Da Norges Judoforbund ble stiftet i 1967, besto det første styret bare av menn. Slik fortsatte det også de første årene, før Rose Marie Andersen kom inn som sekretær i 1970. I 1971 ble Norges Judoforbund tatt opp som særforbund i Norges Idrettsforbund. Fra da utviklet representasjonen seg i rykk og napp, eller mer som en berg- og dalbane, kanskje. Enkelte perioder hadde ingen kvinner i det faste styret, mens styret i 1975–77 faktisk hadde kvinnelig flertall. Om det var et bevisst valg eller tilfeldigheter vet jeg ikke. Det var uansett femten år før norsk idrett fikk en bindende regel om kjønnsfordeling i alle organisasjonsledd.
Nedenfor kan du se sammensetningen av alle forbundsstyrer i NJFs historie. I tillegg har jeg lagt ut en graf som følger kvinneandelen blant de faste styremedlemmene fra 1967 til 2026. Varamedlemmene er tatt med i den detaljerte styreoversikten, men ikke i prosentberegningen, fordi NIFs regler vurderer faste medlemmer og varamedlemmer som separate grupper.
Før 1990 kunne kvinneandelen svinge fra null til seksti prosent fra ett valg til det neste. Det høye tallet i 1975–77 viser samtidig at endringer kunne skje, men kanskje tilfeldig, før lovverket krevde det. Etter at NIF i 1990 innførte en bindende regel om minst to personer av hvert kjønn i organer med mer enn tre medlemmer, ble førti prosent etter hvert normalen i NJFs fempersonersstyre.
Fra 1991 har nesten alle dokumenterte forbundsstyrer hatt minst to kvinner blant sine fem faste medlemmer. Unntaket er perioden 2003–05, da bare én av de fem var kvinne. I flere perioder etter 2014 har kvinner utgjort flertallet i NJFs styre. Men likevel har vi altså kun hatt én kvinnelige president i Norges Judoforbund, Vibeke Thiblin.
Kilder i denne saken er alle dokumenter som ligger tilgjengelig på judoinfo.no og judo.no om styrets sammensetning.
Skriv en kommentar