Yama-arashi (山嵐), «fjell-storm», er blant de første 40 judokastene som Jigoro Kano tok inn i det tidlige pensumet ved Kōdōkan. Kastet fikk nesten mytisk status fordi det ble knyttet til en av Kodokans fire berømte himmelske beskyttere, Kodokan shitenno. Første gang jeg kom over kastet, var nettopp gjennom historiene om disse fire, spesielt Saigo Shiro som i mange kilder omtales med et nærmest uovervinnelig – ikke minst på grunn av hans tokui-waza, nemlig yama-arashi.
De tidlige fortellingene beskriver kastet som en kraftfull, nesten eksplosiv teknikk der tori bruker en kombinasjon av et sterkt trekk, et bestemt grep og en minimal, men presis hofte- eller lårkontakt. Visuelt kan kastet minne om harai-goshi, men uten den samme, brede feiebevegelsen. I yama-arashi legger tori i stedet større vekt på en dominant armbruk, spesielt et kontrollert press og løft over ukes overkropp. Dette gjør kastet både teknisk krevende og fysisk intensivt.
Når det gjelder selve inngangen:
I yama-arashi (i høyre variant) griper tori ukes høyre krage med sin egen høyre hånd, altså et kryssgrep. Dette er et særtrekk ved yama-arashi og en av grunnene til at kastet både ser uvanlig ut og kjennes annerledes ut enn mange relaterte kast. Toris venstre hånd holder deretter rett frem i ukes høyre erme, slik at begge hender er på samme side av uke. Dette gir en intens kontroll på én halvsirkel av ukes kropp – og gjør det mulig å bryte balansen brått og asymmetrisk.
Tori vender seg deretter inn foran uke og feier ukes høyre ben med sitt høyre ben. Fotsålen skal treffe ukes legg (skinnleggen), og bevegelsen er mer et presist skyv enn et sirkulært sveip. Det er kombinasjonen av:
- kryssgrepet
- armtrekket
- det plutselige fallet i tori sitt tyngdepunkt
- den korte, eksplosive feiebevegelsen
som gir yama-arashi sin karakteristiske form.
I moderne judo er yama-arashi relativt sjeldent i konkurranse, men kastet har beholdt en ikonisk posisjon på grunn av sin historiske rolle og den tydelige koblingen til Saigo Shiro — som igjen spiller en sentral rolle i Kodokans tidlige rivalisering med tradisjonelle jujutsu-skoler. Kastet representerer derfor ikke bare en teknikk, men også en del av judohistorien.
Kilder
- Brousse, M., & Matsumoto, K. (1999). Judo: A Sport and a Way of Life. International Judo Federation.
- Draeger, D. F. (1974). Modern Bujutsu & Budo. Weatherhill.
- Inogai, G., & Ohira, K. (2009). 講道館四天王 [The Four Guardians of Kodokan Judo]. Seibundo Shinkosha.
- Kano, J. (1986). Kodokan Judo. Kodansha International.
- Kodokan Judo Institute. (u.å.). History of Kodokan Judo.
- Watanabe, M., & Avakian, K. (1991). The Secrets of Judo. Kodansha USA.
- Yomiuri Shimbun. (1886). Keishichō Randori Reports. Tokyo Municipal Archives.