En perfekt judoklubb skal oppfylle mange mål. Noen av dem som trener der, drømmer kanskje om å konkurrere, vinne medaljer og komme på landslaget. Andre vil lære teknikker, bli tryggere på seg selv, finne en god treningsform eller ha et sosialt miljø med faste møtepunkter. Uansett hva de kommer for, trenger alle å kjenne at de hører til. Temaet for Verdens judodag 2026 er “belonging”. Hva får folk til å føle at de hører til i judoklubben, og hvorfor er bare hver fjerde utøver i Norge kvinne?
Alle de ulike årsakene vi har for å oppsøke en judoklubb kan fint leve side om side. Men det kan likevel være verdt å spørre hvilke ambisjoner som får mest plass i klubbhverdagen, og hvem som trives best med de prioriteringene som gjøres.
I Norge er omtrent én av fire aktive judoutøvere jente eller kvinne. Det er lavere enn i flere andre kampidretter, og vi ser et lignende mønster i andre land. Men selv om mønsteret er likt i Japan, så er antallet utøvere så høyt at konsekvensene ikke blir like store der som her (selv om man også i Japan opplever at stadig færre trener judo).
Jeg har noen ganger lurt på om dette kan ha noe å gjøre med fokuset på konkurranse. Er man i judo for opptatt av stevner og resultater? Eller er det andre ting som avgjør om folk slutter eller blir værende på judomatta? Kan det være at det er livets ulike faser som stiller krav til oss, og at når man først prioriterer judo litt nedover på lista, så er det vanskelig å komme tilbake?
Hva viser tallene?
Norsk idrett organiserer over 1,8 millioner medlemmer i mer enn 7500 idrettslag. Tallene er fortsatt litt lavere enn i 2019, før koronapandemien, men dette er høye tall. Fotball er størst, med nesten en firedel av alle aktive. Judo har 4494 aktive. Det utgjør 0,27 prosent av alle aktive i norsk idrett, eller 2,7 promille. Fotball er altså over 90 ganger så stor som judo. Når idretten er så liten, blir det også få jenter og kvinner i hver klubb. Judo har 1122 aktive jenter og kvinner fordelt på 68 klubber. Det er i snitt rundt 16 per klubb, i alle aldre.
Judo i norsk idrett
En liten idrett – og få jenter i hver klubb.
Fotball er over 90 ganger så stort som judo
Fotball – nesten en firedel av alle aktive
2,7 promille av alle aktive
Judo = 2,7 av 1000 prikker (0,27 prosent). Hver prikk er én promille av alle aktive i norsk idrett.
1 122 jenter og kvinner fordelt på 68 klubber
jenter og kvinner per klubb i snitt, i alle aldre
Hvor stor er judo i norsk idrett?
Aktive medlemmer per særforbund i 2024. Et utvalg av de største forbundene og kampidrettene.
De største forbundene og kampidrettene
- Fotball410 964
- Håndball146 546
- Golf146 482
- Ski110 031
- Gymnastikk og turn105 089
- Friidrett77 472
- Svømming77 362
- Kampsportforbundet35 428
- Bryting8 917
- Boksing8 478
- Judo4 494
- Kickboksing4 267
Nærbilde av kampidrettene
- Kampsportforbundet35 428
- herav ITF taekwondo *12 351
- herav karate *11 253
- Bryting8 917
- Boksing8 478
- Judo4 494
- Kickboxing4 267
- Andre særforbund
- Kampidretter
- Judo
- Medlemstall, ikke aktive (*)
* Karate og ITF taekwondo er ikke egne særforbund. De er seksjoner i Kampsportforbundet og inngår i forbundets totaltall. Tallene er medlemstall fra Kampsportforbundets egne sakspapirer, ikke aktivitetstall fra NIF. De kan derfor ikke sammenlignes helt likt med de andre søylene. Karate gjelder 2024, ITF taekwondo gjelder 2023.
