Sute-geiko handler om en følelse og innstilling til trening som mange judoka kjenner igjen. Innerst inne vet du hva som må til for at en teknikk skal fungere, men du holder litt igjen. Du vil ikke bli kontret. Du vil ikke bli kasta. Nettopp i slike sammenhenger dukker begrepet sute-geiko opp i japansk judotradisjon. Det er et ord som sjelden brukes på judotreninger i Norge (jeg har faktisk aldri hørt det), men det rommer likevel en erfaring jeg er sikker på at alle kan kjenne seg igjen i.
Hva betyr egentlig sute-geiko?
Sute-geiko skrives slik på japansk: 捨て稽古.
- 捨て (sute) kommer fra verbet suteru (捨てる), som betyr å kaste bort, gi slipp på, legge fra seg eller ofre. Vi kjenner det fra kastkategorien offerkast, sutemi-waza.
- 稽古 (geiko/keiko) betyr trening, øvelse eller studium, men med en liten nyanse: Det handler om å lære gjennom repetisjon og erfaring, ofte med blikk bakover mot tradisjonen.
Sute-geiko kan dermed forstås som trening der man bevisst gir slipp på trygghet, kontroll eller kortsiktig resultat, for å oppnå dypere læring.
Hva innebærer sute-geiko i judo?
I japanske judomiljøer brukes begrepet for å beskrive randori eller teknisk trening der utøveren aksepterer risikoen fullt ut. Man angriper helhjertet, uten tanke på om man kan bli kontret eller ei. Blir man kontret, er det en del av poenget.
Sute-geiko står ofte i kontrast til:
- 勝ち稽古 (kachi-geiko) – trening med fokus på å vinne
- 守りの稽古 (mamori-no-geiko) – defensiv, kontrollerende trening
I sute-geiko er målet verken å vinne eller å se bra ut, men å lære det man ellers ikke tør.
Er dette et vanlig begrep i Japan?
Sute-geiko er et etablert begrep i japansk judo, særlig i universitetsjudo og tradisjonelle judo-miljøer. Det brukes ikke nødvendigvis som en fast betegnelse på en økt eller en del av en økt; det er mer snakk om en forventet holdning til treningen.
Sute-geiko utenfor judo
I kendo og iaido omtales sute-geiko som trening der utøveren angriper uten å sikre egen overlevelse med full forpliktelse til slaget eller kuttet. I karate brukes begrepet mer sjelden, men dukker opp i beskrivelser av kumite-trening der man gir avkall på poengtenkning for å utvikle timing og intensjon.
Fellesnevneren er den samme: Sute-geiko handler ikke om å ta unødige sjanser eller å være dumdristig, men det dreier seg om viljen til å ofre kontroll for å få innsikt.
Hvorfor er dette relevant?
På trening gjør vi ofte dette i praksis, men uten ha et navn på det. Vi sier at utøverne «må tørre å fullføre teknikken», «tenk teknikk», «ikke vær redd for å bli kastet» eller «randori er ikke konkurranse».
Ved å introdusere begrepet sute-geiko kan vi gi språk til en viktig læringsfase, og på den måten kan man kanskje gjøre det lettere å legitimere deler av judoøkta der det faktisk er meningen å mislykkes.
Det er ikke en treningsform for hele økta, og ikke for alle nivåer til enhver tid. Men brukt bevisst kan sute-geiko være et presist og nyttig pedagogisk begrep.
Kilder
- Aoyagi, Y. (2018). 捨て稽古の重要性について [Om betydningen av sute-geiko]. 柔道修行録
- Kawamura, T. (2016). 大学柔道における稽古観の変遷 [Endringer i treningsforståelse i universitetsjudo]. 武道研究, 49(2), 23–31
- Sato, H. (2014). 剣道における捨て稽古の思想 [Sute-geiko-tenkning i kendo]. 剣道文化研究, 12, 41–48
- Kodokan Judo Institute. (u.å.). 稽古とは何か [Hva betyr keiko?]
Skriv en kommentar