Disse tallene er hentet fra flere kilder, blant annet nettsidene til Norges Judoforbund, referater fra årsmøter i NJF, judomagasiner og så videre. Jeg har også forsøkt å si noe om ulike trender basert på de opplysningene som publiseres.
Medlemstall i Norges Judoforbund
1967–2025
Hva kan tallene fortelle oss?
Norges Judoforbund ble etablert i 1967. Rapporteringssystemene for antall medlemmer var nok ikke like vanntette som i våre dager, og de første tiårene er de mest usikre i hele datasettet. Tidlige årsmøtereferater opererer med formuleringer som «cirka», «vel» og «per i dag», og det skilles ikke alltid tydelig mellom betalende medlemmer, aktive utøvere og innrapporterte eller registrerte tall fra klubbene. Flere av årene er dessuten korrigert i etterfølgende årsrapporter, noen ganger med flere hundre medlemmers avvik fra det opprinnelige anslaget. Tallene fra 1970- og begynnelsen av 1980-tallet bør derfor leses som et bilde av trend og størrelsesorden, ikke som eksakte fasitsvar. Usikkerheten stopper heller ikke der: også gjennom 1990- og 2000-tallet finnes det eksempler på at ulike kilder oppgir forskjellige tall for samme år.
Når det er sagt: Norges Judoforbund vokste raskt gjennom 1970- og 1980-tallet, fra rundt 500 medlemmer i 1969 til et bekreftet toppunkt på 8000 i 1985. Nivået holdt seg høyt gjennom resten av tiåret, med 7279 medlemmer registrert i 1988. Fra det året startet en brå nedgang, som kulminerte i den økonomiske krisen i 1994: NIF ga NJF to år på å få orden i økonomien, nær sagt all aktivitet stanset, og de seks som jobbet på forbundskontoret mistet jobben. Norsk judo måtte på mange måter begynne helt på nytt. Medlemstallene i årene som fulgte svinger en god del fra år til år – et uttrykk for hvor turbulent driften i klubber og forbund var i denne perioden – men retningen er tydelig: bunnen ble nådd i 1998, med 2846 medlemmer, en nedgang på 61 prosent fra toppen i 1988.
Hvem var det egentlig som forsvant?
I 1986 hadde forbundet 7306 medlemmer – 4963 menn og 2342 kvinner. I 2003 var det, ifølge kjønnsfordelingen i samme hefte, 2898 menn og 833 kvinner – til sammen 3731. (Heftets egen årstabell oppgir for øvrig 3617 for 2003, et avvik på 114 fra kjønnstallene i samme dokument. Nok et eksempel på at selv «offisielle» kilder fra denne perioden må leses med et visst forbehold.) Kvinneandelen var hardest rammet, og nesten to av tre kvinnelige medlemmer ble borte i løpet av disse årene. For mennene var det omtrent fire av ti som forsvant. Tallmaterialet viser også at det så å si kun var de voksne som ga seg. Blant de yngste utøverne gikk det faktisk fremover for guttene, mens de voksne mennene falt fra 3464 til 631 og de voksne kvinnene fra 1406 til bare 187. Barn og ungdom ble værende på mattene. Det var de voksne, og særlig voksne kvinner, som forsvant fra dojoen på 1990-tallet.
Etter konkursen fulgte ikke en jevn vei tilbake, men et tiår med opp- og nedturer innenfor et forholdsvis smalt sjikt, stort sett mellom 3100 og 3700 medlemmer. Bunnen var altså allerede nådd i 1998, men gjenoppbyggingen skjedde ikke akkurat med rakettfart.
Fra 2008 ser vi en mer sammenhengende økning av medlemsmassen, men så kom koronapandemien. Den stakk kjepper i hjulene for mange idretter, også judo. Kanskje spesielt judo, siden vi er så avhengig av kroppskontakt for å trene? NJFs tall falt i alle fall fra 4560 i 2019 til 3837 i 2020. Men siden 2021 har det vært vekst hvert eneste år. I 2025 er det totalt 4631 medlemmer, en økning på 3 prosent fra 2024.
Veksten er også synlig i klubbene. I 2024 hadde Ippon Judoklubb 425 aktive medlemmer og var landets største judoklubb, etterfulgt av NJJK med 354 og Nidaros Judoklubb med 289. I 2025 har 18 klubber over 100 medlemmer, mot 15 bare to år tidligere. Det er ikke dramatiske endringer, men det er en tendens: klubbene som finnes, blir sterkere.