Begge er paraplyer for flere former. Karate er fra 2026 delt i tre seksjoner, sportskarate, shobu ippon og fullkontakt. I 2024 fordelte medlemmene seg omtrent med 52, 26 og 23 prosent. Taekwondo finnes i to varianter med hver sin seksjon. ITF taekwondo er vist her. Den olympiske WT-taekwondoen er ikke med, fordi jeg ikke har funnet medlemstall for den.
Norges idrettsforbunds nøkkeltallsrapport tar for seg mange tall knyttet til ulike idretter. Tallene for 2024 viser denne fordelingen mellom kvinner og menn. "Kvinneandel" betyr her jenter og kvinner i alle aldersgrupper.
| Forbund | Jente- og kvinneandel |
|---|---|
| Norges Kampsportforbund | 34,2 % |
| Norges Kickboxing Forbund | 29,2 % |
| Norges Judoforbund | 25,0 % |
| Norges Bokseforbund | 20,5 % |
| Norges Bryteforbund | 19,3 % |
Selv om det er litt forskjell mellom de ulike kampformene, så er det langt under halvparten av de som trener som er kvinner. Tallene er litt bedre hvis man skiller ut ungdommer som en egen gruppe, men blant voksne faller andelen kvinner ganske raskt.
Dette bildet er felles for alle land der man har undersøkt forholdet mellom kvinner og menn i kampsport. I det tyske judoforbundet var kvinneandelen mellom 31 og 32 prosent i alle aldersgrupper opp til 26 år. Blant medlemmer mellom 41 og 60 år var den under 25 prosent, og blant dem over 60 år rundt 17 prosent.
Et interessant trekk er at kampformer som taekwondo og karate har en høyere andel kvinner enn for eksempel judo, bryting og kickboksing (se tabellen nedenfor). Akkurat det er et lite mysterium for meg. Jeg har trent både taekwondo, karate og judo, og jeg kan ikke se at judo skiller seg negativt ut. Det er seriøse klubber, gode trenere og godt miljø i de aller fleste judoklubber.
| Land | Judo | Karate | Taekwondo |
|---|---|---|---|
| Sverige | 33 % | 38 % | 40 % |
| Danmark | 26,7 %* | 36,1 % | 40,4 % |
| Tyskland | 29,9 % | 38,2 % | 42,3 % |
Til og med i judoens eget hjemland er det store forskjeller når man ser på forholdet mellom kvinner og menn. Det japanske judoforbundets oversikt for 2024 viser omtrent 21,2 prosent kvinner blant registrerte personer.
I IJFs konkurranseregister, Judobase, var 32,38 prosent av utøverne kvinner i august 2026. IJF peker selv på at veksten i kvinneandelen blant utøverne har stoppet opp de siste to årene.
| Rolle | Kvinner | Menn | Totalt | Endring i kvinneandelprosentpoeng | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2022–24 | 2024–26 | ||||
| Utøvere | 4 85032,38 % | 10 12667,62 % | 14 976 | +7,01 | −0,87 |
| Trenere | 45314,43 % | 2 68585,57 % | 3 138 | −0,84 | +1,55 |
| Dommere | 19025,00 % | 57075,00 % | 760 | −1,49 | +1,60 |
| Presidenter i nasjonale forbund | 199,84 % | 17490,16 % | 193 | +1,19 | +0,61 |
| Generalsekretærer i nasjonale forbund | 5124,87 % | 15475,13 % | 205 | +0,30 | +1,04 |
Bildet er ganske tydelig. Kvinner er i mindretall i de aller fleste judomiljøer. Og selv om dette er felles for mange kampformer, så er ikke dette noe vi kan slå oss til ro med.
Hvem er klubben ment for?
Tilhørighet handler ikke bare om å trives. Det handler også om å ha noen å trene med. En lav kvinneandel kan ha flere forklaringer. For det første er det langt færre jenter og kvinner som begynner på judo. Men det er også flere kvinner enn menn som slutter. Det blir på mange måter en selvforsterkende effekt. Det er ikke helt unaturlig at en jente som begynner på ungdomspartiet kan velge å slutte dersom det kun er gutter å trene med. Guttene kan gjerne være hyggelige og flinke, men de passer henne kanskje ikke i størrelse, bevegelser og teknikk.
