Jeg møtte Torkel Sauer i 1987, tror jeg. Det var i alle fall på et judostevne i Oslo, og jeg hadde vunnet en medalje. Treneren min, Thor Kirkesæther, presenterte meg for Sauer. Da visste jeg på ingen måte at dette var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk judo. Det jeg ikke visste da, var at jeg hadde hilst på mannen som skrev under de aller første lovene for Norges Judoforbund. At han hadde stått på matta med Ichiro Abe i Danmark. At Torkel Sauer var en av de virkelig store nestorene i norsk judo.
En jujutsu-økt som ble judo
Historien begynner ikke med judo i det hele tatt. På begynnelsen av 1950-tallet gikk en gjeng unge menn på jujutsukurs hos Sam Melberg i Oslo. Torkel Sauer, født 3. januar 1926, ble en av dem. Sauer ble rekruttert inn i miljøet av Henrik Lundh i 1950. Gruppa fikk etter hvert lov til å trene judo på Melbergs institutt, rett og slett fordi de også hjalp til med å instruere i jujutsu der.
De kalte seg selv «the inner circle», eller rett og slett «gjengen». Gruppa talte ti mann, med Henrik Lundh som leder. Blant dem var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Svein-Erik Engebretsen, Olav «Nutski» Knutsen og Harald Førland. I den første tida hadde de vansker med å skille jujutsuen fra judoen, og det ble mest bakkekamp. Torkel Sauer ble regnet som ne-waza-spesialist helt opp til sine siste år på matta. Selv daterte han judoens egentlige start i Norge til 1952, selv om gjengen dro i gang klubbvirksomhet uoffisielt fra 1951. Fra 1952 finnes det bilder av Sauer og Ingebriktsen som trener judokast i gressbakken i hagen. Matter var ikke noe de tok for gitt.
Den første graderingen i Norge fant sted i 1954. Sauer fikk blått belte, 2. kyu, sammen med Lundh og Ombustvedt. Året etter, på sommerleiren i Vingsted i Danmark, fulgte brunt belte, 1. kyu, med franske Robert Marchant som eksaminator. Det var på disse danske sommerleirene at treningen for alvor tok form. Kawaishi, den franske judoens far, var svært imponert over at nordmennene hadde klart å komme så langt på egen hånd, med bøker som eneste læremiddel.
Svart belte
Torkel Sauer tok sitt første svarte belte 3. august 1956, på sommerleiren i Vingsted, sammen med Lundh og Ombustvedt. Eksaminator var Ichiro Abe, som i mange år var Kodokans offisielle representant i Europa. Sauer fortalte selv, mange år senere, at han måtte demonstrere nage-no-kata for å bestå graderingen. 1. dan-graden ble registrert ved Kodokan i Tokyo, en detalj som viser hvor alvorlig og internasjonalt forankret selv de aller første norske graderingene var.
Fra samme leir husket gjengen særlig én ting: Abe kastet Sauer i en stående uki-otoshi. Abe var utsendt fra Kodokan-skolen, og de så på teknikken hans som usedvanlig ren.
Videre gikk det jevnt: 2. dan 10. september 1959 og 3. dan 14. august 1962. Robert Marchant var sensor ved begge anledninger. I 1980, ved NJJKs 20-årsjubileum, ble Torkel Sauer tildelt 4. dan honorært. Langt senere, da Sauer var over åtti år gammel, fulgte to honorære grader til: 5. dan i 2006 og 6. dan i 2012.
Carl August Thoresen møtte Ichiro Abe i 1988 på Kodokan, og Abe husket fortsatt «den høye, lyse Torkel Sauer» som en fremragende judoutøver. Da Thoresen fortalte Sauer dette etterpå, ble han svært glad.
Klubben, forbundet og det første styret
Torkel Sauer var med og stiftet Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb (NJJK) 12. oktober 1960. NJJK ble Norges første judoklubb. Han satt i klubbens styre fra 1960 til 1969 og var hovedtrener de første fem av disse årene. Senere ledet han klubben som formann i 1971–1972 og første halvdel av 1973.
