Judo, den myke veien, er en kampsport med røtter i japansk tradisjon og filosofi. Men til tross for navnet, er judo langt fra mykt når det gjelder fysisk belastning. Når to personer forsøker å kaste hverandre i bakken med en kombinasjon av kraft og teknikk, sier det seg selv at risikoen for skader er til stede.
Vanlige skadetyper i judo
Studier viser at de vanligste skadene i judo er:
- Leddbåndsskader i kneet, ofte relatert til kast hvor det skjer vridninger
- Skulderskader, som luksasjon, strekkskader og skader i leddet
- Hjernerystelser, særlig ved fall hvor bakhodet treffer matten uten at utøveren klarer å dempe fallet med riktig teknikk
- Brudd i fingre, underarmer og kragebein, ofte som resultat av et uheldig fall.
- Forstuinger, særlig i fingre, tær, ankler og håndledd.
I følge Pocecco et al. (2013) er forstuing, ledd ut av stilling og muskelstrekk de mest typiske skadene i judo. En vanlig situasjon er når utøvere griper hverandres drakt og små ledd, som fingre og tomler, blir klemt eller vridd. En erfaren judoka har gjerne skadet minst én finger ganske heftig i løpet av sin karriere, og det er ikke uvanlig å se konkuroranseutøvere med sportstape på så å si alle fingre.
Hodeskader er mindre vanlig, men de forekommer, særlig blant nybegynnere. For eksempel kan en fersk judoka som ikke mestrer fallteknikk lande uten å klare å beskytte bakhodet, og slike fall kan i noen tilfeller føre til hjernerystelse. Nettopp derfor er fallteknikk, ukemi, sentralt i all judotrening.
For barn og unge er skadene litt annerledes. De har mer fleksible ledd, men svakere benbygning. Det gjør at man ofte ser brudd i håndledd eller underarm etter fall. En typisk skade hos barn skjer når en utøver instinktivt strekker ut armen for å ta seg for, og dermed brekker radius eller ulna. Skrubbsår (brannsår på grunn av friksjon mot judodrakt eller judomatter) og blåmerker er også daglig kost på judomatta for yngre utøvere.
Blant voksne og spesielt mosjonister er kneskader svært vanlig. De ulike vridningene man utsettes for i forbindelse med kastforsøk er blant årsakene til dette. Det er ikke uvanlig at slike skader involverer menisken eller fremre korsbånd.
Hos eliteutøvere ser man flere belastningsskader (som i all annen idrett). En utøver som trener 10–12 økter i uka vil ofte få belastningsrelaterte smerter i skuldre, korsrygg eller hofter. En topputøver som har trent seoi-nage tusenvis av ganger, kan utvikle kroniske smerter i rygg og rotatormansjett.
Blomkålører, altså fortykkelse av ørebrusken etter gjentatte slag eller kvelninger, er et velkjent kjennetegn på erfarne utøvere. Det er som et slags uformelt tegn på at du er en erfaren utøver i enkelte miljøer. Jeg synes det er helt greit å unngå dette.
Hvor ofte skjer skader?
Skader i judo er ganske vanlig, men alvorlighetsgraden varierer. Mange skader er små og lar seg behandle raskt, mens andre krever lang opptrening eller operasjon. For å forstå hvor ofte skader skjer, bruker man målinger som «skader per 1000 treningstimer» eller «skader per 1000 kamper».
På trening ligger skadetallene typisk mellom 3 og 6 skader per 1000 timer (Pocecco et al., 2013). Det høres kanskje ikke så mye ut, men for en aktiv utøver som trener 8-10 timer i uka, kan det tilsvare én skade hvert 5. til 8. måned.
I konkurranser er risikoen høyere per time. Her rapporteres det om 25-130 skader per 1000 kamper, avhengig av nivå og type skade som telles (Mooren et al., 2023). I store stevner som VM eller OL er det dokumentert at 3-5 % av deltakerne blir skadet. Under OL i London 2012 ble rundt 12 % av judoutøverne skadet (Euronews, 2024).
Et konkret eksempel: Under et regionalt stevne i Frankrike ble det registrert at 1 av 100 utøvere fikk en skade som krevde medisinsk oppfølging (Frey et al., 2019). Det betyr at i en turnering med 300 deltakere, vil typisk 2–4 måtte stå over videre kamp eller få behandling.