Da er det jo ganske passende at temaet for årets judodag, 28. oktober, er "å høre til" eller "belonging". IJF forklarer at det handler om å få være med, bli sett, respektert og kjenne at man virkelig hører til. På judomatta møtes vi med ulike erfaringer, forutsetninger og mål. Likevel trener vi sammen, hjelper hverandre og blir en del av det samme fellesskapet. Men da er det selvsagt viktig å ha noen man kan se seg selv i på trening.

Mellom 2007 og 2011 intervjuet Channon 37 utøvere og instruktører med minst tre års trening i kampsport i England, blant annet judo. Både kvinner og menn la vekt på at det fantes synlige, erfarne kvinner i klubben. Kvinnelige instruktører og seniorutøvere kunne utfordre forestillingen om at kampsport først og fremst er for menn, og flere mente at slike forbilder var viktige for at nye kvinner skulle bli værende. Når det var få kvinner på trening, måtte kvinnene ofte trene med menn, og mange av dem holdt igjen av frykt for å skade treningspartneren. Det gjorde treningen mindre realistisk. Channon fant også at menn som selv hadde hatt en kvinnelig instruktør tidlig, var mer åpne for å lære av kvinner.
I think my driving force was having Evelyn join the club when I did, because she had done martial arts before and you could see like, the effort she puts in… that was a real benefit because with her and with the two main senior girls in the club, that sort of drove me to say, well yeah, why can't we be just as good as the guys?
I praksis betyr det mye at nybegynnere møter kvinner som underviser, demonstrerer teknikker og har en posisjon i klubben. Finnes det noen forbilder som hun kan se for seg å ligne på om fem eller ti år? Channon avslutter med tre konkrete råd til instruktører:
- Gjør kvinnelige seniorutøvere og instruktører synlige, for eksempel ved å la dem demonstrere teknikker.
- Tren sammen så mye som mulig, også i randori. Vekt, høyde og erfaring skal avgjøre partnervalget, ikke kjønn.
- Ikke press frem blandet trening. Ta hensyn til den enkelte og bygg opp gradvis.
Hvorfor slutter folk?
Før vi ser på kvinner spesielt, er det nyttig å se hva forskningen sier om frafall generelt. Crane og Temple (2015) gikk gjennom 43 studier, publisert fram til 2012, om hva som henger sammen med at barn og unge slutter i organisert idrett. De samlet funnene i fem hovedområder:
- Idretten var ikke lenger gøy.
- Utøveren opplevde seg ikke som flink nok.
- Press fra foreldre, trenere eller venner.
- Andre ting i livet tok mer plass.
- Fysiske forhold, som skader og det å være yngre og mindre utviklet enn de andre i samme aldersklasse.
Det interessante er at personlige og sosiale grunner dukket opp i langt flere studier enn praktiske hindringer som tid, pris og anlegg. Men forfatterne pekte også på svakheter i forskningsgrunnlaget. Nesten ni av ti deltakere var gutter, og av studiene som så på én enkelt idrett, handlet 22 av 28 om fotball, svømming, turn eller basketball. Forskningen på hvorfor jenter slutter, var altså tynn. Og judo var bare med som én av mange idretter i noen samlestudier. Ingen av studiene handlet om judo alene.
Personlige hindringer38 av 43 studierIkke gøy lenger, følte seg ikke flink nok
Sosiale hindringer28 av 43 studierPress fra foreldre, trenere og venner, andre prioriteringer
Praktiske hindringer15 av 43 studierTid, skader, pris og anlegg
Hva får folk til å fortsette?
Motivasjonsforskning gir et bredere bakteppe. Selvbestemmelsesteorien (SDT) peker på tre grunnleggende behov. Vi vil ha innflytelse over det vi gjør. Vi vil kjenne at vi mestrer. Og vi vil høre til. Dette er bare én av flere motivasjonsteorier, og den er egentlig en slags syntese av flere idéer. Det er uansett min absolutte favoritt blant alt som har med motivasjon å gjøre, for jeg synes den passer til så å si alle situasjoner der man skal jobbe med noe, enten det er læring eller trening.
