene i landet Japan er gode av natur, høfligere enn det er mulig å måle, og ridderlige i krig: lover og regler håndheves uten at man er partiske. Styresettet er sivilisert. Jeg mener intet land i verden styres på en bedre måte av de sivile myndighetene. Folk er svært overtroiske når det gjelder religion, og de har mange ulike oppfatninger.
William Adams

Disse ordene tilhører William Adams som ofte kalles den blåøyde samuraien. Han levde på 1500-tallet og ble en av få fra den vestlige verden som noen gang har fått tittelen samurai. Som sitatet viser, hadde Adams svært høye tanker om det japanske samfunnet.

Tidlige år

William Adams ble døpt 24. september 1564 i Gillingham som ligger i Kent noen mil øst for London. Den nøyaktige datoen for når han ble født er usikker, men ifølge kirkebøkene ble han altså døpt 24. september 1564.

Da faren til William, John Adams, døde i 1576, ble William lærling hos Master Nicholas Diggins, en skipsbygger, som holdt til ved Limehouse langs Themsen. Williams var lærling her fra han var 12 år til han var 24 år, og i løpet av denne tiden lærte han skipsbygging, astronomi og navigering.

Adams tjenestegjorde under admiral Sir Francis Drake i den britiske marinen. Sir Francis Drake ble regnet for å være den største sjøfareren på sin tid, og han ledet blant annet den andre jordomseiling som noen gang hadde blitt gjort. I 1587 dro han ut med en sterk eskadre, som er en liten gruppe krigsskip, gjerne mellom 4 og 6 skip, for å «svi spanskekongens skjegg», som han kalte det. I Cádiz erobret han fire spanske skip og satte fyr på 33, og ved Azorene tømte han et portugisisk fartøy for den verdifulle lasten. Alt dette var altså William Adams med på.

Over Stillehavet til Krydderøyene og Japan

Seilasen startet i 27. juni 1598. Hensikten med turen var å finne en alternativ rute til Krydderøyene, en øygruppe i Indonesia som i våre dager er kjent som Molukkene, og å få de lokale til å gjøre opprør mot spanjolene.

Det ble en dramatisk seilas der 4 av 5 skip fikk problemer med å komme seg fram. Allerede i september på Cape Verde-øyene utenfor Afrikas kyst, fikk mange av besetningen på Hoop feber, og noen av mennene døde.

Blijde Boodschap ble fanget av den spanske marinen i Sør-Amerika, Hoop gikk ned utenfor Hawaii og Trouwe ble fanget av portugiserne på Tidore.

Geloof klarte faktisk, som første nederlandske skip, å krysse Stillehavet og å returnere til Holland via Magellanstredet. Men bare 36 av 109 besetningsmedlemmer kom tilbake.

Liefde kom seg til den japanske kysten. Omtrent 4/5 av mannskapet hadde dødd i løpet av overfarten, blant andre broren til William, Thomas. De rundt 20 som var igjen var både syke og døende. Da de endelig ankom kysten av Japan, ankret de opp utenfor Kyushu helt sørvest i Japan, ikke langt unna Fukuoka og Nagasaki.

Historien om William Adams ble dramatisert i tv-serien Shogun (1980).

Om bord hadde de mange kister og tønner med varer de ønsket å bytte mot japanske varer. Det var ullstoffer, glassperler, speil, briller, metallverktøy og -våpen, spiker, hammers, 19 bronsekanoner, 5000 kanonkuler, 500 musketter, 300 lenkekuler og tre kister fulle av ringbrynjer.

Etter hvert klarte de få som var igjen om bord i «de Liefde» å gå i land i havnebyen Bongu (i det som i dag er Usuki på østsiden av den sørligste øya i Japan). Det skjedde 19. april, og de få overlevende ble møtt av lokale japanske myndigheter, men også jesuiitprester som påsto at de nyankomne var pirater, og at de derfor måtte henrettes snarest.

Møte med shogunen

Fangene ble raskt presentert for Ieyasu Tokugawa. Han var selvsagt opptatt av om noen av disse skikkelsene kunne være nyttige for ham på en eller annen måte. I følge ulike kilder skal Ieyasu ha blitt svært interessert i kunnskapene William Adams hadde om båter, båtbygging og navigering.

Det gjorde at disse to møtte hverandre tre ganger i løpet mai og juni 1600. Ikke lenge etter, ble William Adams en nøkkelperson i shogunens stab. Adams ble rett og slett rådgiver for selveste Ieyasu Tokugawa.

I 1604 beordret Tokugawa Adams og hans følgesvenner om å hjelpe Mukai Shogen, som var sjef for marinen i Uraga, med å bygge Japans første skip i vestlig stil.

