Hikikomi-gaeshi (引込返) er blant de kastteknikkene som Kodokan (講道館) lister i den gamle gokyo-no-waza (五教の技) fra 1895, der den står i fjerde gruppe. Den står derimot ikke i den reviderte 40-teknikklisten fra 1920. I dag er den like fullt en offisiell Kodokan-teknikk og plassert under ma-sutemi-waza (真捨身技), altså offerkast rett bakover.
Kort forklart
Hikikomi-gaeshi (引込返) er et offerkast der tori trekker uke framover og ned mot seg, faller bakover på ryggen og bruker leggen/foten til å løfte eller vippe innsiden av låret til uke. Resultatet er at uke kastes over tori, enten rett fram over hodet eller mer skrått til siden dersom tori vrir kroppen i kastøyeblikket. IJF beskriver teknikken som et kast der man griper over skulderen til uke og tar tak i beltet bak, faller bakover og trekker uke over seg mens beinet løftes inn mellom beina til uke.
Navnet kan forstås omtrent som «trekke inn og vende tilbake» eller mer praktisk: å dra motstanderen inn i kastet og vende ham rundt. IJF bruker den engelske betegnelsen «pulling-down sacrifice throw», altså et offerkast der man trekker motstanderen ned og over seg.
Grunnideen i teknikken
Tori får uke til å bøye seg framover, gjerne fordi uke presser, forsvarer seg lavt, går tungt inn med overkroppen eller prøver å hindre et annet angrep. Tori griper da gjerne over skulderen og ned til beltet bak på uke. Med dette grepet trekkes uke tett inn mot tori. Deretter setter tori seg/faller bakover, plasserer leggen eller foten på innsiden av låret til uke og løfter/vipper uke over seg. Kodokan beskriver teknikken nettopp som å bryte ukes balanse framover, gripe bakbeltet med høyre hånd, trekke overkroppen inn, legge seg bakover og løfte innsiden av ukes venstre lår med høyre legg slik at uke kastes over hodet.
Den tekniske hemmeligheten er at kastet ikke først og fremst handler om å “sparke” uke over. Beinet hjelper til, men det er trekket, kroppsfallet og ukes framoverbalanse som lager kastet. Beinet er mer en vippearm enn en motor.
Typisk inngang
En vanlig situasjon er at uke står litt framoverbøyd. Det kan skje når uke:
- presser hardt framover
- går lavt med hofta
- forsøker å unngå et hoftekast
- forsvarer seg mot sumi-gaeshi (隅返) eller tomoe-nage (巴投)
- prøver å dominere med overgrep eller beltegrep
Tori går da tett på. Grepet over skulderen og ned til beltet bak gjør at uke ikke får rettet seg opp like lett. Dette beltgrepet er en av de tydeligste forskjellene mellom hikikomi-gaeshi (引込返) og den mer kjente sumi-gaeshi (隅返). IJF beskriver også hikikomi-gaeshi (引込返) med nettopp grepet over skulderen til beltet bak.
Kuzushi: balansebruddet
Kuzushi (崩し) i hikikomi-gaeshi (引込返) går hovedsakelig framover og nedover. Uke skal ikke bare trekkes mot tori, men inn i et rom der uke ikke lenger kan bruke beina normalt. Dersom uke fortsatt står tungt på hælene, med hodet oppe og hofte bak, er det for tidlig. Da blir hikikomi-gaeshi (引込返) fort et tomt ryggfall.
Tsukuri: plasseringen
I tsukuri (作り) må tori komme tett nok inn. Avstanden er avgjørende. Hvis tori ligger for langt unna, blir teknikken så å si umulig å utføre. Hvis tori kommer for nær uten å trekke uke med seg, kan uke bare legge vekt ned og stoppe kastet.
En god plassering har gjerne disse trekkene:
Tori har kontroll på overkroppen til uke gjennom beltegrepet eller et tilsvarende sterkt grep. Tori trekker uke inn mot egen brystlinje. Tori faller bakover med retning under uke, ikke rett vekk fra uke. Det aktive beinet går inn mellom beina til uke og treffer innsiden av låret. Leggen eller vristen løfter opp og fram, samtidig som hendene trekker uke videre over kastlinjen.
