Norgescupen er den eldste sammenhengende cupen i norsk konkurransejudo. Den aller første konkurransen ble arrangert i Trondheim høsten 1978. Norgescupen eksisterer den dag i dag, men i en annen form enn ved oppstarten.
Vedtaket
Høsten 1978 vedtok styret i Norges Judoforbund å opprette en «Norgescup», i første omgang for senior og junior individuelt, damer og herrer. Hensikten var å stimulere til økt konkurranseaktivitet og til større deltakelse i stevner arrangert utover i distriktene, ikke bare i Oslo-området (Norsk Judo nr. 1 – 1978, s. 13). Kunngjøringen sto i samme nummer av bladet som referatet fra Trønder Cup III (som ble det første offisielle Norgescup-stevnet), og det var Rune Neraal (president i NJF) som signerte innlegget.
Regelverket for sesongen 1978/79
Reglene var enkle. Norgescupen besto av en rekke etablerte stevner gjennom året, og vinneren i hver vektklasse var den som samlet flest poeng:
Deltakelse, uansett plassering: 10 poeng
- plass: 30 poeng
- plass: 20 poeng
- plass: 10 poeng
Kamppoeng ble ikke regnet med. Vektklassene var, for damer, inntil 52, 56, 61 og over 61 kg, og for herrer inntil 60, 65, 71, 78, 86 og over 86 kg. Deltakelse og plassering ble bekreftet av arrangøren på egne kort som utøveren selv hadde ansvar for å ta vare på (Norsk Judo nr. 1 – 1978, s. 13).
Ved årstinget i 1979 rapporterte styret at Norgescupen foreløpig besto av fire etablerte stevner: Blindern Cup (OSI/KSI), Trønder Cup (Trondheim JK), Vestkyst Cup (Bergen Judoklubb) og Østfold Cup (Moss Judoklubb). Intensjonen var å utvide cupen ytterligere med et stevne i Vestfold/Buskerud/Agder-regionen og et i Nord-Norge, men disse var ennå ikke på plass (NJF, Årsberetning til Årstinget 1979). Det opprinnelige reglementet fra høsten 1978 hadde lagt opp til tolv stevner totalt, men det ser altså ut til at cupen kom i gang med et noe mindre omfang enn planlagt.
Premieringen av årets vinnere skulle skje i regi av forbundet etter sesongavslutningen våren 1979.
Det første stevnet
Det aller første Norgescup-stevnet i norsk judos historie ble arrangert i Trondheim. Trønder Cup III gikk av stabelen i Nidarøhallen, og Jan Faye-Lund fra NJF holdt en kort orientering om det nye systemet ved stevnets begynnelse. Kampene ble kjørt etter poolsystemet, slik at flest mulig fikk flere kamper, og stevnet ble gjennomført uten nevneverdige problemer (Norsk Judo nr. 1 – 1978, s. 9).
Ved åpningen av neste sesongs første stevne, Trønder Cup III (Norgescup 1/79), ble det delt ut pokaler til forrige sesongs Norgescup-vinnere. Gro Walde, NJJK, fikk vandrepokalen for beste NC-resultat (Norsk Judo nr. 2 – 1979, s. 32, 37-38). Det stemmer med Dag Hodnes «Årstoppen»-oversikt, en uoffisiell statistikk som samlet poeng på tvers av vektklasser: der ledet Gro Walde damenes liste første halvår i 1979, og Inge Jarl Clausen, MJC, ledet herrenes liste.
Videre utvikling
Utover på 1980-tallet fortsatte flere av de opprinnelige stevnene å inngå i Norgescupen, men systemet var ikke statisk.
Fra NC nr. 3 i sesongen 1980/81 (1. halvår) finnes det detaljert statistikk som viser at ordningen med to parallelle rangeringer fra åpningssesongen fortsatt var i bruk: én for «Herrer Sammenlagt uansett vektklasser» og én felles «Damer og Herrer Sammenlagt for Vandrepokalen» – sistnevnte i direkte tradisjon fra Gro Waldes vandrepokalseier i 1978/79. Etter fire stevner ledet Frans Helleren (IJK/Bærum) herreklassen uansett vektklasse med 110 poeng, mens Hilde Tellefsen (BSI/Bergen) toppet den kombinerte vandrepokaloversikten med 130 poeng (Norsk Judo nr. 1 – 1981, s. 16).