Seilskipet ble bygd ved havnen i Ito på østkysten av Izu-halvøya, og det var snekkere fra Ito-havnen som bidro med arbeidskraft da det 80 tonn tunge fartøyet skulle konstrueres. Skipet skulle brukes til å overvåke den japanske kysten.

Året etter beordret shogunen at et større skip på 120 tonn skulle bygges; det var noe mindre enn «de Liefde» som var 150 tonn. Ifølge Adams kom Tokugawa «om bord for å se det, og synet gjorde han svært fornøyd». I 1610 ble det 120 tonn tunge skipet (senere navngitt San Buena Ventura) lånt ut til skipbrudne spanske sjømenn. De seilte det til Mexico, ledsaget av 22 japanere under ledelse av Tanaka Shōsuke.

Etter byggingen inviterte Tokugawa Adams til å besøke palasset sitt når som helst, og han sa «at jeg alltid måtte komme når han var til stede».

Andre overlevende fra «de Liefde» ble også belønnet med ulike goder, og de fikk tillatelse til å drive med utenrikshandel. Flesteparten av de overlevende forlot Japan i 1605 med hjelp fra daimyoen i Hirado. Selv om Adams ikke fikk tillatelse til å forlate Japan før i 1613, engasjerte Melchior van Santvoort og Jan Joosten van Lodensteijn seg i handel mellom Japan og Sørøst-Asia og skal ha gjort en formue på dette. Begge ble rapportert av nederlandske handelsmenn å være i Ayutthaya i begynnelsen av 1613, seilende med junker fulle av last.

I Japan fikk William Adams navnet Miura Anjin som betyr piloten fra Miura. Miura er en halvøy rett sør for Tokyo og Yokohama. Dokumenter fra samtiden viser at Miura Anjin, altså William Adams, mottok en shuinjo i 1614, et dokument som har et rødt Shogunal-stempel som tillater innehaveren av dokumentet å delta i utenrikshandelen.

Rødseglskipene til den Tokugawa-shogunen var stadig på ekspedisjoner i nærområdene, og Adams ledet personlig fire slike reiser på vegne av den japanske shogunen.

Navnet «rødseglskip» kommer fra systemet med offisielle brev, nærmest pass, som godkjente skipene for slike handelsreiser. Mellom år 1600 og 1635 seilte mer enn 350 japanske skip under dette systemet i utenriksfart. Rødseglskipene anløp land som Filippinene, India, Taiwan, Kambodsja og Indonesia.

William Adams var med på å etablere handelsforbindelser mellom Japan og Nederland, men han var også involvert i den handelen som foregikk i Sørøst-Asia. Det at Adams var viktig for denne handelen viser at han må ha vært en innflytelsesrik utlendingen i Japan på denne tiden.

William Adams var godt likt av shogunen, og han ble utnevnt til diplomat og handelsrådgiver. Disse stillingene ga ham mange store privilegier. Etter hvert ble Adams også personlig rådgiver for shogunen når det gjaldt alle saker som hadde med vestlige makter og sivilisasjon å gjøre. Adams fikk også tittelen hatamoto (bannermann eller flaggbærer), en høystatusstilling som direkte tjenestemann i shogunens hoff. Dette var faktisk den høyeste stillingen man kunne ha i Tokugawas hoff eller stab.

Adams erstattet etter hvert jesuittpresten João Rodrigues som shogunens offisielle tolk. I den forbindelse skrev padre Valentim Carvalho i et brev i 1614: «Etter at han hadde lært seg språket, hadde han tilgang til Ieyasu og kunne besøke palasset når som helst». Videre skriver padre Valentim Carvalho: «Adams var en stor ingeniør og matematiker.»

Disney+ publiserte serien Shogun i 2024.

Adams ble tildelt to sverd som tegn på at han nå var samurai. Den typiske samuraien i Tokugawa-perioden var mer byråkrat enn kriger. De fikk opplæring i våpenbruk, men det var vel så viktig å sørge for at shogunens byråkrati fungerte som det skulle. Det var heller ikke vanlig å rykke opp i posisjon om man var samurai.

Med posisjonen som samurai fulgte det mange frynsegoder, men også noen helt klare forpliktelser og advarsler. Adams fikk klar beskjed om at han «ikke kunne forlate Japan sammen med hodet sitt». I praksis var Adams hustru som satt hjemme i England dermed for enke å regne.

William Adams var gift og han hadde altså både kone og barn i England, men Ieyasu forbød engelskemannen å forlate Japan. Adams klarte likevel å sende penger til henne ved hjelp av de engelske og nederlandske selskapene som hadde handelsavtaler med Japan.

