I dette essayet utforsker Jigoro Kano judoens grunnleggende prinsipper på ulike områder som kampkunst, fysisk og intellektuell utdanning. Han understreker hvor viktig det er å bruke kroppens og sinnets energi på en mest mulig effektiv måte, både i trening og i dagliglivet.
- Judo handler om optimal bruk av fysisk og mental energi.
- Prinsippene kan anvendes innen kampkunst, fysisk trening og intellektuell utvikling.
- Målet er personlig utvikling og samfunnsbidrag.
Om judoens grunnleggende prinsipp
Denne oversettelsen er utarbeidet med utgangspunkt i den japanske originalteksten og den franske oversettelsen av Yves Cadot. Jeg har benyttet ChatGPT som et verktøy i oversettelsesprosessen, og deretter nøye redigert og tilpasset teksten for å sikre at den er både nøyaktig og lesbar på norsk. Målet har vært å bevare den opprinnelige meningen og tonen i Kanōs tekst, samtidig som den fremstår naturlig for norske lesere.
Oversettelse
Jeg har skrevet om judo fra ulike vinkler i nesten hvert nummer av dette tidsskriftet. De som har lest alt, forstår sikkert hva judo er. Men for nye lesere, og for å gi en enkel oppsummering for de tidligere, vil jeg her kort forklare judoens grunnleggende prinsipp.
Før Kōdōkan ble etablert, fantes det kampkunster som jūjutsu og taijutsu i Japan. Forskjellen mellom disse og Kōdōkan-judo er nå så tydelig at det ikke er nødvendig å utdype det her. La oss heller gå rett på spørsmålet: Hva er judo?
Da jeg begynte å bruke ordet «judo» i 1882, var det ikke for å uttrykke «å gi etter for å vinne senere». Uansett mål, må man bruke kroppens og sinnets krefter på den mest effektive måten for å oppnå det. Dette er prinsippet om optimal bruk av energi, eller «seiryoku zen’yō».
Når dette prinsippet anvendes på kampkunst, tar det ulike former, som judoens randori eller kendo med bambussverd.Kort sagt, all kampkunst er anvendelsen av dette prinsippet på angrep og forsvar.
Hvis prinsippet kan brukes i kampkunst, er det naturlig å anvende det i fysisk utdanning. Mens målet med kampkunst er relativt ensartet, varierer målene med fysisk trening. Derfor må vi først klargjøre målet.
Jeg mener at fysisk utdanning bør styrke musklene, fremme helse og være nyttig i det virkelige liv, samtidig som det naturlig utvikler sinnet. Selv om mental utvikling er viktig, er hovedmålet med fysisk utdanning å bli sterk, sunn og nyttig. Når målet er klart, blir metoden tydelig: bruk energien optimalt for å oppnå det.
Det finnes mange metoder for fysisk utdanning, men la oss se på de mest representative.
Sport er attraktivt fordi konkurranse vekker interesse, spesielt blant unge. Men sport ble ikke opprinnelig utviklet for fysisk utdanning. Det kan føre til ubalansert muskelutvikling og skade. Derfor må man nøye vurdere valg av sport og treningsmetode. Likevel, hvis man tar hensyn til disse faktorene, kan sport være en anbefalt metode for fysisk utdanning.
Gymnastikk, basert på fysiologi og anatomi, fører ikke til ubalansert utvikling eller skade. Men fordi bevegelsene ofte mangler mening og interesse, fortsetter få med det etter skolegang. Uten videre praksis har det liten effekt.
En god tilnærming er å kombinere styrkene fra gymnastikk og kompensere for dens svakheter. Jeg har utviklet to forslag:
- En form for gymnastikk som inkluderer angrep og forsvar, hvor man bruker hele kroppen balansert og samtidig lærer kampteknikker.
- En danselignende form som uttrykker tanker, følelser og naturfenomener gjennom kroppens bevegelser, med mål om å utvikle lojalitet, patriotisme og moralske følelser.
Disse metodene viser hvordan prinsippet om optimal bruk av energi kan anvendes i fysisk utdanning.
Prinsippet bør også brukes i intellektuell og moralsk utdanning. Tidligere har lærde diskutert disse, men uten klart mål og balanse, har det vært vanskelig å utvikle effektive metoder.
Selv om man ikke kan kvantifisere balansen mellom intellektuell og moralsk utdanning, kan man vurdere hvilken som bør vektlegges mer. Når målet er klart, kan man diskutere hvordan man best bruker energien for å oppnå det.
Intellektuell utdanning består av kunnskapsinnhenting og utvikling av mentale evner. Disse kan vurderes separat, da bred kunnskap ikke nødvendigvis betyr sterke resonnementsevner, og omvendt. Derfor må man først klargjøre målet før man bestemmer metoden.
Jeg mener at pedagoger alltid først må klargjøre målet og deretter diskutere hvordan man best bruker energien for å oppnå det.
Kilde
Kanō, J. (1937). Jūdō no konpongi ni tsuite [Om judoens grunnleggende prinsipp]. Jūdō, november 1937. Oversatt til fransk av Yves Cadot. Hentet fra:
- https://corpsjapon.hypotheses.org/370
- https://corpsjapon.hypotheses.org/372
- https://corpsjapon.hypotheses.org/374
- https://corpsjapon.hypotheses.org/376
- https://corpsjapon.hypotheses.org/378
- https://corpsjapon.hypotheses.org/381
- https://corpsjapon.hypotheses.org/389
- https://corpsjapon.hypotheses.org/391
- https://corpsjapon.hypotheses.org/393