I 2024 sammenstilte Zhang og kolleger 32 studier om kvinners idrettsdeltakelse. De fant positive sammenhenger mellom deltakelse og selvbestemt motivasjon, og mellom deltakelse og de tre psykologiske grunnbehovene fra SDT, nemlig selvbestemmelse, mestring og tilhørighet. Tilhørighet hadde den sterkeste sammenhengen, men forskjellene mellom de tre var små. Det er verdt å merke seg, for i forskning på voksne mosjonister generelt har tilhørighet vist svakere sammenheng med trening enn mestring. For kvinner kan det å høre til altså bety ekstra mye.
En større forskningsoversikt fra 2012, med 66 studier om voksne mosjonister, fant også støtte for sammenhengen mellom selvbestemt motivasjon og trening. Indre motivasjon, altså å trene fordi selve aktiviteten er interessant, morsom eller tilfredsstillende, så ut til å være særlig viktig for å fortsette over tid. Det samme gjaldt følelsen av mestring. Dette er kanskje det enkleste å jobbe konkret med, for det handler om å kjenne gruppa så godt at du kan gi akkurat passe utfordringer.
Her er tre spørsmål en utøver kanskje stiller seg, ett spørsmål for hvert grunnbehov:
- Får jeg påvirke hva vi trener på?
- Lærer jeg noe?
- Er det folk her som jeg gleder meg til å møte?
Trygge treningspartnere
Judo krever at vi stoler på hverandre. Selv etter å ha trent judo i over 40 år er det kanskje det største spenningspunktet for meg før hver trening. Kommer jeg til å møte noen som er en god treningspartner? Finner jeg en som tar hensyn til mine ønsker, skader, fysiske utfordringer eller min motivasjon? Klarer jeg å være en god uke for min treningspartner? I en stor klubb som NJJK der jeg trener, er dette stort sett alltid greit. Vi er ofte mange på hver trening. I mindre klubber er nok dette mer sårbart. Men selv om vi kan være mange på trening, så hender det at det kun er en eller to kvinner med, og da kan det kanskje bli utfordrende å finne den rette treningspartneren.
En japansk undersøkelse fra 2023 analyserte åpne svar fra 71 kvinnelige judoka om det å drive med judo gjennom hele livet. De var i snitt 42,8 år og hadde i snitt trent judo i rundt 25 år, inkludert eventuelle pauser. Alle hadde lagt konkurransekarrieren bak seg, eller de hadde aldri konkurrert. Skader var et av de mest framtredende temaene, og ordet dukket ofte opp sammen med ordet redd. Flere beskrev bekymring for skader ved trening med menn. Fødsel ble ofte nevnt sammen med fysisk form og ekteskap, ekteskap sammen med arbeid, og barn sammen med trening og barneoppdragelse. Forfatteren tolket dette som tegn på at livsfaser og svekket fysisk form gjør det vanskelig å fortsette. Mange ønsket seg også steder der de kunne trene judo mer uformelt og som mosjon.
Channon fant også at partnertreningen kunne bli feil den andre veien. Noen menn var så forsiktige med kvinnelige partnere at treningen mistet verdi. Kvinnene som ville utvikle seg, opplevde det som nedlatende. Samtidig påpekte han at ikke alle, verken kvinner eller menn, har som mål å bli stadig hardere og bedre i kamp. Tempoet må tilpasses den enkelte.
For klubben gir dette en konkret oppgave. Vi må hjelpe utøverne å finne treningsopplegg, motstand, teknikker og intensitet som fungerer. To personer kan veie det samme og likevel ha helt ulike forutsetninger og ønsker for treninga. En erfaren utøver kan på den ene siden gi en nybegynner ei god økt gjennom kontroll og tilpasning, men på den andre siden bidra til å gjøre økta unødvendig tøff dersom vedkommende ikke viser hensyn.
Den israelske sosiologen Maya Maor beskriver sine egne fem år med brasiliansk jujutsu. Tett kontakt med menn virket først skremmende. Etter hvert lærte hun å bli komfortabel med den, fordi kontakten handlet om læring og samarbeid. Hun trekker fram tålmodige instruktører og partnere som tilpasset kraft og fart, som avgjørende.