Allerede i sesongen 1982/83 hadde vektklassene for damer utvidet seg til seks: ÷48, 52, 56, 61, 66 og over 66 kg, mot de opprinnelige fire fra 1978/79 (Norsk Judo nr. 5/6-1983, s. 20).
Fra og med 1990-sesongen fikk cupen et nytt og strammere reglement, vedtatt av forbundsstyret og kunngjort under overskriften «Norges-Cup i ny utgave». Antall stevner ble satt til åtte, hvorav de seks beste resultatene talte med i poengregnskapet. Poengsystemet ga 20 poeng for 1. plass, 10 for 2. plass, 5 for 3. plass og 1 poeng for 5. plass (Judomagasinet nr. 1/1990, s. 16-17).
Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om å gjøre cupen «mer attraktiv» og sikre bedre pressedekning enn de foregående sesongene, og forbundet arbeidet også for å få TV-dekning av enkelte NC-stevner. Som ledd i dette ble blå judogi gjort obligatorisk i NC-stevner, og arrangørene ble pålagt å ringe inn resultater til NTB Sporten umiddelbart etter stevneslutt (Norges Judoforbund Info, januar 1990, s. 7).
De åtte stevnene i 1990-sesongen var:
| Nr. | Stevne | Sted | Dato |
|---|---|---|---|
| NC.1 | Rose-Cup | Molde | 3. februar |
| NC.2 | Blindern-Cup | Oslo | 11. februar |
| NC.3 | Østfold Open | Fredrikstad | 18. februar |
| NC.4 | Vestkyst-Cup | Bergen | 3. mars |
| NC.5 | NM, senior | Harstad | 24.–25. mars |
| NC.6 | Trønder-Cup II | Trondheim | 29. september |
| NC.7 | Steinkjer-Cup II | Steinkjer | 27. oktober |
| NC.8 | Sandefjord Cup | Sandefjord | 1. desember |
Terminlisten publisert i januar 1990 hadde imidlertid Trønder Cup og Steinkjer Cup satt opp allerede i april og mai, uten eksplisitt NC-merking, mens sesongoppsummeringen i ettertid oppgir september og oktober som de faktiske NC-datoene for disse to stevnene. Trolig ble terminlisten endret underveis i sesongen, men det er ikke bekreftet. Norges Cup-vinnerne 1990, kåret på grunnlag av de seks beste resultatene av åtte stevner, ble:
Kvinner:
| Vektklasse | Navn | Klubb | Poeng (stevner) |
|---|---|---|---|
| ÷52 kg | Cathrine Tvete | Kråkerøy | 100 (6) |
| ÷56 kg | Vivi Olsen | NJJK | 65 (4) |
| ÷61 kg | Liv Bue | Asker | 60 (4) |
| ÷66 kg | Mona Rydberg | Trondheim | 35 (3) |
| ÷66 kg | Gry Imsgaard | OSI | 35 (3) |
| +66 kg | Mari Jensen | Molde | 65 (5) |
Menn:
| Vektklasse | Navn | Klubb | Poeng (stevner) |
|---|---|---|---|
| ÷60 kg | Knut Harefallet | Kråkerøy | 65 (6) |
| ÷65 kg | Stig Traavik | NJJK | 40 (2) |
| ÷71 kg | Olav Åse | Ippon | 60 (3) |
| ÷78 kg | Sven T. Beukes | Ippon | 65 (5) |
| ÷86 kg | Kurt Leere | Sarpsborg | 44 (5) |
| +86 kg | Per Magne Eide | Bergen | 35 (3) |
Den letteste damevektklassen, ÷48 kg, fikk aldri egen klassevinner i denne perioden, siden den alltid ble slått sammen med en eller flere høyere vektklasser (Judomagasinet nr. 1-1991).
