Japansk har ikke store og små bokstaver. Skriftsystemene kanji (漢字), hiragana (平仮名) og katakana (片仮名) opererer uten noe slikt skille. Spørsmålet om forbokstav oppstår først når japanske ord romaniseres og tas inn i vestlige språk. Likevel skaper dette spørsmålet overraskende mye variasjon i judolitteraturen, for skal vi skrive nage-no-kata, Nage-no-kata eller Nage-no-Kata?
Hva sier IJF?
Den internasjonale judoforbundet (IJF) har faktisk tatt stilling til dette. I desember 2020 publiserte IJF artikkelen «How to Write Judo«, utarbeidet i samarbeid med Kodokan, der de gir klare retningslinjer for hvordan man skal romanisere japanske judouttrykk.
IJF skiller tydelig mellom to kategorier:
- Teknikknavn skrives med liten forbokstav og bindestreker mellom leddene: ippon-seoi-nage (一本背負投), o-uchi-gari(大内刈), sasae-tsurikomi-ashi (支釣込足). Unntaket er når teknikknavn innleder en setning. Da skal det selvsagt være stor forbokstav.
- Katanavn får stor forbokstav i hvert ledd: Nage-no-Kata (投の形), Katame-no-Kata (固の形), Ju-no-Kata (柔の形), Kime-no-Kata (極の形), Kodokan-Goshin-jutsu (講道館護身術). Begrunnelsen er at katanavnene representerer spesifikke, navngitte sekvenser av teknikker. Her er det jo interessant at Kodokan-Goshin-jutsu får liten bokstav på «jutsu».
Hva gjør EJU og NJF?
Den europeiske judounionen (EJU) følger IJFs standard og bruker konsekvent stor forbokstav i katanavn i sine offisielle dokumenter, konkurranseregler og nettsider. I EJUs Kata Tour-reglement for 2026 finner vi for eksempel Nage-no-Kataog Katame-no-Kata gjennomgående med store forbokstaver.
Norges Judoforbund (NJF) har, så vidt jeg har klart å se, ikke publisert noen tilsvarende stilguide for skriving av japanske teknikker, dommeruttrykk og andre termer. Derfor er det vel rimelig å anta av NJF støtter opp om på IJFs retningslinjer.
En kuriositet ved katanavnene er partikkelen «no» (の). På japansk er dette en genitivspartikkel som markerer tilhørighet eller tilknytning omtrent som «-s» eller «sin» på norsk. Nage-no-kata betyr altså bokstavelig «kastets form», og «no» er grammatisk lim mellom leddene. Når kata-navnene romaniseres, legges «no» inn som en del av det sammensatte uttrykket og behandles som en udelelig enhet. Dette minner om hvordan man gjør det på fransk med preposisjoner som «au» og «à la» (coq au vin, à la carte).
Ikke to, men tre varianter!
For meg som norsklærer, handler ikke dette bare om nage-no-kata eller Nage-no-Kata. Jeg mener at det finnes en variant til, og at den gir enda mer mening dersom man skal følge norske skriveregler: Nage-no-kata, med stor forbokstav kun i det første ordet.
IJFs valg om å kapitalisere hvert ledd, altså ha stor forbokstav i hvert ledd, Nage-no-Kata, er typisk for det engelske fenomenet «title case», der alle meningsbærende ord i en tittel får stor forbokstav. Det er den samme tradisjonen som gjør at engelske boktitler ser slik ut: The Old Man and the Sea. Norsk og andre skandinaviske språk har tradisjonelt vært langt mer tilbakeholden med bruk av store bokstaver – i alle fall i moderne tid. Her kapitaliserer vi bare det første ordet i en tittel. Den norske oversettelsen av Hemingways roman heter Den gamle mannen og havet, ikke Den Gamle Mannen og Havet.
Overført til katanavn ville den norsk-inspirerte varianten altså bli Nage-no-kata, ikke Nage-no-Kata. Jeg synes dette er den mest naturlige varianten i norsk skriftspråk. Da markerer vi at navnet faktisk er et egennavn, men samtidig beholder vi den naturlige norske måten å skrive dette på.
Dersom vi skriver Ju-no-kata i den løpende teksten, mener jeg at dét er mer naturlig enn å skrive Ju-no-Kata. Da markerer vi at navnet er et egennavn eller en tittel (stor J), men samtidig lar vi «kata» stå med liten bokstav siden det er et generisk appellativ, altså et fellesnavn. Dette blir akkurat som når vi ikke kapitaliserer «gate» i Karl Johans gate eller «stasjon» i Majavatn stasjon, selv om de inngår i et egennavn.
Sammenligningen med stedsnavn er faktisk ganske treffende. Ord som «gate», «stasjon» og «bro» er generiske ledd som ikke kapitaliseres i norske stedsnavn, selv om de inngår i et egennavn. Begrepet «kata» har den samme rollen i Itsutsu-no-kata. Det er det generiske leddet som forteller oss hva vi snakker om, mens Itsutsu er det leddet som skiller akkurat denne fra alle andre kata.
Min konklusjon
På JudoMania har jeg til nå skrevet katanavn med liten forbokstav: nage-no-kata, katame-no-kata, ju-no-kata. Det var et bevisst estetisk valg fordi jeg synes at liten forbokstav har gitt en mer naturlig flyt i løpende norsk tekst, der katanavnene visuelt glir inn på lik linje med teknikknavn.
Framover vil jeg bruke Nage-no-kata med stor forbokstav kun på første ledd. Det avviker fra IJFs Nage-no-Kata, men er i tråd med norske skriveregler, der generiske ledd som kata ikke kapitaliseres. Jeg inntar altså en slags mellomposisjon der jeg markerer tydelig at katanavnet er et egennavn, men uten å bruke den engelske title case-konvensjonen siden den ikke er naturlig i norsk tekst.
Kilder
- Nicolas Messner & Jo Crowley: «How to Write Judo (1)», IJF.org, 14. desember 2020. ijf.org/news/show/how-to-write-judo-1
- Kodokan Institute: New Japanese-English Dictionary of Judo, 2000. (Referert i IJF-artikkelen over.)
- European Judo Union: «New Categories and Competition System Announced for the EJU Kata Tour 2026», EJU.net, januar 2026. eju.net/new-categories-and-competition-system-announced-for-the-eju-kata-tour-2026
Skriv en kommentar