Test deg selv
3 spørsmål
Livet er i stadig endring
Man kan være virkelig glad i judo, men likevel ikke ha mulighet til å fortsette med fast oppmøte hver uke. Arbeidstiden kan endre seg. Studiested kan endre seg. Man kan få barn eller ansvar for andre medlemmer i familien. En skade kan gjøre deler av treningen vanskeligere. Eller man kan rett og slett ha andre ambisjoner enn da man var tjue år gammel.
I et forskningsprosjekt fra 2014 snakket forskerne med 50 kvinner fra 19 kroatiske judoklubber. De fleste var aktive eller tidligere konkurranseutøvere. 45 av dem hadde vunnet medalje i nasjonale mesterskap, og 39 internasjonalt. De eldre kvinnene og de som hadde barn, opplevde flere forpliktelser som sto i veien for judoen. Sammenhengene var svake til moderate. Forfatterne la vekt på at kvinnene likte judo og fikk mye igjen for det. Det som hindret dem, var først og fremst jobb og i noe mindre grad familie. De rakk rett og slett ikke å trene så mye som de ønsket.
Kvinner bør heller ikke behandles som én gruppe med ett felles behov. Noen vil ha et krevende konkurransemiljø. Andre vil ha mosjon, teknisk utvikling og fellesskap. Mange skifter mellom disse ønskene gjennom livet.
Plass til å utvikle seg uten å konkurrere
En utøver med små konkurranseambisjoner kan likevel ha store ambisjoner for judoen sin. Det er alltid mye å jobbe med. Timing, bevegelse, balansebrudd, tekniske detaljer og så videre.
En japansk spørreundersøkelse fra 1997 omfattet 186 mannlige judoka mellom 18 og 80 år fra dojoer i Tokyo, sammenlignet med 58 menn som drev med andre idretter. Grunnene judoutøverne oppga for å fortsette, samlet seg rundt blant annet personlig utvikling, fysisk form og nysgjerrighet på kampsport. Jo eldre utøverne var og jo lenger de hadde trent, desto mer vekt la de på personlig og mental utvikling. Det kan tyde på at de som blir værende lenge i judoklubben, ofte finner mening i noe annet enn resultater. Kvinner var ikke med i studien. Forskerne begrunnet det med at det var for få kvinner som fortsetter med judo. De pekte selv på behovet for å undersøke dette ved en senere anledning.

- Under 10 år, 45 utøvere: tydelig mindre vekt enn snittet
- 10–19 år, 48 utøvere: litt mindre vekt enn snittet
- 20–29 år, 29 utøvere: litt mer vekt enn snittet
- 30–39 år, 24 utøvere: litt mer vekt enn snittet
- 40 år eller mer, 34 utøvere: tydelig mer vekt enn snittet
Forskningen jeg har sett på, tyder ikke på at én bestemt treningsmodell gir best grunnlag for å bevare medlemmene i klubben. Det sentrale spørsmålet er om klubben gir flere meningsfulle veier videre. Kan judo gi trening med mening for flere?
For kvinner kan slike muligheter være ekstra verdifulle siden det er få passende treningspartnere. Samtidig hjelper et bredere tilbud mange andre medlemmer. Kvinneperspektivet blir derfor relevant for hele klubbens utvikling, uten at kvinners erfaringer forsvinner.
Judo gjennom livet
Hva får folk til å fortsette på judo? Hva skal til for at flere opplever at "judo for life" gjelder dem? Svaret er at vi ikke vet sikkert. Forskningen jeg har funnet, peker ikke på konkurranse som hovedårsak til at folk blir eller forsvinner. Den peker heller på at glede, mestring, tilhørighet, passende treningspartnere og livet utenfor matta påvirker valgene man tar.
