Trenger vi egentlig selvforsvarstrening i Norge?

Når man trener judo eller andre kampformer, dukker spørsmålet før eller siden opp: Trenger vi egentlig selvforsvarstrening i et land som Norge, hvor kriminaliteten er lav og tryggheten høy? Det korte svaret er: Ja, det kan være nyttig, men kanskje ikke på grunn av det du tror.

Hvor stor er sjansen for å bli angrepet?

Norge er blant verdens tryggeste land. Det betyr ikke at vold ikke forekommer, men at risikoen for å bli utsatt for vold er lav i et globalt perspektiv. Statistisk sentralbyrå (SSB) forklarer at 3,1 % av befolkningen oppgir å ha blitt utsatt for fysisk vold det siste året. Tar vi med trusler, øker tallet til 5,4 %. Det er altså et lite mindretall, men det tilsvarer likevel over 140 000 mennesker i løpet av ett år.

De fleste voldshendelser skjer ikke i mørke bakgater, men på arbeidsplasser, skoler eller i sosiale sammenhenger. Hele 46 % av voldshendelsene i 2023 skjedde på jobben eller på et utdanningssted. Det betyr at «overfall på gata» er langt sjeldnere enn de fleste forestiller seg, men at vold og trusler likevel er en faktor i manges liv.

Ser vi på mer alvorlige tilfeller, viser undersøkelser utført for Folkehelseinstituttet at omtrent 9 % av kvinner og 1 % av menn har opplevd voldtekt minst én gang i livet. Slike tall minner oss om at risiko ikke alltid handler om statistisk sannsynlighet, men om konsekvensen for den som rammes.

Virker selvforsvarskurs?

Dette er spørsmålet forskerne også har forsøkt å besvare – med litt varierende resultater og noen konklusjoner som kan peke i alle retninger.

Positivt for selvtillit og mestring

Flere studier viser at selvforsvarstrening har en klar psykologisk effekt. Deltakerne rapporterer om mer selvtillit, bedre situasjonsforståelse og en følelse av kontroll. Dette gjelder både generelt og mer spesielt. I en nyere europeisk studie opplevde kvinner som deltok på et to-dagers kurs i selvforsvar økt trygghet og selvtillit i møte med ubehagelige situasjoner.

Politistudenter i Storbritannia som trente på defensive teknikker, rapporterte også om større mestringstro i stressende situasjoner.

Kort sagt: Selvforsvarstrening gjør deg ikke udødelig, men kan gjøre deg mindre hjelpeløs. Og det kan i noen tilfeller være nok til å endre utfallet av en situasjon.

Begrenset dokumentasjon på «færre overfall»

Når det gjelder om kurs faktisk reduserer risikoen for å bli angrepet, er bildet mer uklart. Mange studier har små utvalg og kort oppfølgingstid. Det finnes lite forskning som direkte viser at kursdeltakere blir angrepet sjeldnere enn andre. Effekten handler altså mer om beredskap og mental styrke enn om statistiske reduksjoner i vold.

Hvorfor trene selvforsvar da?

For en judoutøver er svaret ganske innlysende. Trening i selvforsvar handler ikke bare om å slå eller kaste. Det handler vel så mye om tilstedeværelse, reaksjon og ro under press. Du trener på å beholde kontrollen når situasjonen blir uforutsigbar. Det er den samme mentale ferdigheten som gjelder i judo, bare uten dojo, matte og dommer.

Dessuten har selvforsvarstrening en sosial og forebyggende effekt. Den styrker kroppsspråk, bevissthet og evnen til å si nei. Et godt kurs lærer deg å unngå vold, ikke å oppsøke den.

Realisme og ansvar

Noen ganger blir selvforsvar markedsført som en slags «garanti» mot overfall. Det er feil. Ingen teknikk kan kompensere for dårlig dømmekraft, rus, overraskelsesmoment eller ren uflaks. Men å ha trent på å reagere, å vite hvordan du frigjør deg fra en billedlig og bokstavlig låst situasjon, og å kunne holde hodet kaldt gir deg langt bedre odds til å komme ut på den andre siden – like hel.

Selvforsvar bør derfor ses som én del av en større trygghetsstrategi: Belysning, byplanlegging, sosial forebygging, støtteapparat, politiarbeid og individuell mestring.

Judo og selvforsvar – søsken med ulik personlighet

Judo er ikke ren selvforsvarstrening, men filosofien bak judo – seiryoku zen’yo (best mulig bruk av energi) og jita kyoei(gjensidig velferd og nytte) gir en solid basis for en kultur som bygger opp under trygghet.

Et kast på matta kan ha sitt opphav i et forsvarsgrep fra jujutsu, men i dag brukes det til å utvikle styrke, timing og respekt. Overført til selvforsvar betyr det: Du skal ikke skade mer enn nødvendig, du skal løse situasjonen effektivt, og du skal sørge for minst mulig skade for begge parter.

Oppsummert

• Selvforsvarstrening i Norge er ikke helt unødvendig, men det bør forstås riktig.
• Statistikken viser at risikoen for å bli utsatt for vold er lav, men ikke så lav at man kan seg helt bort fra den.

Forskningen viser at selvforsvarskurs ikke nødvendigvis reduserer antall angrep, men at de øker selvtillit, mestring og mental beredskap, og det er i seg selv verdifullt.

Så selv om du (forhåpentligvis) aldri trenger å bruke teknikkene, vil du mest sannsynlig få en sterkere holdning, bedre kroppskontroll og tryggere tilstedeværelse i hverdagen. Og det, for de fleste av oss, er grunn nok til å trene, for eksempel, judo.

Kilder

• Brecklin, L. R. (2008). Evaluation outcomes of self-defense training for women: A review. Aggression and Violent Behavior, 13(1), 60–76.
• Butler, J. M., Gothe, N., & Petruzzello, S. J. (2023). An exploratory study on the impact of defensive tactics training on police recruits’ self-efficacy in handling violent encounters. Martial Arts Studies, 15(2), 98–113.
• Folkehelseinstituttet (2023). Vold og seksuelle overgrep. Hentet fra https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/skader/vold/
• Pocecco, E., & Bichler, C. S. (2024). Impact of a self-defense and self-assertion course on self-confidence and self-assurance of adult women. Current Issues in Sport Science, 9(1).
• Statistisk sentralbyrå (2023). Flere opplever vold og trusler: Levekårsundersøkelsen 2023. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet
• Regjeringen (2021). Meld. St. 34 (2020–2021): Barne- og ungdomskriminalitet. Hentet fra https://www.regjeringen.no