Den 28. juni 1967, på Romerike Folkehøgskole, ble Norges Judoforbund stiftet. Sauer, Terje Gunnerud og Øivinn Tveter utgjorde interimsstyret som utarbeidet lovene for det nye forbundet. Da forbundet formelt var på plass, ble det første styret valgt: Torkel Sauer som president, Terje Gunnerud som kasserer og Øivinn Tveter som sekretær. Ifølge protokollen hadde dette første styret én eneste oppgave: å invitere den engelske landslagstreneren Geoffrey Gleeson til sommerleiren i 1968. Det var forresten Sauer selv som først hadde tatt kontakt med Gleeson, via judobekjentskap med Carl August Thoresen.
NJF forble en avdeling i Norges Idrettsforbund frem til 1971, da forbundet ble tatt opp som eget særforbund. Sauer satt som president frem til 1969. Da teknisk komité ble opprettet i 1968, ble han formann også der, og han ledet dommerkomiteen i den samme perioden. Begge vervene hadde han til 1973. I 1974 var han igjen inne som medlem i TK.
Dommeren som krevde bedre forhold
Torkel Sauer var blant de aller første i Norge som tok på seg rollen som dommer, med erfaring hentet fra utenlandske leirer og klubbesøk som eneste grunnlag. Formelle dommerkurs kom først noen år senere. Rundt 1970 dro han til Finland på dommerkurs sammen med Olle Edeklev, Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen. Han endte opp med Norges høyeste nasjonale dommerlisens, A-lisens.
Han nøyde seg imidlertid ikke med å dømme. På leirene i Vingsted ble det gått en del kamper, men ellers var konkurranseinteressen liten i starten. For å bøte på det satte NJF i gang tsukinami-shiai – «månedlige kamper» – fra høsten 1966, en fast turneringsordning som skulle gi utøverne kamperfaring de ellers manglet. Stevnene flyttet lokale etter hvert som årene gikk: Halling skole i 1966–67, Oslo Maskinistskole i 1967–69, Kristelig Gymnasium i 1969–71 og til slutt Tveita skole i 1971–73. Da ordningen ble avviklet i 1973, var det gjennomført over 51 stevner i alt – deriblant ti bare i 1970.
Sauer var med fra begynnelsen, og 18. februar 1971, etter selv å ha fungert som tidtaker på flere av dem, skrev han et skarpt og saklig brev til NJF der han konstaterte at bare tre til fem dommere hadde dømt opptil 80 kamper på seks timer. Han ba om en turnusordning for å avlaste dommerne. Engasjementet fulgte ham videre. Fra 1984 til 1987 ledet han NJFs domsutvalg, og han satt fortsatt som varamedlem i utvalget i 1993, over tjue år etter brevet om dommersvikt.
Kontakt med utlandet
Torkel Sauer hadde en klar forklaring på hvorfor Norge lå etter de andre nordiske landene, selv om vi var tidlig ute. Sverige og Danmark hadde fått mye større tilsig av judofolk utenfra, mente han, og Danmark lå dessuten nærmere kontinentet. Der ble judoen backet opp av et høyere sosialt sjikt. I Norge måtte de bygge seg opp selv for å ha noe å vise fram.
Sauer var en av dem som aktivt søkte kontakt med judomiljøer utenfor Norge, i en tid da det var langt mellom flyavgangene og enda lenger mellom judoressursene, også i utlandet. Han besøkte og trente flere ganger ved Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918, og han var pådriveren bak at Geoffrey Gleeson kom til Norge som instruktør på sommerleirene, først på Romerike folkehøgskole i 1967, deretter to år på Idrettshøyskolen og til slutt på landbruksskolen på Ås i 1970–71.
Sauer hadde også tenkt gjennom hvordan judo bør læres. Han så to hovedlinjer: enten lærer man teknikkene hver for seg og bygger dem sammen til en helhet etterpå, eller så tar man utgangspunkt i en generell idé og henter inn de teknikkene som tjener målet. Begge veier er likeverdige, mente han, og begge bør ha de samme mulighetene. Målet er uansett det samme: at bevegelsene automatiseres, slik at man i kamp gjør det riktige uten å tenke på det. Det er den harmonien man søker.