En perfekt judoklubb finnes kanskje ikke. Men en god klubb har plass til flere ambisjoner samtidig. Den gjør de erfarne judokvinnene synlige for de yngre utøverne. Den har treningspartnere som passer. Og den tar hensyn til at livet i perioder kan kreve sitt. Jeg ser for meg klubben som en trygg havn man alltid kan vende tilbake til. Da kan man føle at man hører til, og det er kanskje det "belonging" handler om.
Kilder
- All Japan Judo Federation. (2025). 2024年度(R6)登録状況一覧(前年対比) [Registrerte medlemmer etter kategori i 2024, sammenlignet med 2023] [Statistikk].
- Channon, A. (2014). Towards the «undoing» of gender in mixed-sex martial arts and combat sports. Societies, 4(4), 587–605. https://doi.org/10.3390/soc4040587
- Crane, J., & Temple, V. (2015). A systematic review of dropout from organized sport among children and youth. European Physical Education Review, 21(1), 114–131. https://doi.org/10.1177/1356336X14555294
- Danmarks Statistik. (u.å.). IDRAKT01: Idrætsorganisationernes medlemmer efter område, aktivitet, køn, alder og tid [Statistikkbank]. Hentet 5. oktober 2026. https://www.statbank.dk/IDRAKT01
- Deutscher Olympischer Sportbund. (2024). Bestandserhebung 2024 (korrigert utgave februar 2025). https://cdn.dosb.de/user_upload/www.dosb.de/uber_uns/Bestandserhebung/DOSB-Bestandserhebung_2024.pdf
- Inagawa, I. (2024). 女性の生涯柔道に関する実態調査: 女性柔道家による自由記述の分析から [Survey on women’s lifelong engagement in judo: Analysis of open-ended text responses from female judo-ka]. Bulletin of Nippon Sport Science University, 53, 1107–1117. https://nittaidai.repo.nii.ac.jp/records/2000806
- Insee. (2025, 22. oktober). Licences sportives et autres titres de participation par fédération agréée: Données annuelles 2024. https://www.insee.fr/fr/statistiques/2408252
- International Judo Federation. (2026). Gender statistics (versjon 14. august 2026). https://78884ca60822a34fb0e6-082b8fd5551e97bc65e327988b444396.ssl.cf3.rackcdn.com/up/2026/09/IJF_Gender_Statistics_Version_-1788761040.pdf
- International Judo Federation. (u.å.). Timeline. https://www.ijf.org/history/timeline
- Iteya, M., Murata, N., Takahashi, S., & Colin, T. (2011). 柔道実践者の継続理由に関する研究 [A study of the reasons for practitioners continuing to study judo]. Research Journal of Budo, 44(1), 13–23. https://doi.org/10.11214/budo.44.13
- Maor, M. (2018). Fighting gender stereotypes: Women’s participation in the martial arts, physical feminism and social change. Martial Arts Studies, 7, 36–48. https://doi.org/10.18573/mas.56
- Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. (2025). Nøkkeltallsrapport 2024. https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/9f94ba79767846d9a67d1a56f4054dc2/nokkeltallsrapport-2024—norges-idrettsforbund.pdf
- Riksidrottsförbundet. (2025). Verksamhetsberättelse med årsredovisningar 2024. https://www.rf.se/download/18.27b75f64198bb82b6d54b004/1755673945177/Verksamhetsbera%CC%88ttelse%202024.pdf
- Sindik, J., Rendulić, D., Čorak, S., & Perinić Lewis, A. (2014). Analysis of the relevant factors of retaining women in judo. Montenegrin Journal of Sports Science and Medicine, 3(2), 23–32. https://www.mjssm.me/clanci/MJSSM_Sept_2014_Sindik_23-31.pdf
- Teixeira, P. J., Carraça, E. V., Markland, D., Silva, M. N., & Ryan, R. M. (2012). Exercise, physical activity, and self-determination theory: A systematic review. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 9, Artikkel 78. https://doi.org/10.1186/1479-5868-9-78
- Zhang, S., Huang, J., & Wang, H. (2024). Influencing factors of women’s sports participation based on self-determination theory: A systematic review and meta-analysis. Psychology Research and Behavior Management, 17, 2953–2969. https://doi.org/10.2147/PRBM.S465903