Trening vs. konkurranse
Selv om det er mer intensitet og risiko i konkurranser, skjer flest skader på trening – rett og slett fordi man trener mye mer enn man konkurrerer. Men målt per time er konkurranse (selvsagt) mer risikabelt.
I en japansk studie rapporterte studentutøvere 2,6 ganger flere skader under trening enn i konkurranse (Mącznik et al., 2024). Et typisk eksempel på en treningsskade er overtråkk. En annen vanlig treningsskade er belastningsplager i skulderen etter ukentlig uchi-komi (kastdriller).
I konkurranse ser man flere alvorlige akutte skader. En utøver som blir kastet med eksplosiv kraft og lander på, for eksempel, skulderen kan pådra seg en luksasjon og bli ute i flere måneder.
Amatører vs. elite
Det er noen interessante forskjeller mellom mosjonister og toppidrettsutøvere:
- Mosjonister har ofte lavere teknisk nivå og kan lettere skade seg i kast og fall. En voksen som starter med judo som 35-åring, kan være utsatt for knevridninger hvis kroppen ikke er vant til bevegelsene.
- Eliteutøvere trener mye mer og har høyere eksplosivitet og intensitet, noe som gir flere belastningsskader og større, altså mer alvorlige, skader.
Judo sammenlignet med andre kampsporter
Flere av dere lurer på hvordan judo står seg mot idretter som MMA, taekwondo eller brasiliansk jujutsu (BJJ). Det finnes noen tall som kan gi oss et bilde av dette (BJJEE, 2022):
- MMA: 236–286 skader per 1000 kamper
- Taekwondo: 20–140 skader per 1000 kamper
- Judo: 25–130 skader per 1000 kamper
- Bryting: 9–31 skader per 1000 kamper
- BJJ: 9 per 1000 kamper
MMA har flest skader per kamp, og skadene er ofte alvorlige. I judo er det flere kneskader og færre hodeskader. I BJJ skjer flest skader i albuer og ribbein, men skadene er sjeldent alvorlige.
Judo vs. andre idretter
Data fra OL viser at judo har middels høy skaderisiko sammenlignet med andre idretter (Euronews, 2024):
- Judo: 12,4 % av utøvere skadet
- Håndball: 18 %
- Fotball: 27 %
- Taekwondo: 29,9 %
- Bryting: 11,3 %
- Turn: 10,5 %
Avslutning
Judo er en fantastisk idrett som utvikler både kropp og karakter. Men det er også en sport hvor man må ta skadeforebygging på alvor. Mange skader kan unngås med god teknikk, tålmodig progresjon, riktig oppvarming og respekt for partnerens og egen kropp.
Om du er nybegynner: Øv godt på fallteknikk. Om du er erfaren: Lytt til kroppen og ta hensyn til slitasjeskader. Uansett nivå gjelder det å tenke langsiktig. Skader er vanskelige å unngå, men forebygging er mulig.
Kilder
- BJJEE. (2022). New Study: Jiu-Jitsu Competitors Have the Lowest Injury Rate Among Combat Athletes.
- Euronews. (2024). Most dangerous Olympic sports based on injury rate. BJSM/Euronews.
- Frey, A., Lambert, C., Vesselle, B., Lejeune, E., & Morel, J. (2019). Epidemiology of Judo-Related Injuries in 21 Seasons of Competitions in France. Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 7(5), 2325967119847470.
- Green, C. M., Petrou, M. J., Fogarty-Hover, M. L. S., & Rolf, C. G. (2013). Injuries among judokas during the World Judo Championships. British Journal of Sports Medicine, 41(4), 268–273.
- Mooren, J., Litke, K., & Büschges, J. (2023). Epidemiology of injuries during judo tournaments: systematic review. Translational Sports Medicine, 6(3), 1–10.
- Mącznik, A. K., Saito, M., Hashimoto, Y., Yonezawa, M., & Miura, K. (2024). 1-Year Prevalence and Factors Related to Injuries and Illnesses in Japanese Collegiate Judo Athletes. Journal of Functional Morphology and Kinesiology, 9(3), 148.
- Pocecco, E., Ruedl, G., Stankovic, N., Sterkowicz, S., Del Vecchio, F. B., & Burtscher, M. (2013). Injuries in judo: a systematic literature review including suggestions for prevention. British Journal of Sports Medicine, 47(18), 1139–1143.
Skriv en kommentar