Vennskapet med Henrik Lundh gikk langt utover judomatta. De to var mye sammen på denne tiden, blant annet på skiturer fra Lundhs koie i Nordmarka. Selv om aldersforskjellen var omtrent 20 år, la ikke dette noen demper på vennskapet.
Det var da også i Lundhs hjem, under den årlige samlingen på hans fødselsdag 7. januar, at Norges Dan-Kollegium ble stiftet i 1983. Sauer var med fra start og ble valgt til kollegiets første formann, med et uttalt mål om å fremme judointeressen i Norge.
En nestor som ble værende
Æresbevisningene kom jevnt og trutt etter hvert som årene gikk: æresmedlem i NJJK ved klubbens tiårsjubileum i 1970, æresmedlem i NJF 16. november 1974 «for sin store innsats for judoen i Norge», og en rekke av Dag Hodnes utmerkelser i gull opp gjennom årene – senest Hodnes Storkors ved NJJKs 25-årsjubileum i 1985. Samme år ble han omtalt som forbundets eneste gjenlevende æresmedlem, og som nær venn av den nylig avdøde Henrik Lundh gjennom nesten 40 år.
I 1990 ble han fortsatt regnet blant Norges høyest graderte judoutøvere, og i 1991 ble han omtalt som en «nestor i norsk judo» da han delte ut medaljer under NM. På 1990-tallet gikk han over til Oslo Judoklubb, men engasjementet i domsarbeidet for forbundet fortsatte som nevnt inn i det nye tiåret.
17. februar 2015, da var han 89 år, fikk Oddvar Hellan fra NJJK og Geir Åstorp Reehorst fra Ippon Judoklubb besøke ham hjemme i Oslo. De satt i noen hyggelige timer og snakket om judoens historie i Norge, og Torkel Sauer husket fortsatt detaljene: graderingskortene, navnene, årstallene. Interessen hadde ikke sluknet.
Avskjeden
Torkel Sauer døde 17. mars 2018, 92 år gammel, etter lengre tids sykdom. Han sovnet fredfullt inn i Oslo. I dødsannonsen ble han hedret av sin søster Tone og øvrig familie, og han ble bisatt fra Vestre gravlunds gamle kapell mandag 9. april samme år.
Da NJFs president Geir Reehorst skrev til minne om ham noen dager etter dødsfallet, beskrev han en mann som la et grunnlag norsk judo fortsatt bygger videre på, og som -uansett rolle, uansett tiår – var omtenksom og vennlig mot dem han møtte.
Det er det bildet jeg selv sitter igjen med fra den korte samtalen på et stevne en gang på slutten av 1980-tallet. Den gangen visste jeg ikke hvem jeg hilste på. Nå, mange år senere, vet jeg det. Jeg traff rett og slett en av de som som startet med de første judotreningene på et jujutsu-institutt, som ble Norges første forbundspresident, som skrev sinte og saklige brev om dommersvikt, og som i en alder av 89 år fortsatt gjerne satte seg ned for å snakke om judoens historie. Norsk judo hadde ikke sett ut som den gjør i dag uten ham.
Kilder
Denne biografien bygger på flere kilder som til dels utfyller, til dels overlapper hverandre:
Oppdatert forslag:
- 18 numre av Norsk Judo / Judomagasinet (1973–1993)
- Dødsannonsen i Aftenposten, mars/april 2018
- NJFs minneord «Torkel Sauer – En pioner i norsk judo er gått bort», skrevet av Lill Merethe Tjeldvoll og publisert på judo.no 23. mars 2018, med hilsen fra president Geir Reehorst
- Artikkelen «Torkel Sauer» på judoinfo.no (24. februar 2015), basert på et hjemmebesøk hos Sauer 17. februar 2015 ved Oddvar Hellan (NJJK) og Geir Åstorp Reehorst (Ippon JK)
- Artikkelen om Norsk Judo nr. 2/1979 på judoinfo.no, med detaljer om NJFs stiftelsesmøte og første styre
- Utklipp fra Norsk Judo, 1985, nr. 5, avsnittet «Stevner» (om Tsuki-Name-Shiai-stevnene 1966–1973), delt direkte som skjermbilde
Skriv en kommentar