I løpet av alle de årene jeg har lagd nettsider om kampformer, har jeg fått en del spørsmål om trening, judo og andre mer praktiske spørsmål om dette og hint. De mest vanlige spørsmålene har jeg valgt å samle på denne siden.
Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar. Judo ble utviklet av Jigoro Kano (1860 – 1938). I 1882 ble Kodokan grunnlagt, og det var her han i all hovedsak utviklet kampformen videre. Kano la stor vekt på at judotreningen skulle overføres til andre områder i livet enn de rent fysiske. Judotreningen skjer for det meste på egnete matter. Teknikkene man trener på er kast, holdegrep, armbend og kvelinger. I tillegg kan man trene på noen få spark og slag, men dette er ikke en prioritert del av judotreningen. Mange beskriver judo som bryting med
en japansk vri.
Den største forskjellen er utvalget av teknikker. I judo legger man vekt på kast og kontrollteknikker (holdegrep, armbend og kvelinger), mens man i karate stort sett benytter spark og slag. Man kan benytte spark og slag i judo, men det er kun i en spesiell form for aktivitet som kalles kata.
Ordet judo er satt sammen av to tegn. Det første tegnet – ju – betyr myk. Det andre tegnet do – betyr vei. Judo betyr dermed den myke vei.
Generelt kan man si at judoutøvere er lite utsatt for skader. Kampformen inneholder mange varierte øvelser som gjør at kroppen blir i stand til å takle mange ulike bevegelsesmønstre. Dette reduserer sjansen for skader. I tillegg fokuseres det på god oppvarming og lang uttøyning. I judo er det strenge regler, og de aller fleste farlige teknikker er forbudt å utføre.
Judo er først og fremst en sunn treningsform med allsidige øvelser. Flere av teknikkene har røtter i den japanske krigertradisjonen, og de har i utgangspunktet vært effektive selvforsvarsteknikker. Jigoro Kano vektla at teknikkene skulle være enkle og effektive. Det er nesten umulig å trene på effektivt selvforsvar. Det man i beste fall kan gjøre, er å skaffe seg nyttige erfaringer. Dersom en situasjon først skulle oppstå, vil det selvsagt være fint å vite hva man er i stand til å gjøre. Stort sett er det den som tør å være råest mulig først som vil vinne. I en gatekamp er det ikke snakk om å utføre perfekte kast eller holdegrep. Derfor er første bud at man må unngå truende situasjoner. Personer som er trygge på seg selv vil raskt trekke seg tilbake, for å unngå bråk. Personlig har jeg erfart at judotreningen gir meg stor selvtillit som er utrolig nyttig i truende situasjoner. Jeg vet at dersom en kamp skulle oppstå, så vil jeg ha mange erfaringer å spille på. En judoutøver trenger ikke å bevise overfor noen at han/hun er tøff. Judoutøveren tester nemlig seg selv flere ganger i uken overfor likesinnede i kontrollerte omgivelser. Hvis man først skulle havne i en kampsituasjon, kan judo være en god ballast fordi man gjennom teknikkene legger vekt på å kontrollere motstanderen – framfor å slå eller sparke vedkommende.
På Norges Judoforbunds nettsider (judo.no) finner du informasjon om hvordan du kan kontakte både lokale judoklubber og representanter for forbundet.
En kampform kan defineres som en system med teknikker, fysiske og mentale øvelser utviklet som en effektiv form for selvforsvar og angrep, både med og uten våpen. Opprinnelsen og historikken til kampformene er omdiskutert. Det finnes gamle former både i Hellas, Egypt, Japan, Kina og i mange andre kulturer.
Kampformene kan inndeles på mange ulike måter. Man kan snakke om
myke og harde former, indre og ytre former, lineære og sirkulære former.
Det finnes mange ulike kampformer. Noen mener det finnes like mange kampformer som det finnes trenere. Her er en liste med de vanligste kampformene (alfabetisk ordnet):
(a) Aikido
(b)Brasiliansk. jujutsu
(c) Capoeira
(d) Daito Ryu Aiki-Jujustu
(e) Hapkido
(f) Hwa Rang Do
(g) Iaido
(h) Judo
(i) Jujutsu
(j) Kali/Escrima/Arnis
(k) Karate
(l) Kendo
(m) Kenjutsu
(n) Kobudo
(o) [3]Krav Maga
(p) Kyudo
(q) Muay Thai
(r) Ninjutsu
(s) Praying Mantis
(t) Sambo
(u) Savate
(v) Silat
(w) Taekwondo
(x) Tai chi chuan
(y) Wing Chun
(z) Wushu/Gongfu
Det er et spørsmål bare du kan svare på. Selv om de aller fleste mener at alle kampformer passer alle mennesker, er det et åpent spørsmål om utbyttet av treningen for hvert enkelt individ. Svaret på dette spørsmålet er også avhengig av ditt mål med treningen. Mange begynner å trene for å lære seg selvforsvar, men etterhvert endrer målet med treningen seg fordi man oppdager at kampformen har flere spennende sider. Hvis du for eksempel ser etter såkalt «street self defence» er kanskje ikke tai chi eller kendo det beste valget. I stedet bør du kanskje snuse på jujutsu, hapkido, karate, taekwondo og så videre. Hvis du er ute etter meditasjon og filosofi er kanskje ikke boksing svaret. Da er kanskje aikido, tai chi, kendo eller iaido bedre. Hvis du er på jakt etter sport og konkurranse bør du ikke trene shaolin kung fu. Da er fekting, karate, judo, boksing, kendo, taekwondo svaret. Skal du utvikle muskulaturen og komme i svært god fysisk form er ikke aikido stilen du er ute etter. Da bør du velge karate,
judo, muay thai, taekwondo eller capoeira.
Ja! De positive virkningene av slik trening kan være økt impulskontroll, selvdisiplin, respekt og selvforsvar. Stort sett lønner det seg å velge såkalte myke kampformer i begynnelsen, og etterhvert kan man trene mer harde kampformer dersom man ønsker det.
Enkelte kampformer baserer sin virksomhet på ulike religioner og filisofier som for eksempel taoisme, buddhisme og zen. I praksis er dette mer avhengig av den enkelte instruktør enn selve kampformen. Dersom du tror dette kan bli et problem, kan det lønne seg å spørre instruktøren på forhånd.
De fleste kampformer har et beltesystem der hvitt som regel er for nybegynnere og svart er for utøvere som har trent en stund. I mellom disse to beltene er det ofte mange andre belter i diverse farger. Rekkefølgen og antallet variere i forhold til kampform, forbund, instruktør, klubb, land og så videre. Det er altså ikke sikkert beltefargene sier så mye om den faktiske dyktigheten til utøveren som bærer beltet, men det kan være en indikasjon på det tekniske nivået til vedkommende.
Dette finnes det ikke noe absolutt svar på. Men det er mange som har en mening om hva ki er. Noen mener ki ikke eksisterer, men at det er er et forsøk på å forklare avanserte mekanismer i kroppen. Andre mener at ki eksisterer som en indre kraft som kan benyttes til å øke energien i en teknikk. Ki er slik sett det som binder tanken sammen med kroppens fysiske styrke. Atter andre mener at det ikke er så interessant om ki finnes. Disse framholder at ki er en brukbar modell for å forklare noe komplekst som foregår i kroppen. Aikido og tai chi chuan er to kampformer som fokuserer på bruk av ki.