William Adams hadde ikke glemt sin egen familie til tross for sitt nye liv i Japan, og kanskje en minkende motivasjon og et stadig mindre behov for å reise hjem. Han hadde tross alt fått et ganske spennende og luksuriøst liv i Japan.

I et av sine brev hjem til England skriver Adams: «Derfor ber jeg deg i Jesu Kristi navn om å gjøre min tilstedeværelse her i Japan kjent for min fattige kone, som lever som enke og mine to farløse barn; som er min største hjertesorg og dårlige samvittighet.»

William Adams ble altså tvunget til å bosette seg i Japan, og han giftet seg etter hvert med Oyuki, her er navnet usikkert, men flere kilder kaller henne i alle fall Oyuki. Dette var strengt tatt forbudt etter engelsk lov, i alle fall etter såpass kort tid.

Hun var datteren til Magome Kageyu som var en relativt høyt ansett person. Selv om Magome Kageyu hadde en viktig jobb, var han ikke av adelig opprinnelse eller hadde spesielt høy formell status. Han jobbet som offiser med spesielt ansvar for en skysstasjon på en av de store keiserlige veiene inn til Edo.

Siden faren til Oyuki ikke hadde en spesielt høy stilling i statsapparatet til shogunen er det rimelig å anta at William Adams giftet seg av kjærlighet mer enn sosiale årsaker. Oyuka og Adams fikk to barn, Joseph og Susanna.

William Adams skilte seg fra flere av sine samtidige menn ved at han ikke glemte sin egentlig hustru som satt hjemme i England. Han forsøkte å sende henne penger, og det var det absolutt ikke alle menn som gjorde på denne tiden. Det var faktisk heller unntaket enn regelen.

William Adams tjente godt på jobben for shogunen. I brev hjem til England skriver han: «For de tjenestene jeg har gjort og gjør daglig, når jeg er ansatt i keiserens tjeneste, har keiseren gitt meg en inntekt.»

Han fikk større landområde i Hemi som ligger rett sør for dagens Tokyo og Yokohama. Mer nøyaktig lå eiendommen like ved havnen i Uraga som var den vanligste innfartsveien til Edo-bukta. Dette er en bukt som er velegnet til å ta i mot båter siden landskapet danner en slags naturlig beskyttelse mot så å si alt av vær og vind.

Med dette landområdet og eiendommene fulgte det 80-100 bondegårder med sine bondefamilier, i tillegg til personlige slaver og tjenere. Eiendommen var verdsatt til 250 koku som er en måleenhet med utgangspunkt i ris. 1 koku er nok til å gi mat til én person i 1 år, så 250 koku var ganske raust – også med tanke på alle de andre frynsegodene han hadde fått.

Slutten

William Adams døde i Hirado, nord for Nagasaki, 16. mai 1620. Han var bare 55 år gammel. Stort sett ble han raskt glemt av de aller fleste, og det var ikke før et minnesmerke over ham ble oppdaget av den engelske James Walters i 1872 at fortellingene om Adams begynte å ta form. Noen av fortellingene ble kanskje litt overdrevne også – helt i tråd med et ønske om å få det engelske til å framstå som overlegent de fleste andre kulturer.

Da han døde ble verdiene hans delt mer eller mindre likt mellom hans engelske hustru, de to barna i England og de to barna i Japan. Oyuki fikk ingenting. Arven etter ham utgjorde totalt 463 pund som tilsvarer omtrent 25 årslønner for en vanlig handelsmann, eventuelt 248 kuer eller 56 hester.

Årsaken til at Oyuki ikke fikk noe av arven var at de to i praksis var separert, eller i alle fall ikke lenger hadde et forhold slik de tidligere hadde hatt. William Adams hadde også hatt et utenomekteskapelig forhold til en kvinne i Japan, og like etter hans død fødte hun et barn. Heller ikke disse fikk noe av arven, men de fikk tilbud om skolegang til barnet «om de overlot ham i engelsk varetekt». Dette skjedde ikke.

William Adams ble begravd i Nagasaki. I 1637 var det et opprør i området, og i den forbindelse ble de fleste gravplassene med utlendinger ødelagt, og det har derfor vært vanskelig å si nøyaktig hvor Adams ble begravd. Det ble uansett reist et minnesmerke i nærheten av der han sannsynligvis ble begravd, og rundt år 2020 mente forskere at de kunne bekrefte at levningene til William Adams hadde blitt funnet.

Samuraien William Adams

Tidlige år

Over Stillehavet til Krydderøyene og Japan

Møte med shogunen

Slutten

Kilder

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Legg inn en kommentar