Samme system, med åtte stevner i sesongen og de seks beste resultatene tellende, var fortsatt gjeldende i 1991. Etter fem avviklede stevner så stillingen slik ut i de fleste vektklasser:
Kvinner:
| Vektklasse | Navn | Klubb | Poeng |
|---|---|---|---|
| −48 kg | Siw Ulvehøj | Sandefjord | 43 |
| −52 kg | Marianne Weidemann | NJJK | 60 |
| −56 kg | Lene Bøe | Bergen | 21 |
| −61 kg | Liv Bue | Asker | 70 |
| −66 kg | Kirsti Harefallet | Kråkerøy | 60 |
| +66 kg | Anita Koop | Sandefjord | 40 |
Menn:
| Vektklasse | Navn | Klubb | Poeng |
|---|---|---|---|
| −56 kg | Tiberio Nicodemus | Gjøvik | 20 |
| −60 kg | Alexander Aamodt | Ippon | 85 |
| −65 kg | Anders Lie | MJC | 65 |
| −71 kg | Dag André Espeseth | Bergen | 41 |
| −78 kg | Sven Beukes | Ippon | 41 |
| −86 kg | Kurt Leere | Sarpsborg | 40 |
| −86 kg | Kay Otto Nilssen | Vennesla | 40 |
| −95 kg | Per Magne Eide | Bergen | 20 |
Dette var en mellomstilling, ikke sluttresultatet for sesongen, siden ytterligere tre stevner gjensto før de seks beste skulle telle med i det endelige regnskapet (Judomagasinet nr. 2-1991).
Vestkyst Cup 1992 regnes fortsatt som Norgescup-stevne, med resultater i de fleste klasser. Samme sesong feiret Blindern Cup sitt 92. stevne, søndag 16. februar.
Norgescupen i dag
Norgescupen arrangeres fortsatt hvert år, men er strammet inn til to kategorier: senior, damer og herrer, og ungdom U18, jenter og gutter. De yngre aldersklassene, som tidligere var en del av cupen, sokner nå i stedet til et eget konsept, Nasjonal Regionscup, for U11, U13, U15 og U18. Det er også helt i tråd med bestemmelsene og anbefalingene for barneidrett. Barn skal først og fremst konkurrere i nærmiljøet sitt.
NC-perioden følger kalenderåret. Det arrangeres inntil seks NC-stevner, inkludert Norgesmesterskapet individuelt, men de siste årene har det i praksis vært fire stevner pluss NM, slik det også var i 2024-sesongen.
Poengsystemet er langt enklere enn på 1970-tallet, og gir bare uttelling til topp tre-plasseringer:
- plass: 9 poeng
- plass: 6 poeng
- plass: 4poeng
En utøver må ha oppnådd NC-poeng minst tre ganger i løpet av sesongen for å bli offisiell sammenlagtvinner. Siden 2009 har NJF i tillegg premiert de tre beste klubbene sammenlagt, samt klubben med flest poeng i jente- og dameklassene. Poengberegningen skjer nå fortløpende på forbundets Smoothcomp-plattform, i stedet for på papirkort slik det var i 1978.
Cupen ble ytterligere forenklet fra og med 2026-sesongen, ifølge NJF selv, som en oppfølging av en tidligere ordning der god stevnedeltakelse i seg selv ga et eget glasstrofé.
Er du interessert i en oversikt over gjeldende resultater, finner du det på Smoothcomp.
Kilder
- Neraal, R. (1978). [Norgescup 78/79]. I Norsk Judo, nr. 1/1978, s. 12–13. Norges Judoforbund
- Norges Judoforbund. (1978). [Trønder Cup III – 78]. I Norsk Judo, nr. 1/1978, s. 9
- Norges Judoforbund. (1981). [Terminliste og Norges Cup]. I Norsk Judo, nr. 1/1981, s. 13
- Norges Judoforbund. (1983). [Resultatbørsen: Norges Cup 1982/83]. I Norsk Judo, nr. 5/6-1983, s. 20
- Norges Judoforbund. (1990). [Norges-Cup i ny utgave]. I Judomagasinet, nr. 1/1990, s. 16–17
- Norges Judoforbund. (2025). [Vinnere av Norgescupen 2024]. Judo.no
- Norges Judoforbund. (u.å.-a). [Nasjonal Regionscup 2026]. Judo.no
- Norges Judoforbund. (u.å.-b). [Norgescup]. Judo.no
- Norges Judoforbund. (u.å.-c). [Norgescup, emnearkiv]. Judo.no
Skriv en kommentar