Kake: selve kastet
I kake (掛け) faller tori bakover og lar hele kroppen arbeide som en enhet. Hendene trekker uke framover og ned. Ryggen går mot matta. Beinet løfter innsiden av låret. Hofta roterer lett slik at uke ikke bare lander oppå tori, men føres videre over og forbi.
Kodokan-formuleringen peker på at uke kastes over hodet. IJF åpner også for at uke kan kastes framover eller til siden dersom tori vrir kroppen i kastet.
Forskjellen på hikikomi-gaeshi og sumi-gaeshi
Hikikomi-gaeshi (引込返) og sumi-gaeshi (隅返) er ganske like. Begge er ma-sutemi-waza (真捨身技), begge bryter uke framover, begge bruker et bein inn på innsiden av låret. Forskjellen ligger særlig i grepet og kontrollen over uke.
I sumi-gaeshi (隅返) tar tori ofte grep i krage, rygg eller overkropp og vipper uke over ved å løfte innsiden av låret. Kodokan beskriver sumi-gaeshi (隅返) med grep i krage eller rygg. I hikikomi-gaeshi (引込返) er beltegrepet bak på uke mer sentralt: tori griper over skulderen og tar bakbeltet, trekker uke inn og kaster over hodet.
Når fungerer teknikken best?
Hikikomi-gaeshi (引込返) fungerer best når uke allerede gir deg noe av retningen. Hvis uke presser framover, bøyer seg, går lavt eller er opptatt av å forsvare et annet angrep, kan teknikken komme nesten usynlig. Den er langt vanskeligere mot en motstander som står oppreist, holder god avstand og nekter å lene seg fram.
I konkurranse kan hikikomi-gaeshi (引込返) også gli over i bakkekamp. Selv om kastet ikke gir full score, kan tori ende i en god posisjon for osaekomi-waza (抑込技), altså holdegrep.
Vanlige feil
Den vanligste feilen er å falle bakover før uke er brutt framover. Da ofrer tori seg selv, men ikke uke. Det er litt som å åpne en falluke uten at noen står på den.
En annen feil er å bruke beinet for tidlig. Hvis leggen kommer inn før hendene har trukket uke inn, mister teknikken sammenheng. Beinet skal fullføre balansebruddet, ikke skape hele kastet alene.
En tredje feil er å falle rett ned under uke uten rotasjon. Da risikerer tori å få uke tungt oppå seg. Kastet trenger en retning: framover, over og gjerne litt diagonalt videre.
En fjerde feil er svakt beltegrep. I hikikomi-gaeshi (引込返) er grepet ikke pynt. Det er styrespaken. Mister tori kontrollen på overkroppen til uke, mister teknikken mye av identiteten sin.
Sikkerhet
Dette er et offerkast, og uke må kunne falle trygt framover eller diagonalt over tori. Tori må ikke dra uke rett ned på nakken. Retningen skal være over og videre, ikke bare ned. På trening bør teknikken øves rolig først, med tydelig fallretning og god plass.
For nybegynnere er dette ikke det første offerkastet jeg ville valgt. Tomoe-nage (巴投) og sumi-gaeshi (隅返) er ofte enklere å forstå først. Hikikomi-gaeshi (引込返) krever mer grepforståelse, timing og kroppskontroll.
Historisk plassering
Hikikomi-gaeshi (引込返) er en eldre Kodokan-teknikk. Den står i Kodokans oversikt over 旧五教の技, altså den gamle gokyo-no-waza (五教の技), fastsatt i Meiji 28, som tilsvarer 1895. Der er den plassert i fjerde gruppe sammen med blant annet uki-otoshi (浮落), uki-waza (浮技), kata-guruma (肩車), soto-makikomi (外巻込), tsuri-goshi (釣腰), utsuri-goshi (移腰), o-soto-otoshi (大外落) og tawara-gaeshi (俵返). I den reviderte gokyo-no-waza (五教の技) fra Taisho 9, altså 1920, er den ikke med blant de 40 teknikkene. (講道館)
Skriv en kommentar