Norsk judo er likevel langt unna 1980-tallets høyder. Toppunktet på omtrent 8000 medlemmer i 1985 ganske langt unna dagens tall. Selv alle medlemstall fra 1980-tallet bør leses med et visst forbehold, er det ingen tvil om at det var langt høyere aktivitet på den tida. Blant annet kan vi lese i enkelte av årsrapportene at vi hadde over 120 klubber. Dagens tall er under 70.
Hva det vil kreve å nærme seg selv disse tallene igjen, er et helt åpent spørsmål. Egne tall gir en pekepinn: aldersgruppen 13–19 år har falt jevnt det siste tiåret, mens gruppen 26 år og eldre har vokst kraftig i samme periode. Det er et mønster som langt på vei speiler den nasjonale trenden med frafall fra organisert idrett i tenårene. Uansett, grafen og tallene peker akkurat nå i riktig retning.
| Årstall | Medlemstall | Kilde |
|---|---|---|
| 1969 | 520 | Beregnet ut fra NJF årstingsprotokoll 1970 |
| 1970 | 981 | NJF årstingsprotokoll 1970 |
| 1974 | 2 885 | NJFs årsting 1975 |
| 1977 | 3 188 | Norsk Judo nr. 1/1978 |
| 1978 | 3 100 | NJF årsting 1978, referat |
| 1979 | 3 600 | NJF årsting 1979 |
| 1980 | 4 612 | NJF årsting 1980/1981 |
| 1981 | 5 500 | NJF årsting 1981 |
| 1982 | 6 000 | NJF årsting 1982 |
| 1983 | 7 000 | NJF årsting 1983 |
| 1984 | 7 500 | Norsk Judo nr. 1/1984 («ca.») |
| 1985 | 8 000 | NJF årsting 1985 |
| 1986 | 7 306 | judoinfo.no / Carl August Thoresen (bekreftet i Trener 2-heftet) |
| 1987 | 7 080 | NJFs årsting 1989 |
| 1988 | 7 279 | NJF årstinget 1989 |
| 1989 | 6 335 | NJFs årsting 1991 |
| 1990 | 5 013 | NJFs årsting 1991 |
| 1994 | 4 396 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 1996 | 3 973 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 1997 | 3 606 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 1998 | 2 846 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 1999 | 3 235 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2000 | 3 178 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2001 | 3 219 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2002 | 3 529 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2003 | 3 617 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2004 | 3 246 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2005 | 3 369 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2006 | 3 211 | Trener 2-heftet (NJF) |
| 2007 | 3 211 | NJF Tingpapirer 2009 |
| 2008 | 3 609 | NJF Tingpapirer 2009 |
| 2009 | 3 712 | NJF Tingpapirer 2011 |
| 2010 | 3 852 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2011 | 3 939 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2012 | 4 172 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2013 | 4 160 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2014 | 4 339 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2015 | 4 590 | Norges Judoforbund |
| 2016 | 4 798 | Norges Judoforbund |
| 2017 | 4 819 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2018 | 4 612 | Norges Judoforbund |
| 2019 | 4 560 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2020 | 3 837 | Norges Judoforbund (Stine Lastein, 2026) |
| 2021 | 3 944 | Norges Judoforbund |
| 2022 | 4 285 | Norges Judoforbund |
| 2023 | 4 318 | Norges Judoforbund |
| 2024 | 4 494 | Norges Judoforbund |
| 2025 | 4 631 | Norges Judoforbund |
Kilder
- NJF Tingpapirer 1985 — medlemstall 1984
- NJF årstinget 1989 — medlemstall 1988
- Norsk Judo nr. 1/1984 — medlemstall 1984
- Historisk stolpediagram, Norges Judoforbund — medlemstall 1960–1983 (avlest)
- judoinfo.no / Carl August Thoresen — medlemstall 1986
- Judomagasinet 1/1990 og 3/1990 — medlemstall 1990
- NJF Tingpapirer 2005 — medlemstall 2004
- NJF Tingpapirer 2009 — medlemstall 2008
- NJF Tingpapirer 2011 — medlemstall 2010
- Norges Judoforbund — medlemstall 2014–2015
- NIF nøkkeltallsrapport 2022
- judo.no — medlemstall 2023–2025
Skriv en kommentar